Rentebeslutning november 2023
På møtet 1. november 2023 besluttet komiteen å holde styringsrenten uendret på 4,25 prosent.
Styringsrenten holdes uendret på 4,25 prosent
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har enstemmig besluttet å holde styringsrenten uendret på 4,25 prosent.
Arbeidsmarkedet er fortsatt stramt, men presset i norsk økonomi avtar. Prisveksten er klart over målet på 2 prosent. Konsumprisveksten har falt, men den underliggende inflasjonen er høy.
Vedvarende høy prisvekst har store kostnader for samfunnet. Jo lenger prisveksten holder seg høy, desto mer kostbart kan det bli å få prisveksten ned igjen senere. På den annen side ønsker ikke komiteen å sette opp renten mer enn det som er nødvendig for å få prisveksten tilbake til målet innen rimelig tid.
Pengepolitikken virker nå innstrammende på økonomien, og vi har ennå ikke sett de fulle virkningene av renteøkningene vi har bak oss. Komiteens vurdering er at renten trolig er nær det nivået som skal til for å få bukt med prisveksten. Det gjør at vi kan bruke litt mer tid til å vurdere om det er behov for å sette renten videre opp.
Trolig vil det være behov for å holde renten oppe en god stund fremover. Hvorvidt det blir nødvendig å heve renten videre, vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Siden Pengepolitisk rapport 3/23 har prisveksten falt mer enn ventet, og den økonomiske aktiviteten har vært noe lavere enn anslått. På den annen side kan svekkelsen av kronen bidra til å holde inflasjonen oppe.
– Slik vi nå vurderer utsiktene, vil styringsrenten trolig settes opp i desember. Frem mot møtet i desember vil komiteen få mer informasjon om prisutsiktene. Dersom vi blir sikrere på at den underliggende prisveksten er på vei ned, kan renten bli holdt i ro, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Det ble ikke utarbeidet nye prognoser til dette møtet. Pengepolitisk rapport 4/23 publiseres sammen med rentebeslutningen 14. desember 2023.
Rentesatser gjeldende fra 3. november 2023:
- Styringsrente: 4,25 %
- Døgnlånsrente: 5,25 %
- Reserverente: 3,25 %
Kontakt:
Pressetelefon: 21 49 09 30
E-post: presse@norges-bank.no
Høy rente en god stund
Sentralbanksjef Ida Wolden Baches innledning på pressekonferanse om rentebeslutningen 2. november 2023.
Figur: Styringsrenten holdes uendret på 4,25 prosent
I dag har Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet annonsert at styringsrenten holdes uendret på 4,25 prosent.
Norges Banks oppgave er å sikre lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling.
Prisveksten er klart over målet. Høy og variabel prisvekst har store kostnader – for den enkelte, for næringslivet og for samfunnet. Raske og uventede prisøkninger rammer særlig dem med lave inntekter og minst å gå på.
For å få prisveksten tilbake til målet har vi hevet renten mye de siste par årene. I september signaliserte komiteen at styringsrenten trolig ville bli satt opp én gang til, mest sannsynlig i desember. Prognosen vi la frem, indikerte en styringsrente som ville bli liggende rundt 4,5 prosent gjennom neste år. Til dette rentemøtet har vi ikke utarbeidet nye prognoser, men vi har vurdert ny informasjon opp mot anslagene fra september.
Figur: Prisveksten ute er på vei ned
Også i landene vi handler med, er prisveksten høy, men den er på vei ned. Siden i fjor vår har sentralbankene i mange land hevet rentene mye. Den siste tiden har flere holdt styringsrenten uendret, og slik markedsaktørene tolker utsiktene, er styringsrentene hos handelspartnerne våre nær toppen. Økte renter og høy prisvekst har dempet den økonomiske veksten ute, selv om aktiviteten i tredje kvartal var høyere enn vi hadde sett for oss.
Figur: Kronen har svekket seg
Kursen på norske kroner svekket seg mye i løpet av våren, før den styrket seg noe gjennom sommeren. I det siste har kronen igjen svekket seg og vært svakere enn vi la til grunn i september. Vi har ikke noe mål for kronekursen som vi styrer etter. Når vi er opptatt av utviklingen i kursen, er det fordi en svakere krone gjør at varene vi kjøper fra utlandet blir dyrere. Det kan gjøre at prisveksten her hjemme holder seg oppe selv om inflasjonen avtar ute.
Figur: Veksten i norsk økonomi er lav
I norsk økonomi er det nå lav vekst, og husholdningenes forbruk har falt den siste tiden. Aktiviteten i norsk økonomi har vært litt lavere enn vi så for oss ved vårt forrige rentemøte. Samtidig er det store forskjeller mellom næringene. Mens det er sterk vekst for bedrifter som leverer varer og tjenester til petroleumsvirksomheten, opplever bygge- og anleggsnæringen nedgang i aktiviteten. Det bygges få nye boliger. I bruktboligmarkedet er det mange boliger som ikke er blitt solgt, og boligprisene har falt.
Arbeidsmarkedet er fortsatt stramt. Arbeidsledigheten har holdt seg lav, som ventet. Men det lyses ut færre nye stillinger enn før, og det ser ut til at det er noen færre i jobb enn vi anslo i september.
Figur: Prisveksten har avtatt
Konsumprisveksten har avtatt den siste tiden, og i september var prisveksten lavere enn vi anslo ved forrige rentemøte. Energiprisene har falt mye, men også prisene på en rekke andre varer og tjenester var lavere enn ventet. Likevel er prisveksten fortsatt høy. Ser vi bort fra energiprisene, er inflasjonen nær 6 prosent. Energiprisene svinger mye, og fremtidsprisene indikerer at de vil øke igjen.
Når vi setter renten, må vi veie ulike hensyn. Strammer vi til for lite, kan prisene fortsette å stige raskt, blant annet fordi kronekursen kan bli svakere. Jo lenger prisveksten holder seg oppe, desto mer kostbart kan det bli å få den ned igjen senere. Men strammer vi til for mye, bremser vi økonomien mer enn nødvendig. Det ønsker vi å unngå.
Pengepolitikken virker nå innstrammende på økonomien, og vi har ennå ikke sett de fulle virkningene av renteøkningene vi har bak oss. Komiteens vurdering er at renten trolig er nær det nivået som skal til for å få bukt med prisveksten. Det gjør at vi kan vi bruke litt mer tid til å vurdere om det er behov for å sette renten videre opp.
Figur: Trolig hever vi styringsrenten i desember
Informasjonen vi har fått siden forrige rentemøte, trekker i litt ulike retninger for renteutsiktene. På den ene siden har prisveksten falt mer enn ventet, og den økonomiske aktiviteten har vært litt lavere enn anslått. På den annen side har kronen vært svakere enn ventet. Svekkelsen av kronen kan bidra til å holde inflasjonen oppe fremover.
Hvorvidt det vil bli nødvendig å heve renten videre, vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Slik vi nå vurderer utsiktene, vil styringsrenten trolig settes opp i desember. Frem mot møtet i desember vil komiteen få mer informasjon om prisutsiktene. Dersom vi blir sikrere på at den underliggende prisveksten er på vei ned, kan renten bli holdt i ro.
Trolig vil det være behov for å holde renten oppe en god stund fremover for å få prisveksten ned til målet. For dem som har lån, kommer de økte renteutgiftene på toppen av at mye har blitt dyrere. Vi vet at det er krevende for noen. Men ved å sørge for at prisveksten kommer ned, bidrar vi til at kjøpekraften igjen kan bedres, og til høy sysselsetting og en stabil utvikling i økonomien over tid.
Pengepolitiske vurderinger
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet besluttet på møtet 1. november å holde styringsrenten uendret på 4,25 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten trolig settes opp i desember. Frem mot møtet i desember vil komiteen få mer informasjon om prisutsiktene. Dersom vi blir sikrere på at den underliggende prisveksten er på vei ned, kan renten bli holdt i ro.
I Pengepolitisk rapport 3/23, som ble publisert 21. september, var komiteens vurdering at styringsrenten trolig ville settes opp en gang til, mest sannsynlig i desember. Prognosen indikerte en styringsrente som ville bli liggende rundt 4,5 prosent gjennom neste år. Arbeidsledigheten var anslått å øke noe, mens inflasjonen var ventet å avta og nærme seg målet på noe sikt.
Høyere langsiktige renter og svakere krone
Konsumprisveksten hos våre viktigste handelspartnere har avtatt videre de siste månedene. Den underliggende prisveksten har også falt. Oljeprisen har falt siden september, mens gassprisen har steget. Den økonomiske veksten hos våre handelspartnere ser ut til å ha vært litt sterkere i tredje kvartal enn anslått. Krigen mellom Israel og Hamas bidrar til usikkerhet om de økonomiske utsiktene.
Mange sentralbanker fremhever at pengepolitikken virker innstrammende på økonomien. Markedsaktørenes forventninger til styringsrentene ute har falt noe på kort sikt, men har steget videre på noe lengre sikt. Hos våre viktigste handelspartnere er det forventninger om at styringsrentene nå er nær toppen. Styringsrenteforventningene her hjemme har falt litt siden september.
Finansielle forhold internasjonalt har strammet seg til ytterligere siden september. Langsiktige renter har økt videre, særlig i USA. Internasjonale aksjeindekser har falt, og kredittpåslagene på foretaksobligasjoner har økt. Kronen har svekket seg og er svakere enn anslått.
Presset i norsk økonomi avtar
Det er lav vekst i norsk økonomi. BNP for Fastlands-Norge var i august litt lavere enn anslått i september. Det var spesielt aktiviteten i privat tjenesteyting som var svakere enn ventet. Varehandelsindeksen og tall for korttransaksjoner kan tyde på at husholdningenes konsum har falt den siste tiden. Det bygges få nye boliger. I bruktboligmarkedet har boligprisene falt litt, og antall usolgte boliger har steget. I forslaget til statsbudsjett for 2024 legger regjeringen opp til en offentlig pengebruk om lag som det vi la til grunn i september.
Arbeidsmarkedet er fortsatt stramt, men det lyses ut færre stillinger enn før, og sysselsettingen ser ut til å ha vært lavere enn ventet. Den registrerte arbeidsledigheten var uendret på 1,9 prosent i september, som anslått.
Lavere konsumprisvekst
Energiprisene har kommet ned fra de høye nivåene i fjor og har bidratt til å dempe veksten i den samlede konsumprisindeksen (KPI). I september falt elektrisitetsprisene mer enn lagt til grunn og bidro til at tolvmånedersveksten i KPI avtok til 3,3 prosent, som var lavere enn anslått. Fremtidsprisene på energivarene som inngår i KPI, er litt lavere enn i september, men indikerer at energiprisene vil stige igjen.
Gjennomsnittet av ulike indikatorer for underliggende inflasjon falt også fra august til september. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var 5,7 prosent i september, som var lavere enn anslått. Både prisene på importerte konsumvarer og prisene på varer og tjenester produsert i Norge var lavere enn ventet.
Uendret styringsrente
Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.
Arbeidsmarkedet er fortsatt stramt, men presset i norsk økonomi avtar. Prisveksten er klart over målet. Konsumprisveksten har falt, men den underliggende inflasjonen er høy.
Vedvarende høy prisvekst har store kostnader for samfunnet. Jo lenger prisveksten holder seg høy, desto mer kostbart kan det bli å få prisveksten ned igjen senere. På den annen side ønsker ikke komiteen å sette opp renten mer enn det som er nødvendig for å få prisveksten tilbake til målet innen rimelig tid.
Pengepolitikken virker nå innstrammende på økonomien, og vi har ennå ikke sett de fulle virkningene av renteøkningene vi har bak oss. Komiteens vurdering er at renten trolig er nær det nivået som skal til for å få bukt med prisveksten. Det gjør at vi kan bruke litt mer tid til å vurdere om det er behov for å sette renten videre opp.
Trolig vil det være behov for å holde renten oppe en god stund fremover. Hvorvidt det blir nødvendig å heve renten videre, vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Siden forrige rapport har prisveksten falt mer enn ventet, og den økonomiske aktiviteten har vært noe lavere enn anslått. På den annen side kan svekkelsen av kronen bidra til å holde inflasjonen oppe.
Komiteen besluttet enstemmig å holde styringsrenten uendret på 4,25 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten trolig settes opp i desember. Frem mot møtet i desember vil komiteen få mer informasjon om prisutsiktene. Dersom vi blir sikrere på at den underliggende prisveksten er på vei ned, kan renten bli holdt i ro.
Ida Wolden Bache
Pål Longva
Øystein Børsum
Ingvild Almås
Jeanette Fjære-Lindkjenn
1. november 2023