Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet vedtok på møtet 22. mars å sette styringsrenten opp fra 2,75 til 3 prosent. Det er stor usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen, men slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp i mai.

Bedre vekstutsikter internasjonalt

Konsumprisveksten hos våre viktigste handelspartnere har avtatt noe de siste månedene, men er fortsatt høy. Gass- og kraftprisene har falt markert, og fremtidsprisene ligger lavere enn i desember. Nedgangen i energiprisene har bidratt til å dempe konsumprisveksten, og i noen land har også den underliggende prisveksten avtatt litt. Prisene på å frakte varer mellom land har avtatt videre og er nær nivåene fra før pandemien.

Den økonomiske aktiviteten hos handelspartnerne avtok litt i fjerde kvartal i fjor. Høy konsumprisvekst og stigende renter svekker kjøpekraften for husholdningene og demper aktiviteten. Samtidig vil lavere gass- og kraftpriser løfte aktiviteten i år, særlig i euroområdet. Fjerning av smitteverntiltakene i Kina vil også bidra til høyere aktivitet internasjonalt. Vi venter at BNP-veksten hos våre handelspartnere blir lav i år, men noe høyere enn tidligere lagt til grunn. Arbeidsmarkedene er stramme, og lønnsveksten er høy i mange land. Det kan bidra til å holde den underliggende prisveksten oppe.

Høy inflasjon har ført til at sentralbankene hos flere av våre handelspartnere har hevet styringsrentene til de høyeste nivåene siden finanskrisen i 2008. De siste ukene har problemer i enkelte banker i USA og Sveits ført til store bevegelser i internasjonale finansmarkeder. Det har vært en nedgang i internasjonale aksjeindekser og oljeprisen, og styringsrenteforventningene både ute og hjemme har falt mye. Markedsaktørenes forventninger til styringsrentene hos våre viktigste handelspartnere er samlet likevel noe høyere enn i desember.

Betydelig svakere krone

Det siste året har rentene ute steget mer enn i Norge. Sammen med økt uro i finansmarkedene den siste tiden har det trolig bidratt til at kursen på norske kroner har svekket seg, og kronen er nå betydelig svakere enn anslått i forrige rapport. Risikopåslagene i pengemarkedet og i obligasjonsmarkedet har økt litt de siste ukene. God lønnsomhet, kapitaldekning og likviditet gjør at norske banker har god evne til å tåle tap og markedsuro. Kredittverdige husholdninger og foretak synes å ha god tilgang på kreditt. Rentene på lån til foretak har økt litt siden desember, og oppgangen i boliglånsrentene har vært om lag som ventet.

Bedre vekstutsikter også for norsk økonomi

Det er høy aktivitet i norsk økonomi. BNP for Fastlands-Norge økte videre i fjerde kvartal i fjor og var i januar høyere enn anslått. På slutten av fjoråret bidro kjøp av biler til en markert oppgang i husholdningenes konsum. Oppgangen har sammenheng med en fremskynding av kjøp som følge av varslede avgiftsendringer fra og med 2023. Lavt bilsalg så langt i år ventes å bidra til at den økonomiske aktiviteten faller litt i første kvartal.

Arbeidsmarkedet er stramt. Sysselsettingen har steget videre og har vært høyere enn anslått. Arbeidsledigheten har holdt seg lav. Samtidig synes knappheten på arbeidskraft å ha avtatt. Andelen bedrifter i vårt regionale nettverk som rapporterte at mangel på arbeidskraft begrenser produksjonen, falt videre i første kvartal.

Bedriftene i Regionalt nettverk melder om litt bedre utsikter enn de gjorde mot slutten av fjoråret og venter nå at aktiviteten vil være stabil frem mot sommeren. Bedriftene melder også om litt bedre lønnsomhet. Det er store forskjeller mellom næringene. Oljeleverandørene venter kraftig oppgang i aktiviteten som følge av høye investeringer i petroleumsnæringen, mens bygge- og anleggsnæringen venter fall i produksjonen blant annet som følge av svakt nyboligsalg. I bruktboligmarkedet har prisene vært høyere enn ventet, og antall usolgte boliger har avtatt. Vi venter likevel at boligprisene faller litt fremover.

Det er utsikter til at veksten i norsk økonomi vil avta i 2023, men at aktiviteten vil være høyere enn anslått i forrige rapport. Vi venter at høye petroleumsinvesteringer og økt eksport vil bidra til å holde aktiviteten oppe, mens en betydelig nedgang i husholdningenes disponible realinntekt trolig vil gi et fall i konsumet i år. Spareraten falt markert mot slutten av fjoråret, og våre anslag innebærer at husholdningene fortsetter å tære på oppsparte midler i år. Etter hvert venter vi at høyere reallønnsvekst vil bidra til at konsumet tar seg opp igjen. Store investeringer knyttet til klimaomstilling ventes også å løfte aktiviteten lenger frem.

Utsikter til at prisveksten holder seg høy lenger

Prisveksten her hjemme er høy og klart over målet på 2 prosent. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) har avtatt litt siden i høst og var 6,3 prosent i februar. Det var lavere enn anslått i forrige rapport. Indikatorer for underliggende inflasjon har steget litt siden forrige rapport. Tolvmånedersveksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var 5,9 prosent i februar. Det var som anslått. Prisene har steget mye på mange varer, og den siste tiden har også høyere priser på tjenester i økende grad bidratt til å holde inflasjonen oppe.

Forventningene til fremtidig prisvekst har økt det siste året, ifølge Norges Banks forventningsundersøkelse. De langsiktige forventningene er noe over 2 prosent.

Lønnsveksten i 2022 økte til 4,3 prosent og var høyere enn anslått. Oppgangen i lønnsveksten må blant annet sees i sammenheng med et stramt arbeidsmarked. Samtidig har lønnsforventningene for 2023 økt, og partene i arbeidslivet venter at lønnsveksten blir høyere i år enn i fjor. Vi anslår nå årslønnsveksten i 2023 til 5,1 prosent, som er høyere enn i forrige rapport.

Fremover venter vi at lavere energipriser vil dempe konsumprisveksten, mens svekkelsen av kronekursen vi har bak oss og høyere lønnsvekst vil bidra til at den underliggende prisveksten holder seg oppe lenger.

Renten heves til 3 prosent

Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Komiteens vurdering er at det er behov for en høyere rente for å dempe inflasjonen. Prisveksten er klart over målet. Veksten i norsk økonomi er i ferd med å avta, men aktiviteten er fortsatt høy. Arbeidsmarkedet er stramt, og lønnsveksten er på vei opp.

Siden forrige rapport har energiprisene falt mye, og konsumprisveksten har vært lavere enn ventet. På den annen side har arbeidsledigheten vært litt lavere enn anslått, og omslaget i norsk økonomi ser ut til å bli mindre markert enn vi så for oss i desember. Høyere lønnsvekst og en svakere krone enn tidligere anslått vil bidra til å løfte prisveksten fremover. Komiteen mener derfor det er behov for å øke renten noe mer fremover enn tidligere anslått for å bringe inflasjonen ned til målet.

Prognosen for styringsrenten er oppjustert fra forrige rapport og indikerer en styringsrente som øker til rundt 3,5 prosent i sommer. Inflasjonen anslås å avta og nærme seg målet på noe sikt. Kapasitetsutnyttingen ventes å avta og være noe under et normalt nivå de neste årene. Arbeidsledigheten vil trolig øke noe, men fra et lavt nivå.

Det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen. I diskusjonen av risikobildet var komiteen opptatt av at det er stor usikkerhet om hvordan uroen i finansmarkedene vil påvirke finansielle forhold og utsiktene for norsk økonomi. Det er også usikkerhet om den videre utviklingen i kronekursen og hvordan den høye prisveksten i seg selv vil påvirke lønns- og prisveksten fremover. Samtidig har vi ennå ikke sett de fulle effektene av de renteøkningene vi har bak oss. Det er usikkerhet om hvor mye husholdningene vil stramme inn forbruket fremover som følge av høy prisvekst og høyere renter.

Dersom kronen blir svakere enn lagt til grunn eller presset i økonomien vedvarer, kan det bli behov for en høyere rente enn vi nå anslår for å få inflasjonen ned mot målet. Dersom inflasjonen avtar raskere eller arbeidsledigheten blir høyere enn ventet, kan renten bli lavere enn anslått.

Komiteen vedtok enstemmig å sette styringsrenten opp med 0,25 prosentenheter til 3 prosent på møtet 22. mars. Det er stor usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen, men slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp i mai.

 

Ida Wolden Bache
Pål Longva
Øystein Børsum
Ingvild Almås
Jeanette Fjære-Lindkjenn

 

22. mars 2023