Rentebeslutning mai 2023
På møtet 3. mai 2023 besluttet komiteen å heve styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 3,25 prosent.
Styringsrenten settes opp til 3,25 prosent
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har enstemmig besluttet å heve styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 3,25 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp i juni.
Komiteens vurdering er at det er behov for en høyere rente for å dempe inflasjonen. Prisveksten er høy og klart over målet på 2 prosent. Veksten i norsk økonomi har avtatt, men aktiviteten er fortsatt høy. Arbeidsmarkedet er stramt, og lønnsveksten ser ut til å bli høyere enn i fjor.
Det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Siden Pengepolitisk rapport 1/23 har den økonomiske aktiviteten vært om lag som ventet. Den underliggende prisveksten har vært som anslått. Oppgangen i lønnsveksten og svekkelsen av kronen vil bidra til å holde prisveksten oppe fremover.
– Dersom kronen holder seg svakere enn lagt til grunn eller presset i økonomien vedvarer, kan det bli nødvendig med en høyere rente enn vi tidligere har sett for oss, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Rentesatser gjeldende fra 5. mai 2023:
- Styringsrente: 3,25 %
- D-lånsrente: 4,25 %
- Reserverente: 2,25 %
Kontakt:
Pressetelefon: 21 49 09 30
E-post: presse@norges-bank.no
Vi hever renten for å få prisveksten ned
Sentralbanksjef Ida Wolden Baches innledning på pressekonferanse om rentebeslutningen 4. mai 2023.
Figur 1: Renten heves med 0,25 prosentenheter
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har besluttet å heve styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 3,25 prosent.
Norges Banks oppgave er å sikre lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling.
Figur 2: Inflasjonen er for høy
Nå er inflasjonen klart over målet. I mars var konsumprisene 6,5 prosent høyere enn ett år tidligere. Høye energipriser er én viktig årsak til den høye prisveksten, men også prisene på andre varer og tjenester har steget raskt.
Prisstabilitet er viktig for at økonomien skal fungere godt. Vi setter renten med sikte på å få prisveksten tilbake til 2 prosent. Samtidig vil vi unngå at vi bremser veksten i økonomien mer enn det som er nødvendig for å få bukt med inflasjonen. Vi har ennå ikke sett de fulle effektene av de renteøkningene vi har bak oss.
Prognosen vår i mars indikerte en styringsrente som øker til rundt 3,5 prosent i sommer. Til dette rentemøtet har vi ikke utarbeidet nye prognoser, men vi har vurdert ny informasjon opp mot anslagene vi la frem i mars.
Figur 3: Prisveksten har avtatt internasjonalt
Også hos våre handelspartnere er prisveksten høy, men i mange land har den avtatt de siste månedene. Prisene på gass og kraft har kommet ned fra de svært høye nivåene i fjor.
Problemer i enkelte banker i USA og Sveits førte til store bevegelser i finansmarkedene i mars. Internasjonale aksjeindekser har steget siden forrige rapport, og risikopåslagene i obligasjonsmarkedene har falt. I USA og Europa ser det ut til at det er blitt litt vanskeligere for husholdninger og bedrifter å få lån.
Figur 4: Kronen har svekket seg
Den høye inflasjonen har gjort at sentralbankene i mange land har hevet styringsrentene raskt, og mer enn i Norge. Den norske kronen har svekket seg de siste månedene og er nå på sitt svakeste siden utbruddet av koronapandemien våren 2020. Kronen er svakere enn vi anslo i mars.
Figur 5: Arbeidsledigheten er fortsatt lav
Det er høy aktivitet i norsk økonomi. Husholdningenes forbruk har fortsatt å øke til tross for høy prisvekst og økte renter. En høy andel av befolkningen er i jobb, og sysselsettingen har steget videre så langt i år. Arbeidsmarkedet er stramt. I det siste har likevel den økonomiske veksten avtatt. Arbeidsledigheten økte litt i april, og det lyses ut færre stillinger enn før.
Det stramme arbeidsmarkedet har bidratt til at lønnsveksten har tatt seg opp. Lønnsveksten i fjor ble den høyeste siden 2011, og det ser ut til at den øker videre i år. Utfallet av lønnsoppgjøret så langt kan tyde på at årslønnsveksten vil bli litt høyere enn vi anslo i mars.
Høyere lønnsvekst gir økte kostnader for bedriftene og kan gi høyere priser på det vi produserer i Norge. Svekkelsen av kronen gjør at varer vi importerer, blir dyrere fremover.
Figur 6: Trolig hever vi renten igjen i juni
Komiteens vurdering er at det er behov for en høyere rente for å dempe inflasjonen.
Siden vi la frem prognoser i mars, har den økonomiske aktiviteten samlet sett vært om lag som ventet. Ser vi bort fra energiprisene, har også utviklingen i konsumprisene vært som anslått. Oppgangen i lønnsveksten og svekkelsen av kronen vil bidra til å holde prisveksten oppe fremover. Dersom kronen holder seg svakere enn lagt til grunn eller presset i økonomien vedvarer, kan det bli nødvendig med en høyere rente enn vi tidligere har sett for oss.
Det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen, men mest sannsynlig hever vi renten igjen i juni. Da legger vi også frem oppdaterte prognoser for norsk økonomi.
26:45
Pressekonferanse i forbindelse med rentebeslutning 4. mai 2023
Pengepolitiske vurderinger
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet besluttet på møtet 3. mai å sette styringsrenten opp fra 3 til 3,25 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp i juni.
I Pengepolitisk rapport 1/23, som ble publisert 23. mars, var komiteens vurdering at styringsrenten mest sannsynlig ville bli satt videre opp i mai. Prognosen for styringsrenten indikerte en styringsrente som øker til rundt 3,5 prosent i sommer. Det var utsikter til at inflasjonen ville avta og nærme seg målet på noe sikt. Arbeidsledigheten var anslått å øke noe, men fra et lavt nivå.
Høyere styringsrenteforventninger og svakere krone
Konsumprisveksten hos våre viktigste handelspartnere har avtatt videre, men er fortsatt høy. Den underliggende prisveksten har endret seg lite. Fremtidsprisene på olje, gass og kraft har steget noe siden mars. Den økonomiske aktiviteten hos handelspartnerne ser ut til å ha vært litt høyere i første kvartal enn anslått i forrige rapport. I flere land har aktivitetsindikatorer for tjenestesektoren økt de siste månedene.
Problemer i enkelte banker i USA og Sveits førte til store bevegelser i finansmarkedene i mars. Internasjonale aksjeindekser har steget siden forrige rapport, og risikopåslagene i obligasjonsmarkedene har falt. I USA og Europa ser det ut til at bankene har strammet inn kredittpraksisen overfor husholdninger og foretak. Sentralbankene hos flere av våre handelspartnere har hevet styringsrenten videre og signaliserer at rentene trolig skal noe videre opp. Forventningene til styringsrentene både ute og hjemme, slik de måles i markedet, har steget. Den norske kronen har svekket seg og er svakere enn anslått.
Importveid valutakursindeks, I-44
Kilde: Refinitiv Datastream og Norges Bank
Veksten i norsk økonomi har avtatt som ventet
Veksten i norsk økonomi har avtatt de siste månedene, og BNP for Fastlands-Norge var i februar om lag som anslått i forrige rapport. Husholdningenes konsum har steget og har vært litt høyere enn ventet. I markedet for bruktboliger har antall usolgte boliger avtatt, og boligprisene var høyere enn ventet i mars. Salget av nye boliger har falt ytterligere, og igangsettingen av nye boliger er på et lavt nivå.
Arbeidsmarkedet er fortsatt stramt. Den registrerte arbeidsledigheten økte som ventet fra 1,7 prosent i mars til 1,8 prosent i april, mens sysselsettingen ser ut til å være noe høyere enn anslått i forrige rapport. Antall nye ledige stillinger har avtatt.
I lønnsoppgjøret mellom LO og NHO og i flere av de andre oppgjørene som er i havn, er det enighet om en ramme for lønnsveksten på 5,2 prosent i år. I kommunesektoren ble rammen for lønnsveksten 5,4 prosent. Samlet kan det tyde på at årslønnsveksten vil bli litt høyere enn anslått i forrige rapport.
BNP for Fastlands-Norge. Sesongjustert. Indeks. Februar 2020 = 100
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Underliggende prisvekst som anslått
Inflasjonen er høy. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) steg litt i mars til 6,5 prosent. Det var høyere enn anslått, og må ses i sammenheng med at prisveksten på energivarer har vært høyere enn ventet. Tolvmånedersveksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer økte til 6,2 prosent i mars og var som anslått. Andre indikatorer for underliggende inflasjon økte også. Prisveksten på importerte varer var høyere enn ventet, mens prisveksten på varer og tjenester produsert i Norge var lavere enn anslått.
Konsumpriser. Tolvmånedersvekst. Prosent
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Styringsrenten heves til 3,25 prosent
Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.
Komiteens vurdering er at det er behov for en høyere rente for å dempe inflasjonen. Prisveksten er høy og klart over målet. Veksten i norsk økonomi har avtatt, men aktiviteten er fortsatt høy. Arbeidsmarkedet er stramt, og lønnsveksten ser ut til å bli høyere enn i fjor.
Det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Siden forrige rapport har den økonomiske aktiviteten vært om lag som ventet. Den underliggende prisveksten har vært som anslått. Oppgangen i lønnsveksten og svekkelsen av kronen vil bidra til å holde prisveksten oppe fremover. Dersom kronen holder seg svakere enn lagt til grunn eller presset i økonomien vedvarer, kan det bli nødvendig med en høyere rente enn vi tidligere har sett for oss.
Komiteen besluttet enstemmig å sette styringsrenten opp med 0,25 prosentenheter til 3,25 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp i juni.
Ida Wolden Bache
Pål Longva
Øystein Børsum
Ingvild Almås
Jeanette Fjære-Lindkjenn
3. mai 2023