Rentebeslutning januar 2023
På møtet 18. januar 2023 besluttet komiteen å holde styringsrenten uendret på 2,75 prosent.
Styringsrenten holdes uendret på 2,75 prosent
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har enstemmig vedtatt å holde styringsrenten uendret på 2,75 prosent.
Konsumprisene har steget mye, og prisveksten er klart over målet. Det er høy aktivitet i norsk økonomi, og arbeidsmarkedet er stramt. Høy prisvekst og økte renter svekker husholdningenes kjøpekraft, og mange bedrifter venter fall i aktiviteten fremover.
Slik komiteen nå vurderer utsiktene vil det være behov for å øke renten noe videre for å bringe inflasjonen ned mot målet. Siden Pengepolitisk rapport 4/22 ser arbeidsmarkedet ut til å ha vært litt strammere enn anslått. Fortsatt høyt press i norsk økonomi kan bidra til å holde prisveksten oppe. Det kunne tilsi å øke renten på dette møtet. På den annen side er det utsikter til lavere energipriser enn tidligere lagt til grunn, og de internasjonale prisimpulsene ser ut til å avta. Renten er hevet mye på kort tid, og pengepolitikken har begynt å virke innstrammende på økonomien. Det kan tilsi å gå mer gradvis frem i rentesettingen.
Utsiktene for norsk økonomi er mer usikre enn normalt.
– Det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Mest sannsynlig hever vi renten i mars, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Rentesatser gjeldende fra 20. januar 2023:
- Styringsrente: 2,75 %
- D-lånsrente: 3,75 %
- Reserverente: 1,75 %
Kontakt:
Pressetelefon: 21 49 09 30
E-post: presse@norges-bank.no
13:39
Pressekonferanse i forbindelse med rentebeslutning januar 2023 kl 10.30
Renten holdes uendret nå
Sentralbanksjef Ida Wolden Baches innledning på pressekonferanse om rentebeslutningen 19. januar 2023.
Figur 1: Renten holdes uendret nå
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har enstemmig vedtatt å holde styringsrenten uendret på 2,75 prosent.
Norges Bank har som oppgave å sikre lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling.
Prisstabilitet er viktig for at økonomien skal fungere godt. Når prisene øker raskt og uventet, rammer det særlig dem som har lite å gå på. Å sikre lav og stabil inflasjon er det viktigste bidraget pengepolitikken kan gi for å fremme høy sysselsetting over tid.
Figur 2: Prisveksten er for høy
I løpet av fjoråret skjøt prisveksten fart både internasjonalt og i Norge, og siden i fjor vår har vi hevet renten raskt.
Målet med renteøkningene er å få prisveksten ned. Samtidig vil vi unngå at vi bremser veksten i økonomien mer enn det som er nødvendig for å få bukt med inflasjonen.
Inflasjonen er nå om lag 6 prosent og klart over inflasjonsmålet. Den årlige veksten i konsumprisindeksen har avtatt noe fra de svært høye nivåene i høst, men ser vi bort fra energiprisene, har inflasjonen vært nokså stabil de siste månedene. Prisutviklingen har vært i tråd med hva vi ventet da vi la frem prognoser i desember.
Figur 3: Arbeidsledigheten har holdt seg lav
Aktiviteten i norsk økonomi er høy, og arbeidsledigheten er fremdeles svært lav. Samtidig svekker høy prisvekst og økte renter husholdningenes kjøpekraft, og mange bedrifter venter fall i aktiviteten fremover.
Slik komiteen nå vurderer utsiktene, vil det være behov for å øke renten noe videre for å bringe inflasjonen ned mot målet.
Arbeidsmarkedet ser ut til å ha vært litt strammere enn vi anslo i desember. Fortsatt høyt press i norsk økonomi kan bidra til å holde prisveksten oppe. Det kunne tilsi å øke renten på dette møtet.
På den annen side er det utsikter til at energiprisene blir lavere fremover enn vi så for oss i desember, og det er tegn til at prisveksten har nådd toppen i flere av landene vi handler med. Renten er hevet mye på kort tid, og pengepolitikken har begynt å virke innstrammende på økonomien. Det kan tilsi å gå mer gradvis frem i rentesettingen. Derfor valgte vi å holde renten uendret på dette møtet.
Figur 4: Trolig hever vi renten videre i mars
Det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Det er større usikkerhet om utsiktene enn normalt, men mest sannsynlig hever vi renten i mars. Da legger vi også frem årets første pengepolitiske rapport med nye prognoser for norsk økonomi.
Komiteen har også fattet beslutning om motsyklisk kapitalbuffer og enstemmig vedtatt å opprettholde kravet på 2,5 prosent med virkning fra 31. mars 2023.
Pengepolitiske vurderinger
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har besluttet å holde styringsrenten uendret på 2,75 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes opp i mars.
I Pengepolitisk rapport 4/22, som ble publisert 15. desember, var komiteens vurdering at styringsrenten mest sannsynlig ville bli satt videre opp i første kvartal 2023. Prognosen for styringsrenten indikerte en styringsrente som ligger rundt 3 prosent i år. Det var utsikter til at inflasjonen ville avta og nærme seg målet på noe sikt. Arbeidsledigheten var anslått å øke noe, men fra et lavt nivå.
Avtakende prisimpulser internasjonalt
Etter en periode med betydelig oppgang i konsumprisene internasjonalt er det nå tegn til at prisveksten har nådd toppen i mange land. Kraft- og gassprisene har falt mye, og fremtidsprisene er klart lavere enn lagt til grunn i forrige rapport. Prisen på å frakte varer mellom land har avtatt ytterligere og nærmer seg nivåene fra før pandemien.
Øre/kWh
Kilde: Refinitiv Datastream
Høy prisvekst og økte renter har bidratt til å dempe den økonomiske veksten hos handelspartnerne. Den økonomiske aktiviteten ser ut til å ha vært noe høyere enn anslått i forrige rapport. Lavere energipriser reduserer kostnadene til husholdninger og bedrifter og kan bidra til å dempe fallet i aktiviteten i Europa fremover. I Kina er de fleste smitteverntiltakene nå fjernet, og det er usikkerhet om hvordan dette vil påvirke verdensøkonomien på kort sikt.
Sentralbankene hos flere av våre handelspartnere hevet styringsrentene videre i desember. Forventningene til styringsrentene, slik de måles i markedet, er lite endret, men har steget litt i euroområdet. I Norge har renteforventningene steget litt på kort sikt. Den norske kronen har vært noe svakere enn anslått i desemberrapporten.
Styringsrenter og beregnede terminrenter. Prosent. 17. januar 2023 (heltrukken linje) og PPR 4/22 (stiplet linje)
Kilder: Bloomberg, Refinitiv Datastream og Norges Bank
Høyere aktivitet enn ventet i norsk økonomi
Aktiviteten i norsk økonomi fortsatte å øke mot slutten av fjoråret, og BNP for Fastlands-Norge var høyere i november enn anslått i forrige rapport. Husholdningenes konsum bidro til å løfte veksten og har vært høyere enn ventet. Det er særlig kjøp av biler som har bidratt til at konsumet har økt. Antall førstegangsregistrerte biler var svært høyt mot slutten av fjoråret, men ser ut til å ha falt betydelig etter årsskiftet. Boligprisene var høyere enn ventet i desember, men det er fortsatt mange usolgte bruktboliger, og salget av nye boliger har falt videre.
BNP for Fastlands-Norge. Sesongjustert. Indeks. Februar 2020 = 100
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Arbeidsmarkedet er fremdeles stramt. Den registrerte arbeidsledigheten holdt seg på 1,6 prosent i desember, mens sysselsettingen har steget litt. Trenden i nye ledige stillinger har avtatt videre.
Registrerte helt ledige som andel av arbeidsstyrken. Sesongjustert. Prosent
Kilder: NAV og Norges Bank
Prisveksten om lag som anslått
Inflasjonen er høy. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) har avtatt den siste tiden og var 5,9 prosent i desember. Lavere vekst i prisene på energivarer har bidratt til fallet i KPI-veksten. Tolvmånedersveksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer økte til 5,8 prosent i desember. Andre indikatorer for underliggende prisvekst steg litt i desember. Veksten i konsumprisene har vært om lag som anslått.
Konsumpriser. Tolvmånedersvekst. Prosent
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Renten økes trolig videre i mars
Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.
Konsumprisene har steget mye, og prisveksten er klart over målet. Det er høy aktivitet i norsk økonomi, og arbeidsmarkedet er stramt. Høy prisvekst og økte renter svekker husholdningenes kjøpekraft, og mange bedrifter venter fall i aktiviteten fremover.
Slik komiteen nå vurderer utsiktene vil det være behov for å øke renten noe videre for å bringe inflasjonen ned mot målet. Siden forrige rapport ser arbeidsmarkedet ut til å ha vært litt strammere enn anslått. Fortsatt høyt press i norsk økonomi kan bidra til å holde prisveksten oppe. Det kunne tilsi å øke renten på dette møtet. På den annen side er det utsikter til lavere energipriser enn tidligere lagt til grunn, og de internasjonale prisimpulsene ser ut til å avta. Renten er hevet mye på kort tid, og pengepolitikken har begynt å virke innstrammende på økonomien. Det kan tilsi å gå mer gradvis frem i rentesettingen.
Utsiktene for norsk økonomi er mer usikre enn normalt. Det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Dersom presset i økonomien vedvarer, og det blir utsikter til at inflasjonen holder seg høy lenger enn anslått, kan det bli behov for en høyere rente enn vi tidligere så for oss. Dersom inflasjonen avtar raskere eller arbeidsledigheten blir høyere enn ventet, kan renten bli lavere enn vi så for oss i desember.
Komiteen vedtok enstemmig å holde styringsrenten uendret på 2,75 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes opp i mars.
Ida Wolden Bache
Pål Longva
Øystein Børsum
Ingvild Almås
Jeanette Fjære-Lindkjenn
18. januar 2023
Motsyklisk kapitalbuffer uendret
Kravet til motsyklisk kapitalbuffer ble i fjor besluttet økt til 2,5 prosent med virkning fra 31. mars 2023. På møtet 18. januar vedtok Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet å opprettholde dette kravet.
Motsyklisk kapitalbuffer skal bidra til å gjøre bankene mer solide og dempe risikoen for at bankene forsterker et tilbakeslag i økonomien. Ved et tilbakeslag som gir eller vil kunne gi klart redusert tilgang på kreditt, bør kravet til motsyklisk kapitalbuffer settes ned.
Det er høy aktivitet i norsk økonomi, og arbeidsmarkedet er stramt. Høy prisvekst og økte renter svekker husholdningenes kjøpekraft, og mange bedrifter venter fall i aktiviteten fremover. Utsiktene for norsk økonomi er mer usikre enn normalt.
Eiendomspriser har økt mye de siste årene, og mange husholdninger har høy gjeld. Dette er sårbarheter som vil kunne forsterke et tilbakeslag i økonomien. Boligprisene falt gjennom høsten i fjor. Det har bidratt til å dempe kredittveksten til husholdningene. I markedet for næringseiendom har salgsprisene falt siden i fjor sommer som følge av økt avkastningskrav. Prisfallet dempes av økte leiepriser.
Kredittverdige husholdninger og foretak synes å ha god tilgang på kreditt, selv om det er noen tegn til at bankene strammer inn på sin kredittpraksis. I obligasjonsmarkedet steg risikopåslagene på nye utstedelser til foretak markert i fjor, særlig for næringseiendomsforetak.
Norske banker oppfyller kapitalkravene og har god lønnsomhet. Analyser i Finansiell stabilitet 2022 viser at bankene er robuste og at de kan møte tap og opprettholde utlån ved et kraftig tilbakeslag i økonomien. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent bidrar til dette.
Komiteen vedtok enstemmig å opprettholde kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent.
Ida Wolden Bache
Pål Longva
Øystein Børsum
Ingvild Almås
Jeanette Fjære-Lindkjenn
18. januar 2023
Norges Bank fastsetter kravet til motsyklisk kapitalbuffer hvert kvartal. Fra i år offentliggjøres kravet sammen med rentebeslutningen i januar og august, og sammen med rapporten Finansiell stabilitet i mai og november. Den neste beslutningen om motsyklisk kapitalbuffer publiseres 10. mai, sammen med rapporten Finansiell stabilitet 2023-1.