Rentebeslutning desember 2023
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet besluttet på møtet 13. desember å sette styringsrenten opp fra 4,25 til 4,5 prosent.
Styringsrenten settes opp til 4,5 prosent
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet besluttet på møtet 13. desember å sette styringsrenten opp fra 4,25 til 4,5 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten trolig holdes på dette nivået en god stund fremover.
- Vi ser at økonomien kjøler seg ned, men prisveksten er fortsatt for høy. En økning i renten nå reduserer faren for at prisveksten holder seg høy lenge. Trolig holder vi styringsrenten på 4,5 prosent en god stund fremover, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Prisveksten har vært noe lavere enn ventet, men er fortsatt klart over målet på 2 prosent. Samtidig har bedriftenes kostnader økt mye de siste årene, og det er utsikter til at lønnsveksten holder seg høy. Kronen har svekket seg videre. Det vil holde prisveksten oppe fremover selv om prisimpulsene fra utlandet avtar. Sysselsettingen er høy, og arbeidsledigheten er fortsatt lav.
Renten er trolig nær det nivået som skal til for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid. Komiteen er opptatt av å balansere risikoen for å stramme til for mye mot risikoen for å stramme til for lite. Økonomien kjøler seg nå ned, og vi har ennå ikke sett de fulle virkningene av renteøkningene vi har bak oss. På den annen side er prisveksten høy, og svekkelsen av kronen gjør det mer krevende å få prisveksten ned. En økning i renten nå vil redusere risikoen for at prisveksten holder seg høy lenge.
Komiteens vurdering er at det trolig vil være behov for å holde renten oppe en god stund fremover for å få prisveksten tilbake til målet innen rimelig tid. Etter hvert som prisveksten kommer ned og forholdene i økonomien tilsier det, kan vi begynne å sette renten ned igjen.
Sammenliknet med forrige pengepolitiske rapport er prognosen for styringsrenten lite endret den nærmeste tiden, men ligger noe lavere lenger frem. Prognosen indikerer en styringsrente som blir liggende på 4,5 prosent frem til høsten neste år, før den gradvis avtar.
Det er usikkerhet om den videre utviklingen i norsk økonomi. Dersom kostnadsveksten holder seg oppe eller kronen blir svakere enn anslått, kan prisveksten holde seg høy lenger enn vi nå ser for oss. Da er komiteen beredt til å heve renten igjen. Dersom vi får en kraftigere oppbremsing i norsk økonomi eller inflasjonen faller raskere, kan renten bli satt ned tidligere enn vi nå ser for oss.
Norges Bank inviterer til pressekonferanse etter rentebeslutningen i januar.
Rentesatser gjeldende fra 15. desember 2023:
- Styringsrente: 4,5 %
- Døgnlånsrente: 5,5 %
- Reserverente: 3,5 %
Kontakt:
Pressetelefon: 21 49 09 30
E-post: presse@norges-bank.no
Vi hever renten for å dempe prisveksten
Sentralbanksjef Ida Wolden Baches innledning på pressekonferanse om rentebeslutningen 14. desember 2023.
Plansje: Styringsrenten heves til 4,5 prosent
Norges Bank har fått i oppdrag å sikre lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling.
Vi i Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet mener vi balanserer disse hensynene best ved å sette opp renten til 4,5 prosent nå.
Avveiingene er vanskelige. Vi har satt opp renten mye de siste årene for å få bukt med den høye prisveksten. Arbeidsledigheten er lav, og mange er i jobb. Det er gledelig. Men økonomien kjøler seg ned, og vi har ennå ikke sett de fulle virkningene av renteøkningene vi har bak oss. Mange har fått en strammere økonomi, og for noen er det krevende å få endene til å møtes. Hever vi renten for mye, bremser vi økonomien mer enn nødvendig. Det ønsker vi å unngå.
På den annen side er prisveksten fortsatt for høy. Hever vi renten for lite, kan prisene fortsette å stige raskt. Høy og variabel prisvekst har store kostnader for samfunnet og rammer særlig dem med lave inntekter og minst å gå på. Kronen har svekket seg videre gjennom høsten. En økning i renten nå reduserer faren for at prisveksten holder seg høy lenge. Går det som vi nå tror, vil det ikke bli behov for flere renteøkninger.
Plansje: Prisveksten er klart over målet
La meg si litt mer om bakgrunnen for rentebeslutningen og vurderingene komiteen har gjort.
Prisveksten er i underkant av 5 prosent. Det er lavere enn vi ventet i september, som var sist vi la frem prognoser. Men prisveksten er fortsatt klart over målet. Ser vi bort fra energiprisene, som har falt, er prisveksten nær 6 prosent.
Plansje: Økonomien kjøler seg ned
Sysselsettingen er høy. Det siste året har 30 000 flere kommet i jobb. Men den økonomiske aktiviteten bremser opp. Husholdningenes forbruk har falt og vært litt lavere enn vi så for oss i september. I vårt regionale nettverk melder bedrifter over hele landet om svakere utvikling. Samlet venter de nedgang i aktiviteten den nærmeste tiden. Samtidig er det store forskjeller mellom næringene. Høye investeringer på sokkelen gir høyere aktivitet for bedriftene som leverer varer og tjenester til petroleumsnæringen. Nedgang i forbruket og lav boligbygging bidrar på den annen side til at aktiviteten i varehandelen og i bygge- og anleggsnæringen faller.
Arbeidsledigheten har som ventet holdt seg lav, men det er blitt lettere for bedriftene å få tak i arbeidskraften de trenger. Mindre press i arbeidsmarkedet vil etter hvert dempe lønns- og prisveksten.
Plansje: Prisveksten ute er på vei ned
Internasjonalt er inflasjonen på vei ned. De fleste sentralbankene har holdt styringsrentene uendret de siste månedene, og slik markedsaktørene tolker utsiktene, vil sentralbankene begynne å sette ned rentene i løpet av våren 2024.
Svakere prisimpulser fra utlandet vil gi lavere prisvekst på det vi importerer. Samtidig er det andre krefter som kan bidra til at prisveksten holder seg oppe her hjemme selv om inflasjonen avtar ute.
Plansje: Lønnsveksten er høy
Lønnskostnadene har økt mye de siste årene, og vi tror lønnsveksten i år blir 5,5 prosent. Lønnsomheten i industrien er god, og det er utsikter til høy lønnsvekst også neste år. Lønnstilleggene er ikke store sammenliknet med de økte levekostnadene mange står overfor. Men for bedriftene øker kostnadene, og vi ser nå at høyere lønnskostnader i økende grad bidrar til prisveksten.
Plansje: Kronekursen har svekket seg
Kursen på norske kroner har svekket seg mye, og den er klart svakere enn vi så for oss i september. Vi styrer ikke etter et mål for kronekursen. Når vi er opptatt av utviklingen i kursen, er det fordi en svakere krone gjør at varene vi kjøper fra utlandet blir dyrere. En svakere krone bidrar dessuten til å bedre lønnsomheten i industrien. I dagens situasjon gjør svekkelsen av kronen at det kan bli mer krevende å få prisveksten ned.
Plansje: Trolig vil styringsrenten holdes i ro en god stund
Komiteens vurdering er at det trolig vil være behov for å holde renten oppe en god stund fremover for å få prisveksten tilbake til målet. Etter hvert som prisveksten kommer ned og forholdene i økonomien tilsier det, kan vi begynne å sette renten ned igjen. Prognosen indikerer en styringsrente som blir liggende på 4,5 prosent frem til høsten neste år, før den gradvis avtar.
Plansje: Prisveksten vil avta og ledigheten øke noe
Med en slik renteutvikling venter vi at prisveksten vil avta og nærme seg målet i løpet av de nærmeste årene. Arbeidsledigheten vil trolig øke noe, til om lag samme nivå som før pandemien. Vi venter at lønnsveksten vil avta fra neste år. Men med lavere prisvekst er det utsikter til at lønningene likevel vil stige mer enn prisene i årene fremover.
Det er usikkerhet om den videre utviklingen i norsk økonomi. Dersom bedriftenes kostnader fortsetter å stige raskt eller kronen blir svakere enn anslått, kan prisveksten holde seg høy lenger enn vi nå ser for oss. Da er komiteen beredt til å heve renten igjen. Dersom vi får en kraftigere oppbremsing i norsk økonomi eller inflasjonen faller raskere, kan renten bli satt ned tidligere enn vi nå ser for oss.
39:14
Pressekonferanse i forbindelse med rentebeslutning og fremlegging av Pengepolitisk rapport 4/23.
Vi hever renten for å dempe prisveksten
Vi hever renten til 4,5 prosent
Norges Bank har fått i oppdrag å sikre lav og stabil inflasjon. Målet er en prisvekst som over tid er nær 2 prosent. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling.
Inflasjonen er høy og klart over målet vårt. I det siste har kronekursen svekket seg mye. En svakere krone gjør at varene vi kjøper fra utlandet blir dyrere.
Dessuten øker lønningene mye. Lønnstilleggene er ikke store sammenliknet med de økte levekostnadene mange står overfor. Men for bedriftene øker kostnadene, og det kan gi høyere priser.
Vi setter opp renten for å dempe prisveksten. Høy og variabel prisvekst har store kostnader og rammer særlig dem med lave inntekter og minst å gå på.
Økonomien kjøler seg ned
Det siste året har det vært høy aktivitet i økonomien og 30 000 flere kommet i jobb. Nå ser vi at økonomien kjøler seg ned. Økte renter og høy prisvekst har gjort at mange har fått en strammere økonomi, og forbruket har falt.
Bedrifter over store deler av landet melder om svakere utvikling. Samlet venter de nedgang i aktiviteten den nærmeste tiden. Samtidig er det store forskjeller mellom næringene. Bedriftene som leverer varer og tjenester til olje- og gassvirksomheten, venter høy vekst, mens bedrifter i varehandelen og i bygge- og anleggsnæringen venter nedgang.
Vi vil ikke heve renten mer enn nødvendig
Vi har satt opp renten mye de siste årene for å få bukt med den høye prisveksten. Vi har ennå ikke sett de fulle virkningene av renteøkningene vi har bak oss. Hvis vi hever renten for mye, bremser vi økonomien mer enn nødvendig. Det ønsker vi å unngå. På den annen side er prisveksten fortsatt for høy. Hever vi renten for lite, kan prisene fortsette å stige raskt.
En økning i renten nå reduserer faren for at prisveksten holder seg høy lenge.
Vi tror det vil være behov for å holde renten oppe en god stund fremover for å få prisveksten tilbake til målet. Prognosen vår indikerer at styringsrenten blir liggende på 4,5 prosent frem til høsten neste år, før den gradvis avtar.
Bedret kjøpekraft fremover
Siden vi begynte å heve styringsrenten, har boliglånsrenten mer enn doblet seg. For dem som har lån, kommer økte rentekostnader på toppen av at prisene har økt mye på mat, energi og de fleste andre varer og tjenester. Mange er bekymret for egen økonomi, og for enkelte er det krevende å få endene til å møtes.
Men ved å heve renten bidrar vi til at prisveksten etter hvert kommer ned. Fra neste år ser vi for oss at lønningene igjen vil stige mer enn prisene.
Pengepolitiske vurderinger
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet besluttet på møtet 13. desember å sette styringsrenten opp fra 4,25 til 4,5 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten trolig holdes på dette nivået en god stund fremover.
Prisveksten internasjonalt avtar
Konsumprisveksten hos våre viktigste handelspartnere har falt videre de siste månedene, men er fortsatt over sentralbankenes mål på 2 prosent. Den underliggende prisveksten har også avtatt, og den har vært litt lavere enn anslått i forrige rapport. Prisene på energi og flere andre råvarer er betydelig lavere enn i fjor. Siden forrige rapport har prisene på olje og gass falt.
Den økonomiske veksten hos våre handelspartnere har samlet vært litt sterkere enn anslått i forrige rapport. Mens BNP økte videre i USA, falt aktiviteten litt hos flere av våre viktigste handelspartnere i Europa. Arbeidsledigheten holder seg lav, og lønnsveksten er fortsatt høy i flere land. Økte renter og høy prisvekst demper den økonomiske aktiviteten internasjonalt, men det er utsikter til at veksten tar seg noe opp i løpet av neste år og blir litt høyere enn vi anslo i forrige rapport.
Styringsrenter og beregnede terminrenter. Prosent
Kilder: Bloomberg, LSEG Datastream og Norges Bank
Hos våre viktigste handelspartnere er styringsrentene holdt uendret siden september. De fleste sentralbankene har lagt vekt på at det er behov for å holde rentene oppe en god stund for å få inflasjonen ned til målet. Samtidig har styringsrenteforventningene ute falt. Markedsprisingen indikerer at styringsrentene har nådd toppen, og det er forventninger om at sentralbankene vil begynne å sette ned rentene i løpet av våren 2024. Langsiktige statsrenter har falt, mens internasjonale aksjeindekser er lite endret siden september.
Også her hjemme har markedsaktørenes forventninger til styringsrenten falt. Renteforskjellen mot våre viktigste handelspartnere er lite endret siden september og er fortsatt lav i et historisk perspektiv. Den norske kronen har svekket seg og i gjennomsnitt vært om lag 3 prosent svakere enn anslått i forrige rapport. Svekkelsen har sammenfalt med nedgang i oljeprisen. Rentene på lån til foretak har økt videre siden september, og oppgangen i gjennomsnittlig boliglånsrente har vært om lag som ventet.
Importveid valutakursindeks. I-44
Kilde: Norges Bank
Presset i norsk økonomi avtar
Det er lav vekst i norsk økonomi. Etter at veksten avtok i første halvår, var BNP for Fastlands-Norge om lag uendret fra andre til tredje kvartal i år. Husholdningenes konsum har samlet sett falt så langt i år og har vært litt lavere enn ventet i forrige rapport.
BNP for Fastlands-Norge. Glidende tremånedersvekst. Prosent
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
En høy andel av befolkningen er i jobb. Arbeidsledigheten er fortsatt lav og har vært om lag som ventet. Samtidig ser presset i norsk økonomi ut til å avta. Sysselsettingen har vært stabil og litt lavere enn anslått i forrige rapport. Ifølge bedriftene i vårt regionale nettverk er det blitt lettere å få tak i den arbeidskraften de trenger. Andelen bedrifter som rapporterer at mangel på arbeidskraft begrenser produksjonen falt fra tredje til fjerde kvartal.
Kapasitetsutnytting og knapphet på arbeidskraft ifølge Regionalt nettverk. Andeler i prosent
Kilde: Norges Bank
Bedriftene i nettverket venter samlet sett en nedgang i aktiviteten i første kvartal neste år, men det er store forskjeller mellom næringene. Høye investeringer i petroleumsnæringen gir fortsatt høy vekst i oljeleverandørnæringen. Kontaktene melder om at lavere etterspørsel fra husholdningene og lavt nyboligsalg gir nedgang i aktiviteten i varehandelen og bygge- og anleggsnæringen. I bruktboligmarkedet har boligprisene økt litt de siste månedene og vært høyere enn ventet, mens antall usolgte boliger har steget.
Renteoppgangen og den høye prisveksten vil fortsette å bremse veksten i norsk økonomi fremover. Vi venter at aktiviteten vil avta gjennom vinteren og være litt lavere enn tidligere anslått. Husholdningenes konsum, boliginvesteringene og foretaksinvesteringene vil trolig falle noe fremover. På den annen side vil høye petroleumsinvesteringer og videre oppgang i eksporten bidra til å holde aktiviteten i norsk økonomi oppe både i år og neste år.
Fortsatt høy underliggende prisvekst
Lavere energipriser har dempet veksten i den samlede konsumprisindeksen (KPI). Tolvmånedersveksten i KPI var 4,8 prosent i november og var lavere enn anslått i forrige rapport. Det var særlig elektrisitetsprisene som var lavere enn ventet. Gjennomsnittet av ulike indikatorer for underliggende inflasjon har falt siden i sommer. Tolvmånedersveksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer var 5,8 prosent i november og var også noe lavere enn anslått.
Lønnsveksten i år anslås til 5,5 prosent, det samme som i forrige rapport. En svakere krone bedrer lønnsomheten i industrien, men utsikter til noe lavere konsumprisvekst enn tidligere anslått tilsier at lønnsveksten neste år blir lavere enn anslått i forrige rapport. Både Norges Banks forventningsundersøkelse og Regionalt nettverk indikerer at lønnsforventningene for 2024 har falt. Ifølge forventningsundersøkelsen har også forventningene til prisveksten om 1-2 år falt litt. De langsiktige inflasjonsforventningene ligger fortsatt høyere enn inflasjonsmålet på 2 prosent.
Vi venter at svakere prisimpulser fra utlandet og lavere energipriser vil dempe prisveksten fremover. På den annen side vil økte lønnskostnader, fortsatt høye priser på mange innsatsvarer og svekkelsen av kronen bidra til å holde prisveksten oppe.
KPI og KPI-JAE. Tolvmånedersvekst. Prosent
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Renten settes opp til 4,5 prosent
Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.
Prisveksten har vært noe lavere enn ventet, men er fortsatt klart over målet. Samtidig har bedriftenes kostnader økt mye de siste årene, og det er utsikter til at lønnsveksten holder seg høy. Kronen har svekket seg videre. Det vil holde prisveksten oppe fremover selv om prisimpulsene fra utlandet avtar. Sysselsettingen er høy, og arbeidsledigheten er fortsatt lav.
Renten er trolig nær det nivået som skal til for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid. Komiteen er opptatt av å balansere risikoen for å stramme til for mye mot risikoen for å stramme til for lite. Økonomien kjøler seg nå ned, og vi har ennå ikke sett de fulle virkningene av renteøkningene vi har bak oss. På den annen side er prisveksten høy, og svekkelsen av kronen gjør det mer krevende å få prisveksten ned. En økning i renten nå vil redusere risikoen for at prisveksten holder seg høy lenge.
Komiteens vurdering er at det trolig vil være behov for å holde renten oppe en god stund fremover for å få prisveksten tilbake til målet innen rimelig tid. Etter hvert som prisveksten kommer ned og forholdene i økonomien tilsier det, kan vi begynne å sette renten ned igjen.
Sammenliknet med forrige rapport er prognosen for styringsrenten lite endret den nærmeste tiden, men ligger noe lavere lenger frem. Prognosen indikerer en styringsrente som blir liggende på 4,5 prosent frem til høsten neste år, før den gradvis avtar. Den økonomiske veksten anslås å holde seg lav det neste året, før den igjen tar seg opp. Arbeidsledigheten vil trolig øke noe. Inflasjonen anslås å avta og nærme seg målet på noe sikt.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Det er usikkerhet om den videre utviklingen i norsk økonomi. Dersom kostnadsveksten holder seg oppe eller kronen blir svakere enn anslått, kan prisveksten holde seg høy lenger enn vi nå ser for oss. Da er komiteen beredt til å heve renten igjen. Dersom vi får en kraftigere oppbremsing i norsk økonomi eller inflasjonen faller raskere, kan renten bli satt ned tidligere enn vi nå ser for oss.
Komiteen besluttet enstemmig å sette styringsrenten opp med 0,25 prosentenheter til 4,5 prosent på møtet 13. desember. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten trolig holdes på dette nivået en god stund fremover.
Ida Wolden Bache
Pål Longva
Øystein Børsum
Ingvild Almås
Jeanette Fjære-Lindkjenn
13. desember 2023
Pengepolitisk rapport 4/2023
Les rapporten her (nettformat)- Serie:
- Pengepolitisk rapport
- Nummer:
- 4/2023
Første versjon av filen "Anslag på makroøkonomiske hovedstørrelser" som ble publisert kl. 10.00 var feil. Riktig versjon ble publisert kl 10.05 den 14. desember.
