Norges Bank

Rentebeslutning mars 2022

På møtet 23. mars 2022 besluttet komiteen å heve styringsrenten fra 0,5 til 0,75 prosent.

Styringsrenten settes opp til 0,75 prosent

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har enstemmig besluttet å heve styringsrenten fra 0,5 til 0,75 prosent.

– Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp i juni, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Aktiviteten i norsk økonomi har fortsatt å øke etter at smitteverntiltakene ble fjernet i vinter. Sysselsettingen har steget videre, og kapasitetsutnyttingen i økonomien ser ut til å være over et normalt nivå. Krigen i Ukraina skaper usikkerhet om den økonomiske utviklingen, men det er utsikter til at oppgangen i norsk økonomi fortsetter. Lønns- og prisveksten har vært høyere enn anslått, og lønnsforventningene har økt. Stigende lønnsvekst og høyere prisvekst på varene vi importerer ventes å løfte den underliggende inflasjonen fremover.

Pengepolitikken er ekspansiv. Komiteens vurdering er at hensynet til å stabilisere inflasjonen rundt målet på noe sikt tilsier en høyere styringsrente. Økte renter vil bidra til å dempe presset i norsk økonomi, men det er utsikter til at sysselsettingen vil holde seg høy. Usikkerhet om den økonomiske utviklingen og hvordan husholdningene vil tilpasse seg et høyere rentenivå, tilsier at renten økes gradvis.

I drøftingen av risikobildet var komiteen opptatt av at krigen i Ukraina kan føre til at veksten internasjonalt svekkes mer enn anslått samtidig som prisveksten tiltar. Komiteen var også opptatt av risikoen for at kapasitetsbegrensninger i økonomien og vedvarende prispress internasjonalt fører til at lønns- og prisveksten skyter fart. Blir det utsikter til mer varig høy prisvekst, kan renten bli satt raskere opp.

Prognosen for styringsrenten ligger høyere enn i forrige pengepolitiske rapport og innebærer at renten øker til rundt 2,5 prosent ved utgangen av neste år.

36:28

Pressekonferanse om rentebeslutningen 24. mars 2022

01:08

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache om rentebeslutningen 24. mars 2022

 

Rentesatser gjeldende fra 25. mars 2022:

  • Styringsrente: 0,75 %
  • D-lånsrente: 1,75 %
  • Reserverente: - 0,25 %

Kontakt:

Pressetelefon: 21 49 09 30
E-post: presse@norges-bank.no

Publisert 24. mars 2022 10:00

Høy fart i norsk økonomi

Den økonomiske aktiviteten i Norge har steget raskt etter at de fleste smitteverntiltakene her hjemme ble fjernet for litt over en måned siden. Arbeidsledigheten har falt, og har ikke vært så lav siden 2008. Mange bedrifter sliter med å få tak i arbeidskraften de trenger.

Priser og lønninger øker raskere

Lønnsveksten ble høyere i fjor enn året før, og vi venter at den øker videre i år.

Samtidig er prisveksten høy. Det er særlig strømpriser og priser på varer vi importerer, som har økt. Fremover venter vi at også prisveksten på det vi produserer her i Norge, vil øke. Det skyldes blant annet at høyere lønnsvekst gir økte kostnader for bedriftene.

Krigen gir usikkerhet

Russlands invasjon av Ukraina fører til store ødeleggelser og menneskelige lidelser. Krigen skaper også usikkerhet om den økonomiske utviklingen, og vil trolig dempe veksten internasjonalt. Vi venter likevel at oppgangen i norsk økonomi fortsetter. Prisene på blant annet energi og mat har steget som følge av krigen.

Styringsrenten er satt opp til 0,75 prosent

Norges Bank har som oppgave å sørge for lav og stabil prisvekst. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling over tid. Vi påvirker prisene og aktiviteten i økonomien ved hjelp av styringsrenten.

Da koronapandemien rammet det norske samfunnet, kuttet vi styringsrenten til null prosent for å dempe tilbakeslaget. Vi holdt styringsrenten historisk lav i mer enn et år, frem til forholdene i økonomien ble mer normale. I løpet av høsten i fjor hevet vi styringsrenten til 0,5 prosent. Nå har vi hevet den videre til 0,75 prosent.

Gradvis høyere renter

Vi ser for oss å sette renten gradvis opp fremover. Trolig blir neste renteøkning i juni. Blir utviklingen slik vi ser for oss, kommer styringsrenten opp til 2½ prosent mot slutten av neste år. Boliglånsrenten, som nå er litt over 2 prosent, kan i så fall øke til rundt 4 prosent.

Den lave styringsrenten gjennom pandemien har gitt lave kostnader for dem som har lån. Når vi nå hever renten, øker lånekostnadene. Hadde vi holdt renten i ro, ville vi risikert at inflasjonen skjøt fart. Det kunne ført til at vi måtte heve renten mer frem i tid enn vi nå ser for oss, med risiko for å utløse et tilbakeslag i økonomien og økende arbeidsledighet.

Flere i jobb og prisveksten vil avta

Med den renteutviklingen vi nå legger opp til, er det utsikter til at arbeidsledigheten vil holde seg lav, og at flere kommer i jobb.

Vi venter at strømprisene vil falle i løpet av våren. Ser vi bort fra strømprisene, tror vi den underliggende prisveksten vil stige videre resten av året og deretter avta. Lønnsveksten ser ut til å bli høyere enn prisveksten. Veksten i boligprisene vil trolig avta og holde seg lav. 

Publisert 24. mars 2022 10:00

Pengepolitiske vurderinger

Aktiviteten i norsk økonomi har fortsatt å øke etter at smitteverntiltakene ble fjernet i vinter. Siden forrige pengepolitiske rapport har arbeidsledigheten falt til et lavt nivå, og lønns- og prisveksten har vært høyere enn ventet. Krigen i Ukraina skaper usikkerhet om den økonomiske utviklingen, men det er utsikter til at oppgangen i norsk økonomi fortsetter. Stigende lønnsvekst og høyere prisvekst på varene vi importerer ventes å løfte inflasjonen fremover. Hensynet til å stabilisere inflasjonen rundt målet på noe sikt tilsier en høyere styringsrente.

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet vedtok på møtet 23. mars å sette styringsrenten opp fra 0,5 til 0,75 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp i juni.

Krigen i Ukraina skaper usikkerhet om globale vekst- og inflasjonsutsikter

Den økonomiske aktiviteten hos Norges handelspartnere har fortsatt å stige. I fjerde kvartal var BNP-veksten for handelspartnerne samlet litt høyere enn anslått i Pengepolitisk rapport 4/21. Arbeidsmarkedene har bedret seg, og lønnsveksten er på vei opp. Omikronbølgen i vinter ble mer kortvarig i industrilandene enn lagt til grunn i forrige rapport, og mange land har avviklet de fleste smitteverntiltakene.

Høye energipriser, sterk vekst i fraktrater og lange leveringstider har gitt en oppgang i den samlede konsumprisveksten i mange land. Den underliggende prisveksten hos handelspartnerne har også steget, og inflasjonsforventningene har økt.

Russlands invasjon av Ukraina har skapt usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen internasjonalt. Mange råvarepriser, inkludert olje- og gassprisene, har steget siden desember, og forstyrrelser i produksjons- og distribusjonsledd kan vare lenger. Høy prisvekst, bortfall av eksportmarkeder, og økt usikkerhet hos husholdninger og bedrifter ventes å dempe den økonomiske veksten fremover, særlig i Europa. Den økonomiske oppgangen hos handelspartnerne ventes å fortsette, men vekstutsiktene synes svakere enn anslått i forrige rapport. Anslagene for lønns- og prisveksten ute er høyere enn i desember.

USD per fat

Kilder: Refinitiv Datastream og Norges Bank

Usikkerhet forbundet med krigen i Ukraina har gitt store svingninger i finansmarkedene. Internasjonale aksjeindekser har falt, og risikopåslag på foretaksobligasjoner har økt. Påslagene i det norske pengemarkedet har også steget. Kronen har styrket seg mer enn anslått i forrige rapport. Styrkingen har trolig sammenheng med oppgangen i oljeprisen.

Styringsrenteforventningene internasjonalt har steget som følge av høyere inflasjon og økte inflasjonsforventninger. Langsiktige statsrenter har i stor grad fulgt styringsrenteforventningene. Norske markedsrenter har også økt og indikerer forventninger om at styringsrenten heves videre. Oppgangen i boliglånsrentene som følge av økningene i styringsrenten i fjor, har vært om lag som lagt til grunn.

Styringsrenter og beregnede terminrenter. Prosent

Kilder: Bloomberg, Refinitiv Datastream og Norges Bank

Høy sysselsetting og lite ledig kapasitet i norsk økonomi

Økt smitte og smitteverntiltak bidro til at aktiviteten falt litt rundt årsskiftet, og BNP for Fastlands-Norge var lavere enn anslått i forrige rapport. Konsekvensene av den siste smittebølgen ble likevel mindre enn lagt til grunn i forrige rapport. I midten av februar avviklet regjeringen alle innenlandske smitteverntiltak, og usikkerheten om det videre forløpet for pandemien avtok.

BNP for Fastlands-Norge. Sesongjustert. Indeks. Februar 2020 = 100

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Informasjon fra både Norges Banks regionale nettverk og data for korttransaksjoner tyder på at aktiviteten har kommet raskt tilbake i de næringene som var mest berørt av smitteverntiltakene. Sysselsettingen har også steget mye den siste tiden. Samtidig meldte en høy andel av bedriftene i Regionalt nettverk i februar om kapasitetsproblemer og at mangel på arbeidskraft begrenser produksjonen. Mange ledige stillinger bekrefter at det er stor etterspørsel etter arbeidskraft. Den sesongjusterte registrerte arbeidsledigheten falt til 2,1 prosent i februar, som er lavere enn anslått i forrige rapport. Trolig vil kapasitetsbegrensninger dempe veksten i norsk økonomi fremover.

Kapasitetsutnytting og knapphet på arbeidskraft ifølge Regionalt nettverk. Andeler i prosent

Kilde: Norges Bank

Krigen i Ukraina skaper usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen også her hjemme. Høye energipriser gir store inntekter til staten og kan bidra til å løfte petroleumsinvesteringene og eksport relatert til kraft og olje- og gassutvinning, men innebærer samtidig økte utgifter for husholdninger og foretak. Noen bedrifter kan også rammes av leveranseproblemer og sviktende etterspørsel utenfra. Lavere vekst i husholdningenes disponible realinntekt vil trolig dempe veksten i privat konsum, men det er likevel utsikter til at oppgangen i norsk økonomi fortsetter.

Oljepengebruken i 2022 ser ut til å bli høyere enn lagt til grunn i forrige pengepolitiske rapport. Den økte pengebruken må blant annet sees i sammenheng med tiltak for økt beredskap i forsvaret, mottak av flyktninger fra Ukraina og forlenget strømstøtte til husholdningene. Regjeringens samlede budsjettopplegg innebærer fortsatt en strammere finanspolitikk enn i fjor.

Boligprisene har steget mye i starten av året og har vært høyere enn anslått. Oppgangen har trolig sammenheng med at regelverket ved salg av bolig ble endret fra nyttår. Høy etterspørsel og få boliger til salgs kan også ha bidratt til å løfte boligprisene. Virkningene av regelendringen er trolig midlertidig, og veksten i boligprisene ventes å bli lavere fremover.

Forventninger om høyere lønns- og prisvekst

Høye energipriser har løftet den samlede konsumprisindeksen (KPI). Etter en oppgang mot slutten av fjoråret har tolvmånedersveksten i KPI avtatt igjen og var 3,7 prosent i februar. Statens kompensasjonsordning for høye strømpriser har bidratt til å dempe veksten i energiprisene mer enn ventet, men KPI har likevel vært høyere enn anslått i forrige rapport.

Veksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), har tatt seg opp fra de lave nivåene i høst. Både prisveksten på de varene vi importerer og prisveksten på innenlandske varer og tjenester har steget. I februar var tolvmånedersveksten i KPI-JAE 2,1 prosent, som var høyere enn anslått i forrige rapport. Andre indikatorer for underliggende prisvekst har også steget og ligger samlet sett høyere enn KPI-JAE. Inflasjonsforventningene har økt, særlig på ett til to års sikt. Forventningene til prisveksten på lengre sikt ligger noe over 2 prosent.

Lønnsveksten i 2021 ble høyere enn anslått i forrige rapport. Samtidig har lønnsforventningene for 2022 økt. Det må trolig ses i sammenheng med økt etterspørsel etter arbeidskraft og høy konsumprisvekst. Årslønnsveksten i 2022 anslås nå til 3,7 prosent, som er høyere enn i forrige rapport.

KPI og KPI-JAE. Tolvmånedersvekst. Prosent

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Behov for høyere rente i norsk økonomi

Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Aktiviteten i norsk økonomi har fortsatt å øke etter at smitteverntiltakene ble fjernet i vinter. Sysselsettingen har steget videre, og kapasitetsutnyttingen i økonomien ser ut til å være over et normalt nivå. Krigen i Ukraina skaper usikkerhet om den økonomiske utviklingen, men det er utsikter til at oppgangen i norsk økonomi fortsetter. Lønns- og prisveksten har vært høyere enn anslått, og lønnsforventningene har økt. Stigende lønnsvekst og høyere prisvekst på varene vi importerer ventes å løfte den underliggende inflasjonen fremover.

Pengepolitikken er ekspansiv. Komiteens vurdering er at hensynet til å stabilisere inflasjonen rundt målet på noe sikt tilsier en høyere styringsrente. Økte renter vil bidra til å dempe presset i norsk økonomi, men det er utsikter til at sysselsettingen vil holde seg høy. Usikkerhet om den økonomiske utviklingen og hvordan husholdningene vil tilpasse seg et høyere rentenivå, tilsier at renten økes gradvis.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Prognosen for styringsrenten er oppjustert fra forrige rapport og indikerer en styringsrente som øker til rundt 2,5 prosent innen utgangen av 2023. Det er over det som anslås som et nøytralt nivå på styringsrenten. Med en slik utvikling i renten er det utsikter til at inflasjonen vil være nær målet på noe sikt. Kapasitetsutnyttingen anslås å holde seg over et normalt nivå i prognoseperioden, og arbeidsledigheten anslås å holde seg lav. Veksten i boligpriser og kreditt ventes å avta.

I drøftingen av risikobildet var komiteen opptatt av at krigen i Ukraina kan føre til at veksten internasjonalt svekkes mer enn anslått samtidig som prisveksten tiltar. Komiteen var også opptatt av risikoen for at kapasitetsbegrensninger i økonomien og vedvarende prispress internasjonalt fører til at lønns- og prisveksten skyter fart. Blir det utsikter til mer varig høy prisvekst, kan renten bli satt raskere opp.

Komiteen vedtok enstemmig å sette styringsrenten opp til 0,75 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp i juni.

 

 

Ida Wolden Bache
Øystein Børsum
Ingvild Almås
Jeanette Fjære-Lindkjenn

23. mars 2022

Publisert 24. mars 2022 10:00
Publisert 24. mars 2022 10:00

Motsyklisk kapitalbuffer økes til 2,5 prosent

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har enstemmig besluttet å øke kravet til motsyklisk kapitalbuffer til 2,5 prosent med virkning fra 31. mars 2023.

Før reduksjonen i mars 2020 var kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent. Finansielle ubalanser hadde da bygget seg opp over lengre tid. I løpet av koronapandemien har boligprisene og prisene på næringseiendom økt markert, og kredittveksten til husholdningene har tiltatt. Finansielle ubalanser tilsier at bufferkravet skal tilbake til 2,5 prosent.

Aktiviteten i norsk økonomi har fortsatt å øke etter at smitteverntiltakene ble fjernet i vinter. Krigen i Ukraina skaper usikkerhet om den økonomiske utviklingen, men det er utsikter til at oppgangen i norsk økonomi fortsetter.

Kredittverdige foretak og husholdninger synes å ha god tilgang på kreditt. Norske banker er lønnsomme og har lave utlånstap. Bankenes direkte tapsrisiko som følge av krigen synes å være beskjeden.

– Bankene er godt rustet til å oppfylle økt krav til motsyklisk kapitalbuffer og samtidig opprettholde kredittilbudet, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

 

Formålet med den motsykliske kapitalbufferen er å gjøre bankene mer solide og motvirke at bankenes kredittpraksis forsterker et tilbakeslag i økonomien. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer ble redusert fra 2,5 til 1 prosent i mars 2020. Bufferkravet ble økt til 1,5 prosent i juni 2021 og til 2 prosent i desember 2021 med virkning fra henholdsvis 30. juni 2022 og 31. desember 2022.       

Publisert 24. mars 2022 10:00