Det er høy aktivitet og lite ledig kapasitet i norsk økonomi. Inflasjonen er klart over målet på 2 prosent. Siden forrige pengepolitiske rapport har arbeidsledigheten falt mer enn ventet, og prisveksten har steget raskere enn anslått. Med stigende lønnsvekst og høyere prisvekst på varene vi importerer, er det utsikter til at inflasjonen blir liggende over målet en god stund. Utsikter til mer varig høy prisvekst tilsier en strammere pengepolitikk enn tidligere anslått.

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet vedtok på møtet 22. juni å sette styringsrenten opp fra 0,75 til 1,25 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp til 1,5 prosent i august.

Høy inflasjon og svekkede vekstutsikter internasjonalt

Den økonomiske aktiviteten hos handelspartnerne samlet økte om lag som ventet i første kvartal. Arbeidsmarkedene har fortsatt å bedre seg, og i mange land er arbeidsledigheten tilbake på nivåene fra før pandemien. Lønnsveksten er på vei opp og har vært høyere enn anslått i forrige rapport.

Høye energipriser og kombinasjonen av høy etterspørsel og begrensninger på tilbudssiden har ført til en betydelig oppgang i konsumprisveksten internasjonalt. Siden mars har den underliggende prisveksten hos handelspartnerne steget mer enn anslått. Den høye prisveksten er bredt basert, og i flere land er det høy prisvekst på både varer og tjenester. Krigen i Ukraina bidrar til at energi- og matvareprisene holder seg høye. Oljeprisen har steget videre, mens spotprisen på gass er lite endret. Prisene på leveranser av olje og gass lenger frem i tid er høyere enn i mars. Fraktratene fra Kina til Europa har avtatt.

Usikkerhet om de globale vekst- og inflasjonsutsiktene har bidratt til store svingninger i finansmarkedene. Styringsrenteforventningene internasjonalt har steget mye siden forrige rapport. I flere land har sentralbankene hevet styringsrentene for å dempe prisveksten, og mange har signalisert raskere renteoppgang fremover. Langsiktige renter har også steget siden mars. Kredittpåslagene på foretaksobligasjoner har økt, og internasjonale aksjeindekser har falt.

Høy prisvekst og økte renter reduserer kjøpekraften til husholdningene og vil trolig dempe konsumveksten i mange land fremover. Sammen med mangel på innsatsvarer og produksjonsbegrensninger venter vi at det vil dempe den økonomiske veksten internasjonalt. Anslagene for veksten hos handelspartnerne er lavere enn i forrige rapport, mens anslagene for den underliggende inflasjonen er oppjustert.

Den norske kronen har svekket seg og er svakere enn anslått. Påslagene i det norske pengemarkedet har avtatt. Norske markedsrenter har steget og indikerer forventninger om at styringsrenten heves videre gjennom året. Oppgangen i boliglånsrentene har vært om lag som ventet.

Høy aktivitet og lite ledig kapasitet i norsk økonomi

Den økonomiske aktiviteten har tatt seg raskt opp etter at omikronbølgen førte til en nedgang i vinter. BNP for Fastlands-Norge var i april litt lavere enn anslått i forrige rapport. Samtidig var det sterk vekst i de næringene som hadde vært rammet av smitteverntiltak. Husholdningenes konsum har steget videre og vært litt høyere enn anslått. Kjøp av tjenester tok seg raskt opp gjennom våren og er nå tilbake på nivåene fra før 2020. Samtidig har etterspørselen etter varer vært høyere enn ventet.

Sysselsettingen har fortsatt å stige, og arbeidsmarkedet er stramt. Bedriftene i vårt regionale nettverk rapporterte i mai om økende problemer med tilgang på arbeidskraft og innsatsvarer. Bedriftene så for seg at veksten i aktiviteten ville avta noe det neste halve året, og mange pekte på kapasitetsproblemer som årsak til avdempingen. Andelen av bedriftene som meldte om kapasitetsproblemer og at mangel på arbeidskraft begrenser produksjonen, er nå like høy som under høykonjunkturen før finanskrisen. Et høyt antall ubesatte stillinger bekrefter at det er stor etterspørsel etter arbeidskraft. Den sesongjusterte registrerte arbeidsledigheten falt til 1,7 prosent i mai, som er lavere enn anslått i forrige rapport.

Etter en periode med en rask gjeninnhenting etter pandemien, har aktiviteten i norsk økonomi kommet opp på et høyt nivå. Det er utsikter til at veksten avtar noe fremover. Høyere prisvekst og økte renter vil trolig dempe veksten i husholdningenes konsum de neste årene. Samtidig venter vi at god vekst i petroleumsinvesteringene og foretaksinvesteringene vil bidra til å løfte aktiviteten.

Revidert nasjonalbudsjett for 2022 indikerer at den finanspolitiske innretningen blir om lag som ventet og innebærer en noe strammere finanspolitikk i år enn i fjor. Ekstraordinære utgifter til håndtering av pandemien, strømstøtte og tiltak i forbindelse med krigen i Ukraina bidrar til at oljepengebruken holder seg høy også i år.

Det har vært høy omsetning i bruktboligmarkedet, og boligprisene har steget mer enn anslått de siste månedene. Kredittveksten til husholdningene har vært litt lavere enn ventet.

Prisvekst over målet

Prisveksten her hjemme har steget videre. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) steg til 3,4 prosent i mai, som var høyere enn anslått. Oppgangen ser ut til å være bredt basert. Prisene både på varene vi importerer og på norskproduserte varer og tjenester har steget mer enn anslått. Lønnsveksten er på vei opp, og produsentprisene på varene vi importerer har økt mer enn ventet. Sammen med svekkelsen av kronen vil det bidra til å løfte prisveksten fremover.

Andre indikatorer for den underliggende prisveksten har også steget og ligger samlet sett høyere enn KPI-JAE. Forventningene til prisveksten på lengre sikt har steget litt og ligger nå noe over 2 prosent.

Den samlede konsumprisindeksen (KPI) har blitt løftet av høye energipriser. Statens kompensasjonsordning for høye strømpriser har bidratt til å dempe veksten i energiprisene som husholdningene står overfor, men tolvmånedersveksten i KPI var likevel 5,7 prosent i mai. Det var betydelig høyere enn anslått i forrige rapport, blant annet som følge av at energiprisene steg mer enn ventet.

Årets lønnsoppgjør ser så langt ut til å være forenlig med anslaget på årslønnsveksten i forrige rapport. Et stramt arbeidsmarked kan likevel føre til at lønnsveksten fremover vil stige noe mer enn tidligere anslått. Årslønnsveksten i 2022 anslås nå til 3,9 prosent, som er høyere enn i forrige rapport. Lønnsanslaget er på linje med lønnsforventningene til partene i arbeidslivet og til bedriftene i vårt regionale nettverk.

Behov for høyere rente i norsk økonomi

Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Det er høy aktivitet og lite ledig kapasitet i norsk økonomi. Arbeidsledigheten har falt mer enn ventet og er på et svært lavt nivå. Inflasjonen er klart over målet. Den underliggende prisveksten har tatt seg raskt opp og vært høyere enn anslått. Med stigende lønnsvekst og høyere prisvekst på varene vi importerer, er det utsikter til at inflasjonen blir liggende over målet en god stund.

Styringsrenten er fortsatt på et lavt nivå, og pengepolitikken er ekspansiv. Komiteens vurdering er at det er behov for en klart høyere rente for å stabilisere inflasjonen rundt målet. Et stramt arbeidsmarked gjør at sysselsettingen trolig holder seg høy selv om renten økes fremover.

Utsikter til mer varig høy prisvekst tilsier en raskere renteoppgang enn tidligere anslått. En raskere renteoppgang nå vil redusere risikoen for at inflasjonen holder seg høy og for at det blir behov for en kraftigere innstramming i pengepolitikken lenger frem.

Prognosen for styringsrenten er oppjustert fra forrige rapport og indikerer en styringsrente som øker til rundt 3 prosent frem mot sommeren neste år. Det er over det som anslås som et nøytralt nivå på styringsrenten. Med en slik utvikling i renten er det utsikter til at inflasjonen vil avta og nærme seg målet på noe sikt. Kapasitetsutnyttingen anslås å holde seg over et normalt nivå de neste årene, og arbeidsledigheten anslås å holde seg lav. Veksten i boligpriser og kreditt ventes å avta.

I drøftingen av risikobildet var komiteen opptatt av at lite ledig kapasitet i norsk økonomi, vedvarende prispress internasjonalt og en svakere krone kan føre til at prisveksten blir høyere enn anslått. Da kan renten bli satt mer opp enn vi nå ser for oss. På den annen side er det også en risiko for at en rask renteoppgang ute fører til en brå oppbremsing av veksten og at prispresset internasjonalt avtar raskere enn antatt. Renteoppgangen her hjemme kan også gi en større avdemping i boligmarkedet og i husholdningenes konsum enn ventet. Dersom inflasjonen og kapasitetsutnyttingen avtar raskere enn anslått, kan renten bli satt mindre opp.

Komiteen vedtok enstemmig å sette styringsrenten opp til 1,25 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp til 1,5 prosent i august.

 

Ida Wolden Bache
Øystein Børsum
Ingvild Almås
Jeanette Fjære-Lindkjenn

 

22. juni 2022