Til rentemøtet 19. januar ble det ikke utarbeidet nye prognoser. Ny informasjon ble vurdert opp mot anslagene i Pengepolitisk rapport 4/21, som ble publisert 16. desember.

I Pengepolitisk rapport 4/21 var komiteens vurdering at styringsrenten mest sannsynlig vil bli satt videre opp i mars. Prognosene innebar at styringsrenten deretter vil øke gradvis videre til om lag 1,75 prosent i løpet av de nærmeste årene. Økt smittespredning og nye smitteverntiltak var ventet å gi midlertidig lavere aktivitet og økt arbeidsledighet. Det ble antatt at smitten etter hvert ville avta og tiltakene lettes på, og at den økonomiske oppgangen da ville fortsette. Kapasitetsutnyttingen ble anslått å falle på kort sikt, men være over et normalt nivå i årene som kommer. Det var utsikter til at den underliggende prisveksten ville være nær inflasjonsmålet i løpet av 2022.

Høy inflasjon og økt smittespredning internasjonalt

Hos Norges handelspartnere fortsetter den økonomiske oppgangen, men BNP-veksten i fjerde kvartal ser samlet ut til å ha avtatt om lag som anslått i desemberrapporten. Antall nye smittetilfeller øker kraftig hos flere av handelspartnerne, og omikron dominerer nå i mange land. Mye tyder på at denne varianten av koronaviruset gir mindre alvorlig sykdom enn deltavarianten, og sammen med god vaksinedekning bidrar det til at andelen smittede som behøver sykehusinnleggelse er lavere enn tidligere i pandemien. Svært høye smittetall demper likevel aktiviteten i flere land.

Høye energipriser, høy etterspørsel etter varer, en kraftig vekst i fraktrater og lange leveringstider har bidratt til en markert oppgang i den samlede konsumprisveksten i mange land. Den underliggende prisveksten har også steget, særlig i USA og Storbritannia, men har samlet for handelspartnerne vært om lag som anslått. Rapporterte leveringstider har avtatt litt i flere land. Flere fraktrater har også falt, men prisene på containerfrakt fra Kina til Europa har holdt seg høye.

Høy prisvekst sammen med redusert usikkerhet om omikronvarianten og signaler om pengepolitiske innstramminger har bidratt til å løfte styringsrenteforventningene hos Norges viktigste handelspartnere. Også rentene på langsiktige statsobligasjoner har steget siden forrige rapport.

Gassprisen har avtatt litt fra høye nivåer, mens oljeprisen har steget videre. Høyere oljepris har trolig bidratt til å styrke kronen, som har vært noe sterkere enn anslått i forrige rapport.

Etter at styringsrenten ble hevet til 0,5 prosent i desember, har de fleste bankene varslet at boliglånsrentene vil bli satt videre opp. Påslaget i pengemarkedet har steget og er høyere enn anslaget fra forrige rapport. Norske pengemarkedsrenter frem i tid har økt og indikerer forventninger om at styringsrenten heves videre.

Økt smitte og smitteverntiltak demper aktiviteten i norsk økonomi

Lettelser i smitteverntiltakene gjennom fjoråret har gitt en markert oppgang i norsk økonomi, og aktiviteten er høyere enn før pandemien. BNP for Fastlands-Norge økte videre i november og har vært om lag som anslått i forrige rapport.

Korttransaksjonsdata indikerer at den økte smittespredningen og innføringen av smitteverntiltak i midten av desember har dempet den økonomiske aktiviteten de siste ukene. Nedgangen er spesielt stor i tjenesteytende næringer, som har vært hardt rammet av smitteverntiltakene.

Regjeringen har nylig gjort lettelser i de omfattende smitteverntiltakene. Selv om smittetallene i Norge har økt mye, har ikke antall nye sykehusinnleggelser steget tilsvarende. 73 prosent av befolkningen er nå beskyttet med minst to vaksinedoser, og mange har fått en oppfriskningsdose. Det vil kunne redusere behovet for langvarige smitteverntiltak. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet knyttet til pandemiutviklingen og omfanget av smitteverntiltak fremover.

Bedringen i arbeidsmarkedet fortsatte inn i fjorårets siste måned. Sysselsettingen økte betydelig gjennom høsten. Den sesongjusterte arbeidsledigheten var uendret fra november til midten av desember, på 2,3 prosent av arbeidsstyrken. Ujusterte ukestall fra NAV viser at arbeidsledigheten økte litt etter at nye smitteverntiltak ble innført. Både antall permitterte og antall ordinært ledige har steget.

Regjeringen innførte en rekke finanspolitiske støttetiltak i desember, herunder en lønnsstøtteordning for bedrifter som rammes av smitteverntiltakene. Bruken av lønnsstøtteordningen og mindre usikkerhet om omikronvarianten vil kunne bidra til at ledigheten blir noe lavere enn anslått. Regjeringens oppdaterte anslag for oljepengebruken i 2022 indikerer at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet blir noe høyere enn lagt til grunn i forrige rapport.

Boligprisene falt sesongjustert med 0,2 prosent fra november til desember og har utviklet seg svakere enn anslått. Omsetningen av både nye og brukte boliger holder seg høy. Husholdningenes kredittvekst har vært om lag som ventet.

Konsumprisveksten har vært høyere enn anslått

Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) steg fra 1,3 prosent i november til 1,8 prosent i desember. Det var mer enn anslått i forrige rapport. Både prisveksten på de varene vi importerer og på norskproduserte varer og tjenester steg videre og var høyere enn ventet. Gjennomsnittet av andre indikatorer for underliggende prisvekst var i overkant av 2 prosent.

Høye energipriser fortsetter å løfte den samlede konsumprisindeksen (KPI). I desember var tolvmånedersveksten i KPI 5,3 prosent, som var høyere enn anslått. Veksten i KPI dempes av strømstøtteordningen til husholdningene som ble innført i desember. Regjeringen har siden annonsert at de øker strømstøtten ytterligere. Etter forrige rapport har strømprisene falt litt, og fremtidsprisene for elektrisitet og drivstoff er samlet litt lavere enn i desember.

Videre renteoppgang

Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Oppgangen i norsk økonomi fortsatte gjennom høsten. Den siste tiden har høyere smittetall og omfattende smitteverntiltak bremset aktiviteten. Arbeidsledigheten har økt litt, men ser ut til å holde seg lavere enn anslått i siste rapport. Lettelser i smitteverntiltakene vil trolig bidra til at den økonomiske oppgangen fortsetter. Økte strømpriser har gitt høy konsumprisvekst. Den underliggende inflasjonen har steget mer enn ventet og er nå nær inflasjonsmålet.

Pengepolitikken er ekspansiv. Komiteens vurdering er at hensynet til å stabilisere inflasjonen rundt målet på noe sikt tilsier at styringsrenten økes mot et mer normalt nivå. En gradvis normalisering av renten er forenlig med fortsatt høy sysselsetting. Økte renter vil også bidra til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

I drøftingen av risikobildet var komiteen opptatt av at omikron ser ut til å gi et mildere sykdomsforløp enn deltavarianten av koronaviruset, men at det fortsatt er usikkerhet rundt det videre forløpet for pandemien. Komiteen var også opptatt av risikoen for at kapasitetsbegrensninger i økonomien og vedvarende prispress internasjonalt kan løfte lønns- og prisveksten her hjemme.

Komiteen vedtok enstemmig å holde styringsrenten uendret på 0,5 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt opp i mars.

Øystein Olsen
Ida Wolden Bache
Ingvild Almås
Øystein Børsum
Jeanette Fjære-Lindkjenn

19. januar 2022

Utvalgte figurer til rentemøtet januar 2022 (pdf)