Konsumprisene har steget raskt, og prisveksten er klart over målet. Det er fortsatt høy aktivitet i norsk økonomi, og arbeidsledigheten har holdt seg svært lav. Samtidig ser vi nå et omslag i økonomien.

Siden forrige pengepolitiske rapport har prisveksten vært høyere enn ventet, og den ser ut til å holde seg høy lenger enn tidligere anslått. Samtidig ser arbeidsmarkedet ut til å være litt strammere enn ventet. På den annen side er renten hevet mye på kort tid, og pengepolitikken har begynt å virke innstrammende på økonomien. Omslaget i økonomien kan se ut til å bli noe mer markert enn vi så for oss i september.

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet vedtok på møtet 14. desember å sette styringsrenten opp fra 2,5 til 2,75 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp i første kvartal neste år.

Høy inflasjon og svekkede vekstutsikter internasjonalt

Høye energipriser, høy etterspørsel og begrensninger på tilbudssiden har ført til høy inflasjon internasjonalt det siste året, men konsumprisveksten kan nå ha passert toppen i noen land, blant annet i USA. Fremtidspriser tyder på at både gass- og kraftprisene vil holde seg høye det nærmeste året, men at de deretter vil avta. Prisene på en del andre råvarer har falt det siste halvåret, og forstyrrelsene i de globale forsyningskjedene ser ut til å ha avtatt. Prisene på å frakte varer mellom land har falt mye.

Den høye prisveksten har ført til at sentralbankene hos flere av våre handelspartnere har hevet styringsrentene til de høyeste nivåene på mer enn ti år. Arbeidsmarkedene er stramme, men fallet i arbeidsledigheten synes å ha stoppet i flere land. Lønnsveksten har steget og ventes å holde seg høy også neste år. Den økonomiske aktiviteten hos våre handelspartnere har vært litt høyere enn anslått i forrige rapport, men fremoverskuende indikatorer tyder på svakere vekst fremover. Vi venter at høy prisvekst og økte renter vil dempe forbruksveksten. Samtidig har de høye energiprisene ført til at flere bedrifter i Europa har nedskalert produksjonen. Vi venter at BNP-veksten hos våre handelspartnere blir lav neste år.

Store svingninger i finansmarkedene

Det har vært store svingninger i finansmarkedene siden forrige rapport. Forventningene til styringsrentene internasjonalt, slik de måles i markedet, ligger litt høyere den nærmeste tiden, men indikerer forventninger om at sentralbankene gradvis vil senke tempoet i rentehevingene det neste året.

Kursen på norske kroner har svingt mye de siste månedene, men er nå om lag som anslått i forrige rapport. Store svingninger i finansmarkedene bidrar til usikkerhet om utviklingen i kronekursen fremover. Norske styringsrenteforventninger har falt siden september. Høyere påslag i pengemarkedet har bidratt til økte lånekostnader for foretak. Oppgangen i boliglånsrentene har vært om lag som ventet.

Høy aktivitet i norsk økonomi, men utsikter til svakere vekst fremover

Aktiviteten i norsk økonomi har vært høyere gjennom 2022 enn tidligere lagt til grunn, og de siste månedene har BNP for Fastlands-Norge steget mer enn ventet. Høy prisvekst og økte renter har dempet husholdningenes kjøpekraft, men konsumet har så langt holdt seg bedre oppe enn anslått i forrige rapport.

Arbeidsmarkedet er stramt. Sysselsettingen har fortsatt å stige, og arbeidsledigheten har holdt seg svært lav. Den sesongjusterte registrerte ledigheten var 1,6 prosent i november, som var litt lavere enn anslått i forrige rapport. Det er fortsatt stor mangel på arbeidskraft, men knappheten avtar. Andelen av bedrifter i vårt regionale nettverk som rapporterte at mangel på arbeidskraft begrenser produksjonen, falt videre i november. Antall ubesatte stillinger har også avtatt.

Bedriftene i Regionalt nettverk venter samlet sett en klar nedgang i produksjonen det neste halve året. Bedriftene venter at sterk pris- og kostnadsvekst, høyere rente og færre offentlige prosjekter vil dempe etterspørselen fremover.

Vi har sett et omslag i boligmarkedet. Boligprisene har falt mer enn anslått, og antallet usolgte boliger har økt markert. Vi venter at boligprisene vil falle videre frem mot høsten neste år. Lavere boligpriser reduserer husholdningenes formue, og sammen med utsikter til en betydelig nedgang i husholdningenes disponible realinntekt neste år ventes det å bidra til fall i konsumet fra i år til neste år. Husholdningene sparer nå mindre av inntektene sine, og vi venter at sparingen holder seg lav fremover.

Vi anslår at aktiviteten i norsk økonomi vil falle den nærmeste tiden. Høyere prisvekst og en svakere utvikling i boligmarkedet ventes å bidra til en raskere nedkjøling i norsk økonomi enn vi så for oss i september. Store investeringer innen petroleumsnæringen og aktivitet knyttet til klimaomstilling ventes å løfte aktiviteten noe lenger frem.

Utsikter til at prisveksten holder seg høy lenger

Prisveksten her hjemme er høy og klart høyere enn anslått i forrige rapport. I november var tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) 6,5 prosent. Særlig prisene på energi og matvarer har steget mye det siste året, men også prisene på en rekke andre varer og tjenester har steget mer enn normalt. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) har steget videre og var 5,7 prosent i november. Det er høy vekst i prisene både på varene vi importerer og på norskproduserte varer og tjenester. Andre indikatorer for den underliggende prisveksten har også steget. Vi venter at prisveksten vil holde seg høyere enn tidligere anslått i tiden fremover.

Forventningene til prisveksten de neste årene har økt den siste tiden, ifølge Norges Banks forventningsundersøkelse. De langsiktige inflasjonsforventningene steg videre i fjerde kvartal og ligger over målet på 2 prosent.

Lønnsveksten i år ser ut til å bli høyere enn i fjor. Det må blant annet ses i sammenheng med at arbeidsmarkedet er svært stramt. Registerbasert lønnsstatistikk indikerer at lønnsveksten i årets tre første kvartaler kan ha vært litt lavere enn anslått, og anslaget for lønnsveksten i 2022 er nå nedjustert til 3,9 prosent. Det innebærer en kraftig nedgang i reallønningene. Norges Banks forventningsundersøkelse viser at forventningene til lønnsveksten i 2023 har økt siden september og at det er forventninger om en klar oppgang i den nominelle lønnsveksten til neste år.

Behov for høyere rente i norsk økonomi

Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Komiteens vurdering er at det fortsatt er behov for en høyere rente for å dempe inflasjonen. Konsumprisene har steget raskt, og prisveksten er klart over målet. Det er fortsatt høy aktivitet i norsk økonomi, og arbeidsledigheten har holdt seg svært lav. Samtidig ser vi nå et omslag i økonomien, og høyere prisvekst bidrar til svekket kjøpekraft for husholdningene. Mindre press i økonomien vil etter hvert bidra til å dempe prisveksten.

Siden forrige pengepolitiske rapport har prisveksten vært høyere enn ventet, og den ser ut til å holde seg høy lenger enn tidligere anslått. Samtidig ser arbeidsmarkedet ut til å være litt strammere enn ventet. På den annen side er renten hevet mye på kort tid, og pengepolitikken har begynt å virke innstrammende på økonomien. Omslaget i økonomien kan se ut til å bli noe mer markert enn vi så for oss i september.

Prognosen for styringsrenten indikerer en styringsrente som ligger rundt 3 prosent neste år. Inflasjonen anslås å avta og nærme seg målet på noe sikt. Kapasitetsutnyttingen ventes å avta, for så å holde seg noe under et normalt nivå de neste årene. Arbeidsledigheten vil da øke noe, men fra et lavt nivå.

I diskusjonen var komiteen opptatt av at prognosene for norsk økonomi er mer usikre enn normalt. Det er usikkerhet om hvordan husholdningene vil tilpasse seg høy prisvekst og økte renter og om hvordan den høye prisveksten i seg selv påvirker lønns- og prisdannelsen. Det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Dersom presset i økonomien vedvarer, og det blir utsikter til at inflasjonen holder seg høy lenger enn vi nå anslår, kan det bli behov for en høyere rente enn det vi nå ser for oss. Dersom inflasjonen avtar raskere eller arbeidsledigheten blir høyere enn ventet, kan renten bli lavere enn anslått.

Komiteen vedtok enstemmig å sette styringsrenten opp med 0,25 prosentenheter til 2,75 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp i første kvartal neste år.

 

Ida Wolden Bache
Pål Longva
Øystein Børsum
Ingvild Almås
Jeanette Fjære-Lindkjenn

14. desember 2022