Til rentemøtet 17. august ble det ikke utarbeidet nye prognoser. Ny informasjon ble vurdert opp mot anslagene i Pengepolitisk rapport 2/22, som ble publisert 23. juni.

I Pengepolitisk rapport 2/22 var komiteens vurdering at styringsrenten mest sannsynlig vil bli satt opp til 1,5 prosent i august. Prognosen innebar at styringsrenten deretter ville øke til rundt 3 prosent frem mot sommeren neste år. Det var utsikter til at inflasjonen ville avta og nærme seg målet på noe sikt. Kapasitetsutnyttingen var ventet å holde seg over et normalt nivå de neste årene, og arbeidsledigheten ble anslått å holde seg lav.

Høy inflasjon og svekkede vekstutsikter internasjonalt

Høye energipriser og kombinasjonen av høy etterspørsel og begrensninger på tilbudssiden har ført til en betydelig oppgang i konsumprisveksten internasjonalt. Hos flere handelspartnere er den samlede konsumprisveksten den høyeste på flere tiår. Den underliggende prisveksten er også høy og har vært om lag som anslått. Gass- og kraftprisene har steget mye i sommer, og kan bidra til å løfte prisveksten ute på kort sikt. Samtidig har oljeprisen og prisene på metaller og jordbruksvarer falt litt. Forsinkelsene i de globale forsyningskjedene ser også ut til å ha avtatt noe.

Høy prisvekst har ført til at sentralbankene hos flere av våre handelspartnere har hevet styringsrentene betydelig siden siste rapport. Høy prisvekst og økte renter reduserer kjøpekraften til husholdningene. Den økonomiske aktiviteten hos handelspartnerne ser samlet ut til å ha vært høyere enn anslått i siste rapport. Ledende indikatorer kan likevel tyde på at vekstutsiktene, særlig for euroområdet og Storbritannia, er svekket siden juni. IMF har nedjustert sine prognoser for global vekst.

Styringsrenteforventningene internasjonalt har falt siden siste rapport. Lavere renteforventninger og positive rapporteringstall fra selskapene for andre kvartal har bidratt til oppgang i internasjonale aksjeindekser.

Norske styringsrenteforventninger har steget på helt kort sikt, men har falt på noe lengre sikt. Rentene indikerer forventninger om at styringsrenten heves videre gjennom året. Oppgangen i boliglånsrentene har vært om lag som ventet. Den norske kronen har styrket seg og vært sterkere enn anslått.

Høy aktivitet i norsk økonomi og stramt arbeidsmarked

Det er høy aktivitet i norsk økonomi. Etter en periode med sterk vekst avtok BNP for Fastlands-Norge noe i vår, blant annet som følge av fall i industriproduksjonen og varehandelen. Ifølge Konjunkturbarometeret til Statistisk sentralbyrå har andelen industribedrifter som rapporterer at produksjonen begrenses av tilbudssideforhold, avtatt litt fra første til andre kvartal, men andelen er fortsatt høy.

Arbeidsmarkedet er stramt. Sysselsettingen har steget videre som ventet, og antall ubesatte stillinger er fortsatt på et høyt nivå. Den registrerte arbeidsledigheten har avtatt til 1,6 prosent og er litt lavere enn anslått.

Boligprisene har som ventet endret seg lite gjennom sommeren. Omsetningen av både nye og brukte boliger har avtatt den siste tiden.

Klart høyere prisvekst enn anslått

Prisveksten her hjemme har steget mye. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) steg til 4,5 prosent i juli, som var betydelig høyere enn anslått. Både prisene på norskproduserte varer og tjenester og på varene vi importerer, var høyere enn ventet. Det er særlig prisene på matvarer som har trukket opp prisveksten, men også prisene på en rekke andre varer og tjenester har steget mer enn normalt. Andre indikatorer for den underliggende prisveksten har også steget og ligger noe høyere enn KPI-JAE.

Den samlede konsumprisindeksen (KPI) har blitt løftet av høye energipriser. Statens kompensasjonsordning for høye strømpriser har bidratt til å dempe veksten i energiprisene som husholdningene står overfor. Tolvmånedersveksten i KPI var 6,8 prosent i juli, som var høyere enn anslått i forrige rapport.

Registerbasert lønnsstatistikk indikerer at lønnsveksten i første halvår i år kan ha vært noe høyere enn anslått.

Behov for høyere rente i norsk økonomi

Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Prisveksten har vært betydelig høyere enn anslått og er klart over målet. Det er høy aktivitet og lite ledig kapasitet i norsk økonomi. Arbeidsledigheten har falt litt mer enn ventet og er på et svært lavt nivå.

Komiteens vurdering er at det er behov for en klart høyere rente for å dempe presset i norsk økonomi og bringe inflasjonen ned mot målet. Prisoppgangen de siste månedene har vært bredt basert og kan innebære at prisveksten holder seg høy lenger. Det tilsier en raskere renteoppgang enn anslått i juni. En raskere renteoppgang nå vil redusere risikoen for at inflasjonen fester seg på et høyt nivå, og for at det blir behov for en kraftigere innstramming i pengepolitikken lenger frem.

Komiteen var opptatt av at det er stor usikkerhet om utviklingen fremover. Det er en risiko for at lite ledig kapasitet i norsk økonomi og vedvarende prispress internasjonalt fører til at prisveksten skyter ytterligere fart. På den annen side kan renteoppgangen og den høye prisveksten gi en raskere avdemping i boligmarkedet og i husholdningenes konsum enn det vi legger til grunn. Det er også en risiko for en kraftigere oppbremsing av veksten internasjonalt.

Komiteen vedtok enstemmig å sette styringsrenten opp til 1,75 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp i september.

Ida Wolden Bache
Øystein Børsum
Ingvild Almås
Jeanette Fjære-Lindkjenn

17. august 2022

Utvalgte figurer til rentemøtet august 2022 (pdf)