Gjenåpningen av samfunnet har gitt en markert oppgang i norsk økonomi, og aktiviteten er nå høyere enn før koronapandemien. Siden forrige pengepolitiske rapport har arbeidsledigheten falt videre. Smittespredningen har økt, men samtidig er en stor del av den voksne befolkningen nå vaksinert. Normaliseringen av økonomien tilsier at det nå er riktig å starte en gradvis normalisering av styringsrenten.

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet vedtok på møtet 22. september å sette styringsrenten opp fra null til 0,25 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt videre opp i desember.

Gjeninnhentingen fortsetter internasjonalt

Lettelser i smitteverntiltak har gitt en klar oppgang i den økonomiske aktiviteten hos Norges handelspartnere, som anslått i Pengepolitisk rapport 2/21. Gjennom sommeren har utbredelsen av deltavarianten av koronaviruset gitt økt smitte i mange land. Andelen fullvaksinerte har steget hos de fleste handelspartnerne, og så langt har det ikke vært vesentlige innstramminger i smitteverntiltak i de industrialiserte landene. Smitteutviklingen ventes å dempe den økonomiske oppgangen noe den nærmeste tiden, men ekspansiv penge- og finanspolitikk vil trolig bidra til at veksten holder seg relativt godt oppe. Den samlede økonomiske aktiviteten hos handelspartnerne anslås å være tilbake på nivået fra før pandemien i løpet av inneværende kvartal.

Pandemien har bidratt til store prisøkninger på enkelte varer og tjenester, og samlet konsumprisvekst har økt i mange land. Den underliggende prisveksten i USA og Storbritannia har vært noe høyere enn anslått. Samlet er det likevel utsikter til moderat underliggende prisvekst hos handelspartnerne de nærmeste årene.

Sentralbankene ute signaliserer at den ekspansive pengepolitikken vil bli videreført en god stund fremover. Styringsrenteforventningene hos Norges handelspartnere har steget litt siden juni og indikerer at rentene vil være om lag på dagens nivå frem mot slutten av 2022, for deretter å stige gradvis.

Uro rundt smitteutviklingen og usikkerhet om de økonomiske utsiktene har trolig bidratt til at langsiktige renter har falt litt i USA siden forrige rapport. Denne usikkerheten kan også ha påvirket kronekursen, som har vært svakere enn anslått i juni. Oljeprisen er lite endret siden juni, mens gassprisene har steget betydelig. Det har vært en videre oppgang i aksjemarkedene i de industrialiserte landene.

Påslaget i det norske pengemarkedet har steget litt, men har vært noe lavere enn anslått i forrige rapport. Boliglånsrentene er lite endret. Fremtidige pengemarkedsrenter har steget litt, og indikerer forventninger om at styringsrenten øker gradvis fremover.

Aktiviteten i norsk økonomi er nå høyere enn før pandemien

Etter det kraftige fallet i fjor vår har den samlede aktiviteten tatt seg opp igjen her hjemme. Lettelser i smitteverntiltakene har gitt en rask oppgang i norsk økonomi. I juli var BNP for Fastlands-Norge litt høyere enn før pandemien brøt ut, og om lag som anslått i forrige rapport. Oppgangen var særlig sterk innen privat tjenesteyting, som har vært hardest rammet av smitteverntiltak.

Smittespredningen i Norge har økt etter sommeren, særlig blant unge. Antall sykehusinnleggelser har også steget, men vesentlig mindre enn tidligere i pandemien. En stor del av den voksne befolkningen er nå vaksinert, og det er satt i gang vaksinering av yngre aldersgrupper. Høy vaksinasjonsgrad har begrenset behovet for smitteverntiltak, og virkningene på økonomien av økt smitte ventes derfor å være mindre enn tidligere. Samtidig er det fortsatt usikkerhet rundt den videre smitteutviklingen og hvor effektiv beskyttelsen fra de eksisterende vaksinene vil være. Nye virusvarianter kan gi smittebølger også i land med høy vaksinasjonsgrad, og det kan ikke utelukkes at det igjen vil bli behov for strengere smitteverntiltak. 

Den økte smitten bidrar trolig til å dempe den økonomiske oppgangen noe, men det er likevel utsikter til at aktiviteten vil fortsette å stige utover høsten. Oppgangen ventes å være sterkest blant tjenestenæringene som har vært hardest rammet av pandemien. Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk rapporterte i august om høyere kapasitetsutnytting og større knapphet på arbeidskraft innenfor de fleste næringer. Bedriftene venter likevel god vekst det neste halvåret, og spesielt innen tjenesteyting.

Begrensede forbruksmuligheter har gjort at husholdningene har spart mye under pandemien. Det gir rom for sterk vekst i privat konsum fremover. Husholdningenes kjøp av varer og tjenester har tatt seg godt opp gjennom sommeren og har vært høyere enn ventet. Bedriftene i Regionalt Nettverk rapporterte i august om bedret lønnsomhet og planer om høyere investeringer det neste året.

Gjenåpningen av samfunnet har gjort at flere har kommet tilbake i jobb. Den sesongjusterte registrerte arbeidsledigheten har falt mer enn ventet og var i august 2,7 prosent. Samtidig har en stor andel av de ledige nå vært uten arbeid i over et halvt år. Langvarig ledighet øker faren for å falle helt ut av arbeidsmarkedet.

Gjennom pandemien har det vært gjennomført omfattende finanspolitiske tiltak for å dempe de økonomiske konsekvensene av virusutbruddet og strenge smitteverntiltak. Med gjenåpning av samfunnet og normalisering av økonomien har regjeringen signalisert at de fleste støttetiltakene skal fases ut i løpet av høsten.

Aktiviteten i boligmarkedet er fortsatt høy, men boligprisveksten har avtatt. Gjennom sommeren har veksten i boligprisene vært noe lavere enn anslått. Kredittveksten til husholdningene har vært om lag som ventet.

Økte lønnsforventninger

Den underliggende prisveksten, målt ved konsumprisindeksen (KPI) justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), tiltok gjennom våren og sommeren i fjor, men har siden avtatt. I august var tolvmånedersveksten 1,0 prosent, som anslått i forrige rapport. Prisveksten både på norskproduserte varer og tjenester og importerte konsumvarer har avtatt siden mai.  

Oppgang i energiprisene førte til at tolvmånedersveksten i KPI økte betydelig mot slutten av fjoråret og inn i 2021. Etter at inflasjonen avtok utover våren, har en ny kraftig oppgang i energiprisene ført til at tolvmånedersveksten i KPI har økt igjen. I august var tolvmånedersveksten 3,4 prosent. Fremtidsprisene for elektrisitet og drivstoff indikerer at veksten i KPI vil holde seg høy ut året før den avtar. Inflasjonsforventningene på lengre sikt synes fortsatt å være forankret nær målet på 2 prosent.

Gjennomsnittlig årslønn økte med 3,1 prosent i fjor. En stor nedgang i antall sysselsatte i næringer med lavt lønnsnivå bidro til å løfte det gjennomsnittlige lønnsnivået. Når flere av dem som mistet jobben kommer tilbake i arbeid, vil denne sammensetningseffekten trolig bidra til å trekke lønnsveksten ned. Løpende lønnsstatistikk og signaler fra forventningsundersøkelser tilsier at lønnsveksten i år blir høyere enn anslått i forrige rapport, og årslønnsveksten for 2021 anslås nå til 3,0 prosent.

Pandemien skaper usikkerhet om lønns- og prisveksten fremover. Det kan blant annet oppstå flaskehalser i ulike distribusjonsledd, og knappheten på enkelte typer arbeidskraft kan være større enn lagt til grunn. Det kan føre til økt press på priser og lønninger.

Gradvis renteoppgang

Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Gjenåpningen av samfunnet har gitt en markert oppgang i norsk økonomi, og aktiviteten er nå høyere enn før koronapandemien. Arbeidsledigheten har falt videre, og kapasitetsutnyttingen synes å være nær et normalt nivå. Smitten har økt etter sommeren, men høy vaksinasjonsgrad har begrenset behovet for smitteverntiltak. Oppgangen i økonomien vil trolig fortsette utover høsten. Den underliggende inflasjonen er lav, men økt aktivitet og stigende lønnsvekst vil bidra til at den etter hvert tar seg opp mot inflasjonsmålet. Normaliseringen av økonomien tilsier at det ikke lenger er behov for en like ekspansiv pengepolitikk. Også hensynet til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser taler for økte renter. Usikkerhet om virkningene av høyere renter tilsier at styringsrenten heves gradvis.

I drøftingen av risikobildet var komiteen opptatt av at det er usikkerhet om det videre forløpet for pandemien, og at nye virusvarianter kan bremse den økonomiske oppgangen. Samtidig er det fortsatt en risiko for at pandemien får langvarige konsekvenser for sysselsettingen. Det taler for å støtte opp under veksten i økonomien, slik at arbeidsledige kan komme raskere tilbake i jobb. På den annen side kan kapasitetsbegrensninger føre til at lønns- og prisveksten øker raskere enn ventet. Komiteen mener likevel at faren for at inflasjonen blir for høy, er begrenset.

Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil det være riktig å sette styringsrenten gradvis opp i tiden som kommer. Prognosen indikerer en styringsrente på 1 prosent om ett år og 1,7 prosent mot slutten av 2024. Høyere kapasitetsutnytting og utsikter til noe høyere inflasjon enn tidligere anslått har bidratt til at rentebanen ligger litt over prognosen fra forrige rapport. Kapasitetsutnyttingen er nå nær et normalt nivå, og det er utsikter til at den vil fortsette å stige det nærmeste året, før den gradvis avtar. Arbeidsledigheten ventes å falle videre for så å bli liggende nær nivået fra før pandemien. Den underliggende prisveksten anslås å holde seg rundt 1 prosent den nærmeste tiden, før den stiger til nær 2 prosent mot slutten av 2024. Skulle de økonomiske utsiktene endre seg, vil også prognosen for styringsrenten justeres.

Komiteen vedtok enstemmig å sette styringsrenten opp til 0,25 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt videre opp i desember.

 

Øystein Olsen
Ida Wolden Bache
Øystein Børsum
Ingvild Almås
Jeanette Fjære-Lindkjenn

22. september 2021