I Pengepolitisk rapport 1/21, som ble publisert 18. mars, var komiteens vurdering at styringsrenten mest sannsynlig ville bli satt opp i løpet av andre halvår i år. Prognosen for styringsrenten innebar at renten deretter ville øke gradvis videre. Kapasitetsutnyttingen ble anslått å stige og arbeidsledigheten avta, slik at produksjonsgapet blir positivt i starten av 2022. Den underliggende prisveksten var ventet å avta det neste halvannet året, for så å stige til noe under 2 prosent mot slutten av 2024.

Til rentemøtet 5. mai ble det ikke utarbeidet nye prognoser. Ny informasjon ble vurdert opp mot anslagene i Pengepolitisk rapport 1/21.

Oppgangen internasjonalt bremses fortsatt av høy smitte

Den økonomiske aktiviteten hos Norges handelspartnere ser samlet ut til å ha vært noe høyere i første kvartal enn anslått i forrige rapport, men det er store forskjeller mellom land. I USA, der vaksineringen har kommet langt, er aktiviteten på god vei opp. Forbruket løftes av direkte utbetalinger fra staten til store deler av den amerikanske befolkningen. Flere land i euroområdet har derimot strammet inn eller forlenget smitteverntiltakene de siste ukene, noe som demper veksten på kort sikt.

Etter hvert som en større andel av befolkningen blir vaksinert, ventes veksten å ta seg opp hos Norges handelspartnere. Nye, mer smittsomme virusvarianter, vaksineproblemer og høyt smittetrykk i enkelte fremvoksende økonomier, skaper fortsatt usikkerhet om de økonomiske utsiktene. Kjerneinflasjonen holder seg lav internasjonalt, mens råvare- og fraktprisene har steget videre siden mars.

Sentralbankene signaliserer at den ekspansive pengepolitikken vil bli videreført fremover. Handelspartnernes terminrenter er lite endret siden mars og indikerer forventninger om at styringsrentene blir værende nær null en god stund fremover.

Fremdrift i vaksineringen og utsikter til gjenåpning i flere land har bidratt til at internasjonale aksjeindekser har steget litt siden forrige rapport. Langsiktige renter steg en del hos våre viktigste handelspartnere frem mot rentemøtet i mars, men har siden vært relativt stabile. Oljeprisen er lite endret siden mars, mens gassprisene har fortsatt å stige. Kronekursen, målt ved den importveide kursindeksen, har styrket seg om lag i tråd med anslagene fra forrige rapport. Påslaget i det norske pengemarkedet har falt og er nå noe lavere enn anslaget for andre kvartal. Beregnede norske terminrenter har også falt litt, men indikerer fortsatt forventninger om en økning i styringsrenten mot slutten av inneværende år.

Aktiviteten i norsk økonomi dempes av økt smitte og strengt smittevern

Etter en nedgang i januar, falt BNP for Fastlands-Norge videre fra januar til februar, som anslått i rapporten fra mars. Som følge av revisjoner var BNP-nivået likevel litt lavere enn anslått. Nedgangen var bredt basert og må ses i sammenheng med økt smitte og nye smitteverntiltak etter nyttår, herunder strengere innreiserestriksjoner. Aktiviteten avtok særlig innen privat tjenesteyting og i bygg og anlegg. BNP for Fastlands-Norge var i februar 2,3 prosent lavere enn før pandemien brøt ut i mars i fjor. Husholdningenes varekonsum falt noe mer enn anslått i mars. Samtidig viser korttransaksjoner via BankAxept om lag uendret nivå på kjøp av varer og tjenester i mars og april. Oppgangen i forbrukertilliten i april indikerer at husholdningene er blitt mer optimistiske med hensyn til utsiktene for både egen og landets økonomi.

Strengere smitteverntiltak enn lagt til grunn har bidratt til en litt svakere utvikling i arbeidsmarkedet enn anslått i forrige rapport. Den registrerte arbeidsledigheten har vært noe høyere enn ventet, i hovedsak som følge av flere permitterte innen butikk og salg.

Den siste tiden har antall smittede avtatt, og enkelte smitteverntiltak er igjen lettet på. Vaksineringen av befolkningen fortsetter, og myndighetenes plan for videre gjenåpning av samfunnet synes å være om lag i tråd med det vi så for oss i mars. Det er usikkerhet rundt bruken av enkelte vaksiner, men det ser foreløpig ikke ut til at det blir store forsinkelser i vaksinasjonsprogrammet.

Utviklingen i boligmarkedet har vært om lag som anslått i marsrapporten. Omsetningen i bruktboligmarkedet og salget av nye boliger er på høye nivåer. Boligprisene falt litt i april etter flere måneder med sterk vekst. Husholdningenes kreditt har steget mindre enn anslått i forrige rapport.

I årets lønnsoppgjør ble NHO og LO/YS enige om en lønnsramme for industrien på 2,7 prosent for i år. Det er forenlig med lønnsanslaget for hele økonomien på 2,4 prosent fra forrige pengepolitiske rapport. I fjor bidro en markert nedgang i antall sysselsatte i næringer med lavt lønnsnivå til å løfte den samlede årslønnsveksten. I forrige rapport ble det lagt til grunn at en delvis reversering av disse sammensetningseffektene ville dempe den gjennomsnittlige lønnsveksten noe i år. De andre lønnsoppgjørene der det er oppnådd enighet, har vært i tråd med oppgjøret for industrien.

Den underliggende prisveksten har avtatt siden i fjor høst. Tolvmånedersveksten i konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var 2,7 prosent i mars, som anslått i forrige rapport. Høyere strømpriser har bidratt til en betydelig oppgang i konsumprisindeksen (KPI) siden i fjor, og i mars var tolvmånedersveksten 3,1 prosent.

Gradvis renteoppgang

Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Komiteens vurdering er at den økonomiske utviklingen langt på vei har vært i tråd med anslagene fra marsrapporten. Den økte smitten og strengere smittevern førte til en oppgang i antall permitterte tidligere i vår. Første trinn i regjeringens plan for gjenåpning av samfunnet er iverksatt, og det er fortsatt utsikter til at store deler av den voksne befolkningen i Norge vil være vaksinert innen utgangen av sommeren. Det tilsier at den økonomiske aktiviteten vil ta seg opp gjennom året.

I de pengepolitiske avveiingene la komiteen vekt på at lave renter bidrar til å bringe produksjon og sysselsetting raskere tilbake mot mer normale nivåer. Det reduserer faren for at arbeidsledigheten fester seg på et høyt nivå. Den underliggende inflasjonen er fortsatt over målet, men styrkingen av kronen og utsikter til moderat lønnsvekst tilsier at inflasjonen vil avta fremover. Komiteen la også vekt på at boligprisene har steget markert siden i fjor vår. En lang periode med lave renter øker faren for at finansielle ubalanser bygger seg opp.

Komiteen mener det er behov for en fortsatt ekspansiv pengepolitikk. Det er fremdeles usikkerhet om den videre gjeninnhentingen i økonomien. Når det er klare tegn til at forholdene i økonomien normaliseres, vil det igjen være riktig å heve styringsrenten gradvis fra dagens nivå.

Komiteen vedtok enstemmig å holde styringsrenten uendret på null prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt opp i løpet av andre halvår i år.

Øystein Olsen
Ida Wolden Bache
Ingvild Almås
Jeanette Fjære-Lindkjenn (ikke til stede)

5. mai 2021

Utvalgte figurer til rentemøtet mai 2021 (pdf)