I Pengepolitisk rapport 4/20, som ble publisert 17. desember, var komiteens vurdering at styringsrenten mest sannsynlig ville bli værende på null prosent en god stund fremover. Prognosen for styringsrenten innebar en rente på dagens nivå i over ett år og deretter en gradvis økning i renten etter hvert som aktiviteten i norsk økonomi nærmer seg et mer normalt nivå. Det var utsikter til at kapasitetsutnyttingen ville stige gradvis, og at produksjonsgapet ville lukkes i løpet av 2022. Arbeidsledigheten ble anslått å avta, men bli liggende noe høyere enn før pandemien gjennom hele prognoseperioden. Den underliggende prisveksten var ventet å avta det neste halvannet året, for så å stige til noe over 1,5 prosent mot slutten av 2023.

Til rentemøtet 20. januar ble det ikke utarbeidet nye prognoser. Ny informasjon ble vurdert opp mot anslagene i Pengepolitisk rapport 4/20.

Oppgangen internasjonalt bremses av høy smittespredning

Etter en oppgang hos Norges handelspartnere gjennom sommeren og høsten, ser det ut til at veksten avtok i fjerde kvartal, men trolig mindre enn anslått i forrige rapport. Den siste tiden har smittespredningen vært høy, og flere europeiske land har innført strengere smitteverntiltak. Det vil trolig dempe veksten den nærmeste tiden. På den annen side er vaksineringen godt i gang i mange land. I USA ble det rett før årsskiftet vedtatt en ny stor finanspolitisk stimulansepakke, og den nye presidenten har varslet at det vil komme flere. Storbritannia og EU har blitt enige om en handelsavtale som hindrer toll og kvoter på handel med varer.

Internasjonale aksjeindekser har steget siden forrige rapport. Den siste tiden har også 10-årige statsobligasjonsrenter økt noe, særlig i USA. Sentralbankene signaliserer fortsatt at pengepolitikken vil forbli svært ekspansiv fremover. Handelspartnernes terminrenter er lite endret siden desember og indikerer forventninger om at rentene blir værende nær null de neste årene.

Oljeprisen har steget og er høyere enn i desember. Samtidig har kronekursen styrket seg og er sterkere enn anslått. Påslaget i det norske pengemarkedet har økt og er nå høyere enn anslaget for første kvartal. Beregnede norske terminrenter er lite endret og indikerer forventninger om en økning i styringsrenten mot slutten av inneværende år.

Aktiviteten i norsk økonomi dempes av økt smitte og strengere smittevern

Etter flere måneder med oppgang, falt BNP for Fastlands-Norge med 0,9 prosent fra oktober til november. Aktiviteten avtok særlig i de næringene som ble påvirket av strengere smitteverntiltak i høst, som overnatting og servering, transport, kultur og underholdning. Nedgangen i fastlandsøkonomien var mindre enn anslått i desemberrapporten, og det var særlig privat tjenesteyting overfor næringslivet som hadde litt høyere aktivitet enn ventet. Aktiviteten i fastlandsøkonomien var i november 2,4 prosent lavere enn før pandemien brøt ut i mars.

Økt smittespredning og strengere smittevern fra begynnelsen av januar kan føre til at oppbremsingen i økonomien varer noe lenger enn anslått i forrige rapport. På den annen side er vaksineringen kommet godt i gang, og det ser ut til at vaksineringen kan gå noe raskere enn tidligere lagt til grunn. Vaksinering og reversering av smitteverntiltak vil bidra til å løfte veksten utover i 2021.

Aktiviteten i bruktboligmarkedet var høy også i desember, og salget av nye boliger har fortsatt å øke. Boligprisene steg videre i desember. Veksten i både boligprisene og i husholdningenes kreditt har vært om lag som anslått i forrige rapport.

Etter en økning i november falt den registrerte arbeidsledigheten i desember, i tråd med anslagene i forrige rapport. Nedgangen skyldtes i hovedsak at det ble færre ordinære helt arbeidsledige. De siste ukentlige ledighetstallene indikerer at den sesongjusterte ledigheten kan bli noe høyere den nærmeste tiden enn anslått i forrige rapport. Lønnsoppgjørene den siste tiden har vært i tråd med det som ble lagt til grunn i desemberrapporten.

Den underliggende prisveksten økte litt i desember, men var noe lavere enn anslått. Tolvmånedersveksten i konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var 3,0 prosent i desember, mens veksten i konsumprisindeksen (KPI) var 1,4 prosent.

Fortsatt lav styringsrente

Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Komiteens vurdering er at den økonomiske utviklingen så langt har vært om lag i tråd med anslagene fra desemberrapporten. Gjeninnhentingen bremses nå av den økte smitten og strengere smittevern. Samtidig har vaksineringen kommet godt i gang, og den økonomiske veksten ventes å ta seg opp utover i 2021.

Den underliggende inflasjonen er over målet, men styrkingen av kronen siden mars og utsikter til lav lønnsvekst tilsier at den vil avta fremover.

Komiteens vurdering er at det kraftige økonomiske tilbakeslaget og stor usikkerhet om den videre utviklingen tilsier at renten holdes i ro til det er klare tegn til at forholdene i økonomien normaliseres. Lave renter bidrar til å bringe produksjon og sysselsetting raskere tilbake mot mer normale nivåer. Det reduserer faren for at arbeidsledigheten fester seg på et høyt nivå. På den annen side har boligprisene steget markert siden i vår, og en lang periode med lave renter øker faren for at finansielle ubalanser bygger seg opp.

Komiteen vedtok enstemmig å holde styringsrenten uendret på null prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli liggende på dagens nivå en god stund fremover.

Øystein Olsen
Ida Wolden Bache
Ingvild Almås
Jeanette Fjære-Lindkjenn

20. januar 2021

Figurer til rentemøtet (pdf)