Oppgangen i norsk økonomi har fortsatt. Siden forrige pengepolitiske rapport har aktiviteten steget videre og arbeidsledigheten har falt. Økt smittespredning og omfattende smitteverntiltak ventes å dempe aktiviteten den nærmeste tiden. Når smitten etter hvert avtar og tiltakene lettes på, vil den økonomiske oppgangen trolig fortsette. Stigende lønnsvekst og høyere prisvekst på varene vi importerer ventes å løfte den underliggende inflasjonen fremover. Hensynet til å stabilisere inflasjonen rundt målet på noe sikt tilsier at styringsrenten økes mot et mer normalt nivå.

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet vedtok på møtet 15. desember å sette styringsrenten opp fra 0,25 til 0,5 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt videre opp i mars.

Økt koronasmitte bremser oppgangen internasjonalt

Den økonomiske aktiviteten hos Norges handelspartnere har fortsatt å stige. I tredje kvartal var BNP-veksten for handelspartnerne samlet litt høyere enn anslått i Pengepolitisk rapport 3/21, og den økonomiske aktiviteten er nå høyere enn før pandemien. Gjennom høsten har antall nye koronasmittede økt betydelig i Europa, og det er innført strengere smitteverntiltak. Samtidig skaper virusvarianten omikron stor usikkerhet om det videre forløpet for pandemien. Den økonomiske veksten hos handelspartnerne ventes derfor å avta den nærmeste tiden.

Rask oppgang i etterspørselen og forsinkelser i produksjon og distribusjon av varer har gitt lange leveringstider, en kraftig oppgang i fraktrater og store prisøkninger på en del varer og tjenester. Sammen med høye energipriser har dette dempet den økonomiske veksten hos handelspartnerne og bidratt til en kraftig oppgang i den samlede konsumprisveksten i mange land. Inflasjonsforventningene har økt, og det er utsikter til at den underliggende prisveksten hos handelspartnerne blir høyere enn anslått i forrige rapport.

Utsikter til høyere prisvekst har bidratt til å løfte styringsrenteforventningene hos våre viktigste handelspartnere. Markedsprisingen indikerer nå forventninger om at styringsrentene hos flere av handelspartnerne vil bli satt opp i løpet av neste år. Langsiktige statsobligasjonsrenter er lite endret.

Gassprisene har fortsatt å stige, mens oljeprisen er lite endret siden forrige rapport. Den siste tiden har økt smitte og usikkerhet om den nye virusvarianten skapt svingninger i finansmarkedene. Kronen har svekket seg og er nå svakere enn anslått i forrige rapport.

Etter at styringsrenten ble hevet til 0,25 prosent i september, har de fleste bankene satt opp boliglånsrentene. Fremtidige pengemarkedsrenter har falt litt siden september, men indikerer fortsatt forventninger om at styringsrenten heves videre.

Økt smitte og smitteverntiltak demper aktiviteten i norsk økonomi

Lettelser i smitteverntiltakene gjennom året har gitt en markert oppgang i norsk økonomi, og aktiviteten er høyere enn før pandemien. BNP for Fastlands-Norge har steget videre utover høsten og har vært om lag som anslått i forrige rapport. Oppgangen var sterkest i tjenesteytende næringer, som tidligere var hardt rammet av smitteverntiltak.

Smittespredningen i Norge har de siste ukene økt til det høyeste nivået så langt i pandemien. Antall koronarelaterte sykehusinnleggelser har også steget og er nå høyere enn de var våren 2020. Det er igjen innført omfattende smitteverntiltak for å begrense smitten. Samtidig har myndighetene varslet at en stor andel av befolkningen skal få en tredje vaksinedose i løpet av de neste månedene. Det vil kunne redusere behovet for langvarige smitteverntiltak. Prognosene i denne rapporten er basert på en antakelse om at smittespredningen etter hvert vil avta og at smitteverntiltakene gradvis reverseres gjennom vinteren. Det kan imidlertid ikke utelukkes at tiltakene vil vare lenger eller at det blir behov for ytterligere innstramminger.

Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk rapporterte i november om en sterk oppgang i kapasitetsutnyttingen og at mangel på arbeidskraft og forsinkelser i globale verdikjeder begrenser produksjonen. Sammen med økt smittespredning og tiltak for å begrense smitten vil det dempe den økonomiske aktiviteten den nærmeste tiden. Deretter er det utsikter til at oppgangen fortsetter. Husholdningenes kjøp av varer og tjenester har tatt seg godt opp det siste halve året og har vært høyere enn ventet. Begrensede forbruksmuligheter har gjort at husholdningene har spart mye under pandemien. Det gir trolig rom for fortsatt god vekst i privat konsum når smitten avtar og smitteverntiltakene lettes på. Tjenestenæringene ventes å stå for mye av den økonomiske oppgangen utover våren neste år.

Bedringen i arbeidsmarkedet har fortsatt i takt med den økte økonomiske aktiviteten. Sysselsettingen har økt mer enn anslått i forrige rapport, og antall ledige stillinger er på et høyt nivå. Den sesongjusterte registrerte arbeidsledigheten har falt litt mer enn ventet og var i november 2,3 prosent. Antallet langtidsledige har falt. Den siste uken har gjeninnføringen av smitteverntiltak gitt nye permitteringsvarsler, og ledigheten vil trolig stige noe den nærmeste tiden.

I forslaget til statsbudsjett er det lagt opp til noe lavere oljepengebruk i 2022 enn anslått i forrige pengepolitiske rapport. Etter at statsbudsjettet ble lagt frem, har regjeringen annonsert strømstøtte til husholdninger. I forbindelse med innføring av smitteverntiltak er det også gjeninnført finanspolitiske støttetiltak. Det vil dempe de økonomiske konsekvensene av den økte smitten og smitteverntiltakene.

Aktiviteten i boligmarkedet er fortsatt høy, men boligprisveksten har avtatt. Gjennom høsten har veksten i boligprisene og kreditt til husholdninger vært om lag som ventet. Boliginvesteringene har vært lavere enn ventet, noe som trolig kan ses i sammenheng med en betydelig økning i byggekostnadene.

Forventninger om høyere lønns- og prisvekst

Høyere energipriser har ført til en kraftig oppgang i den samlede konsumprisindeksen (KPI). Tolvmånedersveksten i KPI var 5,1 prosent i november, som var høyere enn anslått i forrige rapport. Fremtidsprisene for elektrisitet og drivstoff indikerer at tolvmånedersveksten i energiprisene vil avta etter årsskiftet, og at KPI-veksten kan bli noe lavere inn i neste år.

Den underliggende prisveksten, målt ved konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), har avtatt siden i fjor sommer. Både prisveksten på de varene vi importerer og prisveksten på innenlandske varer og tjenester har falt. I november var tolvmånedersveksten i KPI-JAE 1,3 prosent, litt høyere enn anslått i forrige rapport. Andre indikatorer for underliggende prisvekst ligger litt over veksten i KPI-JAE. Inflasjonsforventningene har økt også her hjemme, særlig på ett til to års sikt. Fremover vil økte priser internasjonalt og oppgangen i fraktratene trolig løfte prisveksten på importerte varer.

Løpende lønnsstatistikk tyder på at lønnsveksten har vært om lag som ventet, men den høye etterspørselen etter arbeidskraft har trolig løftet lønnsveksten litt mot slutten av året. Lønnsveksten i inneværende år ventes derfor å bli noe høyere enn anslått i forrige rapport. Lønnsforventningene for 2022 har økt siden forrige rapport.

Gradvis renteoppgang

Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Oppgangen i norsk økonomi har fortsatt. Arbeidsledigheten har falt videre, og kapasitetsutnyttingen anslås å være over et normalt nivå. Økt smittespredning og omfattende smitteverntiltak ventes å dempe aktiviteten den nærmeste tiden. Når smitten etter hvert avtar og tiltakene lettes på, vil den økonomiske oppgangen trolig fortsette. Økte strømpriser har gitt høy konsumprisvekst, men den underliggende inflasjonen er lavere enn inflasjonsmålet. Stigende lønnsvekst og høyere prisvekst på varene vi importerer ventes å løfte den underliggende inflasjonen fremover.

Pengepolitikken er ekspansiv. Komiteens vurdering er at hensynet til å stabilisere inflasjonen rundt målet på noe sikt tilsier at styringsrenten økes mot et mer normalt nivå. En gradvis normalisering av renten er forenlig med fortsatt høy sysselsetting. Økte renter vil også bidra til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Prognosen for styringsrenten er lite endret og indikerer en styringsrente som øker til om lag 1,75 prosent i løpet av de nærmeste årene. Med en slik utvikling i renten er det utsikter til at den underliggende inflasjonen er nær målet i løpet av neste år. Kapasitetsutnyttingen anslås å falle på kort sikt, men være over et normalt nivå i årene som kommer.

I drøftingen av risikobildet var komiteen opptatt av hvordan pandemien og behovet for smitteverntiltak vil påvirke økonomien fremover. Blir det behov for flere eller mer varige tiltak som bremser den økonomiske aktiviteten utover våren neste år, kan den videre renteoppgangen bli skjøvet ut i tid. Komiteen var også opptatt av at kapasitetsbegrensninger i økonomien og vedvarende prispress internasjonalt kan gi høyere lønns- og prisvekst her hjemme enn anslått. Blir det utsikter til mer varig høy prisvekst, kan renten bli satt raskere opp.

Komiteen vedtok enstemmig å sette styringsrenten opp til 0,5 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt videre opp i mars.

 

Øystein Olsen
Ida Wolden Bache
Øystein Børsum
Ingvild Almås
Jeanette Fjære-Lindkjenn

 

15. desember 2021