Til rentemøtet 18. august ble det ikke utarbeidet nye prognoser. Ny informasjon ble vurdert opp mot anslagene i Pengepolitisk rapport 2/21, som ble publisert 17. juni.

I Pengepolitisk rapport 2/21 var komiteens vurdering at styringsrenten mest sannsynlig ville bli satt opp i september. Prognosene innebar at styringsrenten deretter ville øke gradvis videre. Kapasitetsutnyttingen ble anslått å stige og arbeidsledigheten avta, slik at ledigheten vil være tilbake på nivået fra før pandemien i løpet av 2022. Den underliggende prisveksten var ventet å avta det neste halve året og deretter stige til 1,6 prosent mot slutten av 2024.

Gjeninnhentingen har fortsatt internasjonalt

Den økonomiske aktiviteten hos Norges handelspartnere ser samlet ut til å ha økt om lag som anslått i junirapporten. I andre kvartal tok BNP-veksten i euroområdet og Kina seg opp i tråd med anslagene, mens oppgangen i USA var svakere enn ventet. Utbredelsen av deltavarianten av koronaviruset har gitt økt smitte den siste tiden, og i noen land er smitteverntiltakene strammet til. Den underliggende prisveksten hos handelspartnerne har økt, og har vært høyere enn ventet.

Sentralbankene signaliserer at den ekspansive pengepolitikken vil bli videreført fremover. Handelspartnernes terminrenter er lite endret siden juni og indikerer forventninger om at styringsrentene blir værende nær null en god stund.

Langsiktige renter har falt etter at spredningen av nye virusvarianter har skapt usikkerhet om de økonomiske utsiktene. Denne usikkerheten kan også ha påvirket kronekursen, som nå er svakere enn anslått i forrige rapport. Oljeprisen er lite endret siden juni, mens gassprisene har fortsatt å stige.

Påslaget i det norske pengemarkedet har steget litt, men har så langt vært noe lavere enn anslaget for tredje kvartal. Norske terminrenter indikerer forventninger om at styringsrenten heves gradvis fra høsten av.

Lettelser i smitteverntiltak gir oppgang i norsk økonomi

BNP for Fastlands-Norge økte i april og mai etter lettelser i smitteverntiltakene. Aktivitetsnivået i mai var høyere enn anslått i junirapporten, men er fortsatt ikke tilbake på nivået fra før pandemien. Det var spesielt varehandelen som økte i mai, som følge av at mange butikker kunne åpne. Utviklingen i husholdningenes konsum har vært sterkere enn anslått i forrige rapport.

Arbeidsmarkedet har bedret seg i takt med lettelsene i smitteverntiltakene. Den sesongjusterte registrerte arbeidsledigheten har falt som anslått og var i juli 3,0 prosent av arbeidsstyrken. Antallet langtidsledige er fortsatt høyt.

Smittetallene i Norge har økt den siste tiden, men antallet sykehusinnleggelser har holdt seg på et lavt nivå. Gjenåpningen av samfunnet ser ut til å fortsette om lag i tråd med antakelsene i forrige rapport, og store deler av den voksne befolkningen har nå fått minst én vaksinedose. Høy vaksineringsgrad reduserer behovet for smitteverntiltak, og effekten på økonomien av økt smitte ventes derfor å være mindre enn tidligere.

Boligprisveksten har avtatt videre gjennom sommeren og har vært lavere enn anslått. Omsetningen av både nye og brukte boliger har vært høy de siste månedene, og beholdningen av usolgte bruktboliger er fortsatt på et lavt nivå. Veksten i kreditt til husholdningene har vært om lag som anslått.

Lavere prisvekst

Den underliggende konsumprisveksten har avtatt de siste månedene, om lag som anslått i forrige rapport. I juli var tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) 1,1 prosent. Prisveksten på importerte konsumvarer har vært en god del høyere enn anslått, mens prisene på innenlandske varer og tjenester har steget mindre enn ventet. Høyere strømpriser har bidratt til en betydelig oppgang i konsumprisindeksen (KPI). I juli var tolvmånedersveksten i KPI 3,0 prosent, om lag som ventet. Lønnsveksten ser ut til å ha vært i tråd med anslagene.

Renten heves mest sannsynlig i september

Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Komiteens vurdering er at den økonomiske utviklingen har vært om lag som ventet. Gjenåpningen av samfunnet har gitt en markert oppgang i aktiviteten, og arbeidsledigheten har falt videre. Samtidig er det fortsatt usikkerhet om det videre forløpet for pandemien og virkningen på norsk økonomi. Høy vaksineringsgrad reduserer behovet for smitteverntiltak. Det kan likevel ikke utelukkes at nye virusvarianter vil gjøre det nødvendig med nye innstramminger. Den underliggende inflasjonen har avtatt og er under målet på 2 prosent. Økt aktivitet i norsk økonomi tilsier at inflasjonen etter hvert vil ta seg opp.

I de pengepolitiske avveiingene la komiteen vekt på at lave renter bidrar til å bringe produksjon og sysselsetting raskere tilbake mot mer normale nivåer. Det reduserer faren for at arbeidsledigheten fester seg på et høyt nivå og bidrar til å bringe inflasjonen tilbake mot målet. En lang periode med lave renter øker samtidig faren for at finansielle ubalanser bygger seg opp. Komiteen merket seg at veksten i boligprisene har avtatt den siste tiden, etter en markert oppgang frem til i vår.

Komiteen mener fortsatt det er behov for en ekspansiv pengepolitikk. Samtidig er forholdene i økonomien i ferd med å normaliseres. Det tilsier at det snart vil være riktig å heve styringsrenten fra dagens nivå.

Komiteen vedtok enstemmig å holde styringsrenten uendret på null prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt opp i september.

Øystein Olsen
Ida Wolden Bache
Ingvild Almås
Øystein Børsum
Jeanette Fjære-Lindkjenn

18. august 2021

Utvalgte figurer til rentemøtet august 2021 (pdf)