Koronapandemien har ført til et kraftig tilbakeslag i norsk økonomi. Lave renter bidrar til å dempe tilbakeslaget og reduserer faren for mer langvarige konsekvenser for produksjon og sysselsetting. Siden forrige pengepolitiske rapport har den økonomiske aktiviteten tatt seg opp om lag som ventet, men det er fortsatt stor usikkerhet om den videre utviklingen.

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet vedtok å holde styringsrenten uendret på null prosent på rentemøtet 23. september. Det er utsikter til at styringsrenten blir liggende på dagens nivå en god stund fremover.

Gjeninnhentingen er i gang internasjonalt

Koronapandemien har ført til et kraftig tilbakeslag i internasjonal økonomi. Aktiviteten hos Norges handelspartnere er på vei opp igjen og har så langt steget noe raskere enn lagt til grunn i forrige rapport. Lettelser i smitteverntiltakene gjennom sommeren har løftet den økonomiske aktiviteten, men har samtidig bidratt til økt spredning av koronaviruset. I enkelte land er de registrerte smittetallene nå høyere enn i vår. Fortsatt høy arbeidsledighet og utsikter til lav lønnsvekst vil bidra til at inflasjonen internasjonalt trolig holder seg lav i årene fremover. Markedsprisingen indikerer fortsatt forventninger om svært lave renter hos Norges handelspartnere i lang tid fremover.

Oljeprisen har steget siden forrige rapport og er nå over 40 dollar. Prisene på leveranser av olje frem i tid indikerer noe videre oppgang i oljeprisen de neste årene. Europeiske gasspriser har økt markert siden juni.

Markedsuroen som kom i kjølvannet av koronautbruddet, avtok gjennom våren og sommeren. Siden forrige rapport har påslagene i penge- og obligasjonsmarkedene falt videre både ute og hjemme. Norsk pengemarkedsrente er historisk lav. Boliglånsrentene er lite endret siden forrige rapport.

Kronekursen, målt ved den importveide kursindeksen I-44, har styrket seg etter at den nådde rekordsvake nivåer i mars. Mindre usikkerhet i internasjonale finansmarkeder og oppgang i oljeprisen bidro trolig til å styrke kronen. De siste dagene har det igjen vært noe uro i markedene, og den norske kronen har svekket seg. Kronekursen er nå på om lag samme nivå som ved forrige rapport.

Aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg opp

Smittespredning og smitteverntiltak bidro til en markert nedgang i norsk økonomi i mars og april. Nedgangen ble forsterket av fall i oljeprisen og tilbakegang hos Norges handelspartnere. Arbeidsledigheten nådde historisk høye nivåer.

Utover våren kom smittespredningen under kontroll, og siden mai har den økonomiske aktiviteten tatt seg opp. BNP for Fastlands-Norge var likevel nær 5 prosent lavere i juli enn i februar. Utviklingen var i tråd med anslagene i forrige rapport. Veksten har særlig kommet i de næringene som ble direkte berørt av smitteverntiltakene, som overnatting og servering, kultur, underholdning og annen tjenesteyting. De siste månedene har mange av de permitterte arbeidstakerne kommet tilbake i jobb, og arbeidsledigheten har avtatt noe raskere enn ventet.

Det er særlig høy etterspørsel fra husholdningene som har bidratt til økt aktivitet i fastlandsøkonomien. Husholdningenes konsum av varer har tatt seg raskt opp, men samlet konsum er fortsatt lavt.

Etter sommeren har det vært økt smittespredning også i Norge. Det har gitt innstramminger i smittevernet på enkelte områder samtidig som videre lettelser er satt på vent. Det kan dempe husholdningenes etterspørsel de nærmeste månedene. På den annen side fremstår risikoen for en full nedstenging av store deler av økonomien og for et nytt kraftig tilbakeslag som mindre enn i juni. Det pågår testing av flere vaksiner, men det er fortsatt usikkert når en vaksine kan være bredt tilgjengelig.

Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk rapporterte i august at de ser for seg svak vekst i aktiviteten fremover. De ventet lite endringer i sysselsettingsnivået den nærmeste tiden. Bedriftenes investeringsplaner tyder på et kraftig fall i investeringene det kommende året.

Aktiviteten i boligmarkedet har tatt seg markert opp gjennom sommeren. Det har vært høy omsetning av boliger, og boligprisene har steget mer enn anslått. Kredittveksten til husholdningene har også vært høyere enn ventet.

Midlertidig økt prisvekst

Veksten i konsumprisindeksen (KPI) har tatt seg opp de siste månedene etter at lavere energipriser bidro til en markert nedgang gjennom fjoråret. I august var tolvmånedersveksten i KPI 1,7 prosent. Fremtidsprisene for elektrisitet og drivstoff indikerer at energiprisene vil stige fremover. Det vil i så fall bidra til at veksten i KPI tiltar det kommende året.

Den underliggende prisveksten, målt ved KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), har tiltatt det siste året. Prisveksten de siste månedene har vært høyere enn anslått i forrige rapport, og i august var tolvmånedersveksten i KPI-JAE 3,7 prosent. Oppgangen kan i hovedsak forklares av høyere prisvekst på importerte varer, noe som igjen må ses i sammenheng med kronesvekkelsen gjennom vinteren og våren. Norges Banks forventningsundersøkelse indikerer at inflasjonsforventningene på noe lengre sikt er godt forankret rundt inflasjonsmålet.

Årets lønnsoppgjør startet i august, og på bakgrunn av frontfagsoppgjøret ble lønnsrammen for industrien samlet anslått til 1,7 prosent. En markert nedgang i antall sysselsatte med lavt lønnsnivå bidrar isolert sett til å løfte årslønnsveksten noe. Samlet sett ser det ut til at lønnsveksten i år kan bli om lag som lagt til grunn i junirapporten.

Lav styringsrente fremover

Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Norsk økonomi er inne i et kraftig tilbakeslag. Aktiviteten har tatt seg opp gjennom sommeren, men er fortsatt lavere enn ved inngangen til året. Selv om arbeidsledigheten har avtatt, er den fremdeles høy. Det er stor usikkerhet om den videre gjeninnhentingen i norsk økonomi. Den økte spredningen av koronaviruset og gjeninnføringen av enkelte smitteverntiltak, kan bremse oppgangen den nærmeste tiden. Når en vaksine eventuelt blir bredt tilgjengelig, vil veksten trolig tilta. Det vil likevel ta tid før produksjon og sysselsetting er tilbake på nivåene fra før pandemien. Den underliggende inflasjonen er over målet, men styrkingen av kronen siden mars og utsikter til lav lønnsvekst tilsier at den vil avta. Så lenge kapasitetsutnyttingen øker, er det begrenset risiko for at inflasjonen blir for lav.

I de pengepolitiske avveiingene la komiteen vekt på at lave renter bidrar til å bringe produksjon og sysselsetting raskere tilbake mot mer normale nivåer. Det reduserer faren for at arbeidsledigheten fester seg på et høyt nivå. I drøftingen av risikobildet var komiteen også opptatt av at en lang periode med lave renter øker faren for at finansielle ubalanser bygger seg opp.

Komiteens vurdering er at utsiktene og risikobildet samlet sett tilsier en svært ekspansiv pengepolitikk. Styringsrenten ble i vår redusert med til sammen 1,50 prosentenheter til null prosent. Det kraftige økonomiske tilbakeslaget og stor usikkerhet om den videre utviklingen tilsier at renten holdes i ro til det er klare tegn til at forholdene i økonomien normaliseres. Komiteen ser ikke for seg at styringsrenten vil bli satt ytterligere ned.

Prognosen for styringsrenten er lite endret fra juni og innebærer en rente på dagens nivå de neste par årene. Deretter øker renten gradvis etter hvert som aktiviteten nærmer seg et mer normalt nivå. Med en slik utvikling i renten er det utsikter til at kapasitetsutnyttingen stiger gradvis, og at produksjonsgapet lukkes mot slutten av prognoseperioden. Arbeidsledigheten anslås å avta, men bli liggende noe høyere enn før pandemien. Den underliggende prisveksten ventes å ligge over inflasjonsmålet det neste året før den avtar til nær 1,5 prosent.

Øker produksjonen og sysselsettingen raskere enn anslått, eller det er tegn til at finansielle ubalanser bygger seg opp, vil renteoppgangen kunne komme tidligere enn indikert. Blir tilbakeslaget mer langvarig enn anslått, for eksempel som følge av at smittespredningen fortsetter å øke, eller at det tar lang tid før en vaksine blir tilgjengelig, vil renten kunne bli værende på dagens nivå lenger enn rentebanen tilsier.

Komiteen vedtok enstemmig å holde styringsrenten uendret på null prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli liggende på dagens nivå en god stund fremover.

 

Øystein Olsen
Ida Wolden Bache
Jon Nicolaisen
Ingvild Almås
Jeanette Fjære-Lindkjenn

23. september 2020