En lavere rente kan ikke forhindre at koronautbruddet får store konsekvenser for norsk økonomi. Det vil likevel kunne dempe tilbakeslaget og begrense risikoen for mer langvarige konsekvenser for produksjon og sysselsetting.

Svakere vekst internasjonalt og fall i oljeprisen

Utbruddet av koronaviruset, covid-19, har svekket vekstutsiktene for verdensøkonomien. Trolig blir BNP hos Norges handelspartnere betydelig lavere i år enn lagt til grunn i forrige pengepolitiske rapport, som ble publisert i desember. Det er stor usikkerhet om omfanget og varigheten av virusutbruddet, og om de økonomiske konsekvensene av tiltakene for å begrense smitten.

Olje- og gassprisene har falt markert siden forrige rapport. Fallet i oljeprisen skyldes dels lavere oljeforbruk som følge av koronautbruddet, og dels at Russland og landene i OPEC ikke har kommet til enighet om begrensninger i oljeproduksjonen. Prisene på leveranser frem i tid har også avtatt, men indikerer at oljeprisen vil ta seg noe opp i årene som kommer.  

Lavere renter og svekket kronekurs

Det har vært store svingninger i finansmarkedene den siste tiden. I flere land har sentralbankene satt styringsrenten ned. Terminrentene hos Norges handelspartnere har falt markert og indikerer et svært lavt rentenivå i årene fremover. Internasjonale aksjeindekser har falt betydelig de siste ukene og er lavere enn i desember.

Norske terminrenter har også falt markert. Risikopåslagene i det norske pengemarkedet har steget betydelig den siste tiden. Også risikopåslagene i det norske obligasjonsmarkedet har økt.

Kronekursen har svekket seg betydelig siden forrige rapport og er svakere enn anslått. Svekkelsen kan ses i sammenheng med fallet i oljeprisen og økt usikkerhet knyttet til virusutbruddet.

Koronaviruset og fallet i oljeprisen demper aktiviteten i norsk økonomi

Etter flere år med god vekst, nådde trolig norsk økonomi toppen av konjunktursykelen mot slutten av fjoråret. Veksten i fastlandsøkonomien avtok gjennom høsten i fjor. Ved inngangen til året syntes kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi å være noe lavere enn tidligere anslått, men fortsatt litt over et normalt nivå.

Spredningen av koronaviruset demper aktiviteten i norsk økonomi. Da bedriftene i Norges Banks regionale nettverk ble intervjuet i februar, ventet de moderat vekst fremover. I en ringerunde foretatt i begynnelsen av mars, rapporterte over en tredel av bedriftene om svekkede vekstutsikter som følge av virusutbruddet og tiltakene for å begrense smitten. Mange bedrifter var allerede negativt påvirket. Markert lavere reiseaktivitet og avlyste arrangementer rammer deler av næringslivet hardt. Frykt for videre spredning gjør at husholdninger reduserer forbruket og at foretak utsetter investeringer. Det er kommet flere varsler om permitteringer. De siste dagers tiltak for å begrense smitten medfører også at mange ikke lenger kan arbeide som normalt. Regjeringen har nylig annonsert tiltak for å begrense de økonomiske konsekvensene av koronautbruddet.

Fallet i olje- og gassprisene svekker vekstutsiktene. Lavere priser reduserer lønnsomheten for petroleumsnæringen i Norge og internasjonalt, som igjen påvirker både investeringer og eksport. Også før prisfallet var det utsikter til at investeringsnivået på norsk sokkel ville avta i årene som kommer. Store investeringsprosjekter er i ferd med å ferdigstilles samtidig som det er planer om færre nye store prosjekter fremover. 

Kronesvekkelsen løfter prisveksten

Konsumprisveksten avtok gjennom fjoråret, særlig som følge av lavere vekst i elektrisitetsprisene. I februar var tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) 0,9 prosent. Justert for avgiftsendringer og uten energivarer var prisveksten (KPI-JAE) 2,1 prosent. Den underliggende prisveksten har vært høyere enn anslått i forrige rapport.

Tilstrammingen i arbeidsmarkedet de siste årene har bidratt til at lønnsveksten har økt. Sammen med en langvarig kronesvekkelse, løfter det prisveksten. På den annen side kan prisene dempes av blant annet lavere reiseaktivitet. 

Forventningene til partene i arbeidslivet og kontaktene i Norges Banks regionale nettverk tydet i februar på lavere lønnsvekst i år enn i fjor. Svakere utsikter i lys av virusutbruddet og oljeprisfallet vil trolig dempe lønnsveksten.

Styringsrenten reduseres til 1 prosent

Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Den underliggende prisveksten er på vei opp. Svekkelsen av kronen kan bidra til at prisveksten i en periode blir høyere enn inflasjonsmålet. Veksten i økonomien har avtatt, og utbruddet av koronaviruset og fallet i olje- og gasspriser vil bremse aktiviteten ytterligere. Det er utsikter til at arbeidsledigheten vil øke. Trolig vil også lønnsveksten dempes.

Det er betydelig usikkerhet om varigheten og konsekvensene av virusutbruddet. Komiteens vurdering er at svakere utsikter for norsk økonomi og risiko for et markert tilbakeslag tilsier at det er riktig å redusere renten nå.

En lavere rente kan ikke forhindre at koronautbruddet får store konsekvenser for norsk økonomi. Det vil likevel kunne dempe tilbakeslaget og begrense risikoen for mer langvarige konsekvenser for produksjon og sysselsetting. 

Prognosen for styringsrenten avtar til nær 0,75 prosent i løpet av året for så å øke noe. Prognosen er basert på informasjon til og med onsdag 11. mars. Det legges til grunn at aktiviteten i norsk økonomi svekkes betydelig de neste kvartalene som følge av virusutbruddet. Veksten anslås å ta seg noe opp mot slutten av året etter hvert som tiltakene for å begrense smitten trappes ned.

Komiteen vedtok enstemmig å redusere styringsrenten med 0,50 prosentenheter til 1,00 prosent. Komiteen følger utviklingen og er forberedt på å sette renten ytterligere ned.

Øystein Olsen
Jon Nicolaisen
Egil Matsen
Ingvild Almås
Jeanette Strøm Fjære

12. mars 2020