Koronapandemien har ført til et kraftig tilbakeslag for norsk økonomi. Lave renter bidrar til å dempe tilbakeslaget. Det reduserer faren for mer langvarige konsekvenser for produksjon og sysselsetting. Siden rentemøtet i mai har aktiviteten tatt seg raskere opp enn ventet, men det er fortsatt stor usikkerhet om utviklingen fremover.

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet reduserte styringsrenten fra 1,5 til 0,25 prosent i mars, og ytterligere til null prosent i mai. På rentemøtet 17. juni vedtok komiteen å holde styringsrenten uendret. Det er utsikter til at styringsrenten blir liggende på dagens nivå en god stund fremover.

Kraftig tilbakeslag internasjonalt

Utbruddet av koronaviruset og omfattende tiltak for å begrense smitte har ført til et alvorlig tilbakeslag for internasjonal økonomi. Arbeidsledigheten har økt markert. Myndighetene i de fleste land har iverksatt kraftfulle finanspolitiske tiltak, og sentralbanker har redusert styringsrentene og tilført likviditet for å bedre den økonomiske situasjonen. Markedsprisingen indikerer svært lave renter hos Norges handelspartnere i lang tid fremover.

De siste ukene har mange land startet med en gradvis gjenåpning av samfunnet. Aktivitetsindikatorer har steget litt fra svært lave nivåer i mars og april, men det er stor usikkerhet om hvor rask gjeninnhentingen blir. Det er utsikter til lav inflasjon internasjonalt i årene fremover.

 

Oljeprisen har steget etter det kraftige fallet tidligere i vår, og er nå om lag 40 dollar per fat. Prisen på leveranser av olje frem i tid har økt mindre, men indikerer fortsatt at oljeprisen vil ta seg noe opp i årene som kommer.

 

I kjølvannet av virusutbruddet var det betydelig uro i finansmarkedene, med fall i aksjeindekser og økte risikopåslag i rentemarkedene. I likhet med andre sentralbanker har Norges Bank gjennomført flere tiltak for å bedre likviditeten i markedet. Utover våren har uroen i finansmarkedene avtatt. Aksjeindekser har steget og påslagene i penge- og obligasjonsmarkedene har falt. Siden rentemøtet i mai er pengemarkedspåslaget lite endret. Boliglånsrentene ble satt ned etter at styringsrenten ble redusert til null prosent.

Kronekursen, målt ved den importveide kursindeksen I-44, nådde rekordsvake nivåer under uroen i finansmarkedene i mars. Siden har kronen styrket seg, og den er nå sterkere enn ved rentemøtet i mai. Høyere oljepris og mindre usikkerhet i internasjonale finansmarkeder har trolig bidratt til å styrke kronen.

 

Aktiviteten i norsk økonomi på vei opp igjen

Etter noen år med god vekst passerte norsk økonomi konjunkturtoppen ved inngangen til året. Veksten var allerede på vei ned da regjeringen den 12. mars innførte omfattende tiltak for å begrense spredningen av koronaviruset. Tiltakene førte til produksjonsstans og redusert aktivitet for en rekke virksomheter. Mange arbeidstakere ble permittert eller mistet jobben.

Myndighetene har iverksatt kraftfulle tiltak for å dempe de økonomiske konsekvensene av koronautbruddet. De økonomiske tiltakene er rettet inn mot å støtte bedrifter og husholdninger som opplever inntektsfall, samt stimulere til økt aktivitet etter hvert som samfunnet gjenåpner. Bruken av oljepenger ser nå ut til å bli noe høyere enn lagt til grunn i den pengepolitiske oppdateringen i mai.

De nærmeste årene vil veksten i norsk økonomi dempes av en nedgang i petroleumsinvesteringene. Oljeselskapene har kuttet i sine investeringsplaner som følge av lavere oljepris, men den siste investeringstellingen tilsier at nedgangen kan bli mindre enn lagt til grunn i mai. Det betydelige tilbakeslaget hos våre handelspartnere har gjort at etterspørselen rettet mot norske eksportbedrifter har falt kraftig.

BNP for Fastlands-Norge falt med 11,3 prosent fra februar til april. Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk bekrefter bildet av et markert fall i produksjonen de siste månedene.

Etter hvert som smitten i befolkningen har avtatt og myndighetene gradvis har lettet på smitteverntiltakene, har aktiviteten steget igjen. Oppgangen har vært sterkere enn anslått i mai. Særlig har husholdningenes etterspørsel tatt seg opp. Boligprisene har vært høyere enn ventet og omsetningen i boligmarkedet har økt igjen. Arbeidsledigheten har kommet ned fra de svært høye nivåene i mars og april. BNP for Fastlands-Norge anslås nå å falle med 3,5 prosent i år, som er en mindre nedgang enn anslått i mai.

 

Midlertidig økt prisvekst

Lavere energipriser har bidratt til en markert nedgang i veksten i konsumprisindeksen (KPI) gjennom det siste året. Samtidig har den underliggende prisveksten målt ved KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) tiltatt. I mai steg tolvmånedersveksten i KPI og KPI-JAE til henholdsvis 1,3 og 3,0 prosent.

Tolvmånedersveksten i KPI-JAE har økt markert i vår og har vært høyere enn anslått i mairapporten. Oppgangen kan i hovedsak forklares av høyere prisvekst på importerte varer, noe som igjen må ses i sammenheng med kronesvekkelsen gjennom vinteren og våren.

Økte kostnader og lavere produktivitet som følge av virusutbruddet vil også kunne bidra til økt prisvekst på enkelte varer og tjenester fremover. I tillegg kan brudd i internasjonale produksjonskjeder gi redusert tilgang på enkeltvarer og tilfeller av høyere prisvekst.

For mange bedrifter har smitteverntiltak ført til lavere lønnsomhet. Sammen med høy arbeidsledighet og svake utsikter for oljerelatert virksomhet tilsier det svært beskjedne lønnstillegg i år. Støttetiltak fra myndighetene letter situasjonen noe for næringslivet, men lønnsevnen synes å være redusert siden pandemiutbruddet. Årets lønnsoppgjør er utsatt til august.

 

Lav styringsrente fremover

Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Norsk økonomi er nå inne i et kraftig tilbakeslag. Siden mai har aktiviteten tatt seg raskere opp enn lagt til grunn, og arbeidsledigheten har falt mer enn ventet. Aktiviteten er likevel betydelig lavere enn ved inngangen til året, og det er stor usikkerhet om den videre gjeninnhentingen i økonomien. Utviklingen avhenger både av hvordan smittesituasjonen utvikler seg og av hvordan husholdninger og bedrifter tilpasser seg. Aktiviteten tar seg trolig litt raskere opp fremover enn tidligere antatt, men det vil ta tid før produksjon og sysselsetting er tilbake på nivåene fra før pandemien.

I de pengepolitiske avveiingene la komiteen vekt på at lave renter bidrar til å bringe produksjon og sysselsetting raskere tilbake mot mer normale nivåer. Det reduserer faren for at arbeidsledigheten fester seg på et høyt nivå og for at prisveksten blir for lav noe lenger frem i tid. På den annen side kan en lang periode med lave renter øke faren for at finansielle ubalanser bygger seg opp.

Komiteens vurdering er at utsiktene og risikobildet samlet sett tilsier en svært ekspansiv pengepolitikk. Styringsrenten ble redusert med 1,25 prosentenheter i mars, og med ytterligere 0,25 prosentenheter til null prosent i mai. Komiteen ser ikke for seg at styringsrenten vil bli satt ytterligere ned.

 

Prognosen for styringsrenten innebærer en rente på dagens nivå de neste par årene. Deretter øker renten gradvis etter hvert som forholdene i økonomien normaliseres. Med en slik utvikling i renten er det utsikter til at kapasitetsutnyttingen stiger gradvis og nærmer seg et normalt nivå mot slutten av prognoseperioden. Arbeidsledigheten anslås å avta, men bli liggende noe høyere enn før pandemien. Den underliggende prisveksten ventes å ligge over inflasjonsmålet det neste året før den gradvis avtar til noe under 2 prosent.

Det er stor usikkerhet om utviklingen fremover. Øker produksjonen og sysselsettingen raskere enn anslått, eller det er tegn til at finansielle ubalanser bygger seg opp, vil renteoppgangen kunne komme tidligere enn indikert. Blir tilbakeslaget mer langvarig enn anslått, for eksempel som følge av at smittespredningen øker igjen, vil renten kunne bli værende på dagens nivå lenger enn rentebanen tilsier.

Komiteen vedtok enstemmig å holde styringsrenten uendret på null prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli liggende på dagens nivå en god stund fremover.

 

Øystein Olsen
Ida Wolden Bache
Jon Nicolaisen
Ingvild Almås
Jeanette Fjære-Lindkjenn

17. juni 2020