I Pengepolitisk rapport 2/20, som ble publisert 18. juni, var komiteens vurdering at styringsrenten mest sannsynlig ville bli værende på null prosent en god stund fremover. Prognosen for styringsrenten innebar en rente på dagens nivå de neste par årene. Deretter ville renten øke gradvis etter hvert som forholdene i økonomien normaliseres. Med en slik utvikling i renten var det utsikter til at kapasitetsutnyttingen ville stige gradvis og nærme seg et normalt nivå mot slutten av 2023. Arbeidsledigheten ble anslått å avta, men bli liggende noe høyere enn før pandemien. Den underliggende prisveksten var ventet å ligge over inflasjonsmålet det neste året for deretter å avta gradvis til noe under 2 prosent.

Til rentemøtet 19. august ble det ikke utarbeidet nye prognoser. Ny informasjon ble vurdert opp mot anslagene i Pengepolitisk rapport 2/20.

Kraftig tilbakeslag internasjonalt

Hos Norges handelspartnere falt aktiviteten betydelig i andre kvartal, om lag som anslått i junirapporten. Aktivitets- og tillitsindikatorer tilsier at veksten har tatt seg opp i sommer. Prisveksten hos handelspartnerne har vært litt høyere enn anslått, men er fortsatt lav. Koronaviruset fortsetter å spre seg, særlig i USA og i Latin-Amerika. En rekke land som har fått smitten under kontroll, har opplevd lokale smitteutbrudd etter gjenåpning av samfunnet. Det bidrar til usikkerhet om den videre gjeninnhentingen i internasjonal økonomi. Oljeprisen har steget til om lag 45 dollar og er litt høyere enn lagt til grunn i forrige rapport. Prisene på leveranser av olje frem i tid indikerer at oljeprisen vil stige litt i årene fremover.

Handelspartnernes terminrenter er lite endret siden juni og indikerer forventninger om at rentene blir værende nær eller under null de neste årene. Sentralbankene signaliserer at pengepolitikken vil forbli svært ekspansiv fremover. Internasjonale aksjeindekser har steget noe.

Påslaget i det norske pengemarkedet har falt litt siden juni og er nær nivåene fra før pandemien. Beregnede terminrenter har økt noe siden junirapporten. Markedsprisingen indikerer forventninger om at styringsrenten blir værende på dagens nivå det neste året. Etter et fall i boliglånsrentene i vår tyder listepriser for boliglån på uendrede renter gjennom sommeren.

Kronekursen har styrket seg og er sterkere enn lagt til grunn i junirapporten. Styrkingen kan blant annet ses i sammenheng med oppgangen i oljeprisen.

Aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg opp

Norsk økonomi er inne i et kraftig tilbakeslag. Etter et betydelig fall i BNP for Fastlands-Norge fra februar til april, viste mai-tallene en oppgang på 2,4 prosent. Produksjonen tok seg særlig opp i varehandelen, personlig tjenesteyting og offentlig sektor. Husholdningenes varekonsum økte videre i juni, og det har vært høy omsetning i boligmarkedet i sommer. Både boligprisene og husholdningenes kreditt har økt mer enn ventet. Den økonomiske aktiviteten ser samlet sett ut til å ha tatt seg opp om lag som anslått i forrige rapport.

Utviklingen i arbeidsmarkedet ser ut til å ha vært noe svakere enn ventet. Den registrerte arbeidsledigheten har fortsatt å falle fra et høyt nivå, om lag som anslått. I juli økte ledigheten litt, trolig som følge av normale sesongeffekter. Statistikk for arbeidsforhold og lønn indikerer at sysselsettingen kan ha falt mer enn anslått. Fallet i sysselsettingen synes i større grad enn ventet å ha omfattet personer med lav lønn. Det gir et løft i det gjennomsnittlige lønnsnivået, og kan innebære at årslønnsveksten for 2020 blir høyere enn anslått. Årets lønnsoppgjør startet i begynnelsen av august. Det pågår nå mekling i forhandlingene for frontfaget.

Tolvmånedersveksten i konsumprisene (KPI) falt litt i juli til 1,3 prosent, om lag som anslått i forrige rapport. Lavere energipriser gjennom det siste året har bidratt til at konsumprisveksten er lav. Justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) økte prisveksten til 3,5 prosent, som var høyere enn anslått. Også øvrige indikatorer for underliggende inflasjon økte i juli og ligger i gjennomsnitt nær 3 prosent.

Fortsatt lav styringsrente

Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Komiteens vurdering er at ny informasjon langt på vei bekrefter bildet av den økonomiske utviklingen som ble presentert i junirapporten. Norsk økonomi er inne i et kraftig tilbakeslag. Aktiviteten har tatt seg opp de siste månedene, men er fortsatt lavere enn før pandemien. Arbeidsledigheten har avtatt, men er fremdeles høy.

Den samlede konsumprisveksten er lav. Samtidig har den underliggende inflasjonen økt og er høyere enn inflasjonsmålet. Styrkingen av kronen og utsikter til lav lønnsvekst tilsier at inflasjonen etter hvert vil avta.

I vurderingen av risikobildet la komiteen vekt på at det er stor usikkerhet om den videre gjeninnhentingen i økonomien. Den siste tiden har spredningen av koronaviruset økt og enkelte smitteverntiltak er gjeninnført. Komiteen var også opptatt av utviklingen i boligmarkedet. Vedvarende høy boligprisvekst kan føre til at finansielle ubalanser bygger seg opp.

Komiteen vedtok enstemmig å holde styringsrenten uendret på null prosent. Slik komiteen vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli liggende på dagens nivå en god stund fremover.

Øystein Olsen
Ida Wolden Bache
Jon Nicolaisen
Ingvild Almås
Jeanette Fjære-Lindkjenn

19. august 2020

Figurer til komiteens rentemøte (pdf)