Rentemøte september 2019
Offentliggjøring av rentebeslutningen og råd om motsyklisk kapitalbuffer etter hovedstyrets møte 18. september 2019.
Styringsrenten heves til 1,50 prosent
Norges Banks hovedstyre har besluttet å heve styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 1,50 prosent.
Det siste året er styringsrenten satt opp, og pengepolitikken er blitt gradvis mindre ekspansiv. Hovedstyrets vurdering er at utsiktene og risikobildet samlet sett tilsier en litt høyere rente. Den underliggende prisveksten er nær inflasjonsmålet. Det er fortsatt god vekst i norsk økonomi, og kapasitetsutnyttingen er noe over et normalt nivå. Det tilsier isolert sett en høyere rente. En høyere rente kan også dempe faren for at gjeld og boligpriser igjen stiger raskt. Samtidig er rentenivået ute svært lavt, og det er betydelig usikkerhet om vekstutsiktene internasjonalt. Det taler for å gå forsiktig frem i rentesettingen.
Prognosen for styringsrenten tilsier en litt mindre oppgang i renten enn i forrige rapport. Svakere vekstutsikter og lavere renter ute har bidratt til nedjusteringen. Litt lavere inflasjon og et noe mindre stramt arbeidsmarked her hjemme enn tidligere lagt til grunn har også trukket rentebanen ned. En svakere krone enn anslått har isolert sett trukket renteprognosen opp. Med en renteutvikling i tråd med prognosen anslås prisveksten å holde seg nær inflasjonsmålet i årene fremover, samtidig som arbeidsledigheten holder seg lav. Skulle de økonomiske utsiktene eller risikobildet endre seg, vil også prognosen for styringsrenten justeres.
- Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli værende på dette nivået den nærmeste tiden, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.
0:47
Sentralbanksjef Øystein Olsen forklarer rentebeslutningen
37:50
Pressekonferanse etter rentebeslutningen 19. september 2019
Rentebeslutningen - kort fortalt
Vi har satt opp renten til 1,5 prosent
Lenge holdt vi renten lav for å løfte aktiviteten og bidra til å få flere i jobb. De siste årene har det gått bra i norsk økonomi, og arbeidsledigheten har falt. Prisveksten er nær inflasjonsmålet på 2 prosent. Det er ikke lenger behov for så lave renter.
For et år siden begynte vi å heve styringsrenten gradvis fra 0,5 prosent. Nå har vi hevet den videre til 1,5 prosent.
Flere har kommet i jobb
Det siste året har mer enn 50 000 flere kommet i jobb, og bedriftene melder at de har planer om å ansette flere.
Presset i norsk økonomi har økt de siste årene, og mange bedrifter melder at det er vanskelig å produsere mer uten å investere i nytt utstyr. En god del har problemer med å få tak i ansatte med den kunnskapen og erfaringen som trengs. Det tyder på at kapasitetsutnyttingen i økonomien er høyere enn normalt.
Fremover venter vi at olje- og gassinvesteringene på norsk sokkel blir lavere enn de er nå. Da blir det færre oppdrag til norske leverandørbedrifter og færre nye jobber. Vi venter at presset i økonomien blir litt mindre i årene fremover.
Prisveksten er nær målet
Inflasjonen er nå rundt 2 prosent. Neste år venter vi at prisveksten blir litt høyere. Én grunn til det er at lønnsveksten har økt. Høyere lønninger gir høyere kostnader for bedriftene. Det kan gjøre at de setter opp prisene.
Vi venter også at prisene på det vi kjøper fra utlandet, blir høyere. Det er fordi kursen på norske kroner er blitt svakere. Vi tror kronen vil holde seg ganske svak fremover, men at den styrker seg litt, og at prisveksten på import vil gå ned.
Vi tror inflasjonen vil være nær inflasjonsmålet på 2 prosent i årene fremover og at lønnsveksten holder seg oppe.
Handelskonflikter gir usikkerhet
De siste årene har det vært god vekst i mange av landene Norge handler med. Det har smittet over på norsk økonomi. Økt aktivitet ute gjør at norske bedrifter får solgt flere varer og tjenester til utlandet.
Nå har veksten ute bremset, og rentene har falt i mange land. Vi tror veksten vil avta videre fremover, men vi er usikre på hvor brå oppbremsingen blir. Handelskonflikten mellom USA og Kina har spisset seg til, og det er fortsatt stor usikkerhet rundt Storbritannias utmelding fra EU.
Det er en risiko for at det går dårligere enn vi venter i landene vi handler med. Det er en av grunnene til at vi ser for oss en mindre renteoppgang enn vi så for oss i juni.
Trolig holder vi renten i ro den nærmeste tiden
Vår oppgave er å sørge for lav og stabil inflasjon. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb. Planen er at vi holder styringsrenten i ro den nærmeste tiden.
Det kan hende vi må endre planen. Hvis for eksempel oljeprisen faller mye, kan arbeidsledigheten bli høyere og lønnsveksten lavere. Da setter vi renten ned. Skulle derimot oppgangen i norsk økonomi bli sterkere og prisveksten høyere enn vi venter, hever vi renten.
De fleste får mer å rutte med
Hvis det går slik vi nå ser for oss, vil boliglånsrenten stige til rundt 3,2 prosent neste år.
Høyere renter gir økte utgifter for dem som har lån. Vi regner likevel med at de fleste husholdningene får mer å rutte med fremover. Det skyldes utsikter til at lønningene øker mer enn prisene og at flere har en jobb å gå til.
Vi venter at arbeidsledigheten holder seg lav og at forbruket og boligprisene stiger moderat fremover.
Rentesatser gjeldende fra 20. september 2019:
- Styringsrente: 1,50%
- D-lånsrente: 2,50%
- Reserverente: 0,50%
Kontakt:
Pressetelefon: 21 49 09 30
E-post: presse@norges-bank.no
Møte 18. september
Norges Banks hovedstyre har besluttet å heve styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 1,50 prosent. Slik hovedstyret nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli værende på dette nivået den nærmeste tiden.
Veksten hos Norges handelspartnere avtok gjennom fjoråret etter flere år med oppgang. Arbeidsledigheten er lav i mange land. Så langt i år har veksten ute vært om lag som anslått. Det er fortsatt stor usikkerhet rundt Storbritannias utmelding fra EU, og siden forrige rapport har handelskonfliktene tilspisset seg. Det har svekket vekstutsiktene for handelspartnerne. Rentene ute har falt. I begynnelsen av denne uken steg oljeprisen etter angrep på viktige oljeanlegg i Saudi-Arabia. Prisene på leveranser frem i tid er lite endret siden juni.
Oppgangen i norsk økonomi har vart i tre år. Sysselsettingen har økt, og arbeidsledigheten har falt. I år bidrar særlig høy aktivitet blant oljeleverandørene til å holde veksten i fastlandsøkonomien oppe. Det er utsikter til at veksten etter hvert vil avta, blant annet som følge av lavere investeringer på norsk sokkel.
Fastlandsøkonomien vokste om lag som ventet i andre kvartal. Ifølge bedriftene i Norges Banks regionale nettverk har det vært god vekst i produksjonen også de siste månedene. Fremover venter bedriftene at veksten avtar litt, i tråd med anslagene fra forrige rapport. Sysselsettingen og arbeidsledigheten har utviklet seg om lag som anslått. Til tross for god vekst i sysselsettingen synes knappheten på arbeidskraft å være moderat. Det kan tyde på at arbeidsmarkedet er noe mindre stramt enn tidligere lagt til grunn.
Veksten i konsumprisene har avtatt det siste halvåret etter å ha tatt seg markert opp gjennom fjoråret. Det er særlig lavere vekst i energiprisene som har dempet inflasjonen. Underliggende inflasjon har også avtatt og ligger nå nær inflasjonsmålet.
Siden junirapporten har prisveksten vært litt lavere enn anslått. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) var 1,6 prosent i august. Justert for avgiftsendringer og uten energivarer var prisveksten (KPI-JAE) 2,1 prosent. Tilstrammingen i arbeidsmarkedet de siste årene har bidratt til at lønnsveksten har økt. Det er utsikter til at lønnsveksten fremover kan bli noe lavere enn anslått i juni.
Kronekursen har svekket seg markert og er svakere enn lagt til grunn i juni. Vedvarende usikkerhet om utviklingen internasjonalt kan bidra til å holde kronen svak. En svakere krone gir bedre kostnadsmessig konkurranseevne for norske bedrifter. Kronesvekkelsen bidrar også til høyere prisvekst.
Husholdningenes gjeldsbelastning er høy, og boligprisene er på historisk høye nivåer. De siste to årene har gjeldsveksten avtatt, og boligprisveksten har vært moderat. Det kan blant annet ses i sammenheng med renteøkningene det siste året. Siden forrige rapport har boligprisveksten vært litt høyere enn anslått.
I drøftingen av risikobildet var hovedstyret særlig opptatt av utviklingen internasjonalt. Hendelsene i Midtøsten skaper usikkerhet, blant annet om oljeprisen. Det svært lave rentenivået ute kan være et signal om at vekstutsiktene er svakere enn lagt til grunn. Dersom Storbritannia skulle forlate EU uten en avtale, eller handelskonfliktene trappes opp ytterligere, kan veksten ute og her hjemme bli lavere enn anslått. Den vedvarende usikkerheten om utviklingen internasjonalt kan bidra til at kronen blir svakere enn lagt til grunn.
Målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.
Det siste året er styringsrenten satt opp, og pengepolitikken er blitt gradvis mindre ekspansiv. Hovedstyrets vurdering er at utsiktene og risikobildet samlet sett tilsier en litt høyere rente. Den underliggende prisveksten er nær inflasjonsmålet. Det er fortsatt god vekst i norsk økonomi, og kapasitetsutnyttingen er noe over et normalt nivå. Det tilsier isolert sett en høyere rente. En høyere rente kan også dempe faren for at gjeld og boligpriser igjen stiger raskt. Samtidig er rentenivået ute svært lavt, og det er betydelig usikkerhet om vekstutsiktene internasjonalt. Det taler for å gå forsiktig frem i rentesettingen.
Prognosen for styringsrenten tilsier en litt mindre oppgang i renten enn i forrige rapport. Svakere vekstutsikter og lavere renter ute har bidratt til nedjusteringen. Litt lavere inflasjon og et noe mindre stramt arbeidsmarked her hjemme enn tidligere lagt til grunn har også trukket rentebanen ned. En svakere krone enn anslått har isolert sett trukket renteprognosen opp. Med en renteutvikling i tråd med prognosen anslås prisveksten å holde seg nær inflasjonsmålet i årene fremover, samtidig som arbeidsledigheten holder seg lav. Skulle de økonomiske utsiktene eller risikobildet endre seg, vil også prognosen for styringsrenten justeres.
Hovedstyret vedtok å heve styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 1,50 prosent. Slik hovedstyret nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli værende på dette nivået den nærmeste tiden. Beslutningen var enstemmig.
Øystein Olsen
18. september 2019
Pengepolitisk rapport med vurdering av finansiell stabilitet 3/19
- Serie:
- Pengepolitisk rapport
- Nummer:
- 3/2019
Råd om motsyklisk kapitalbuffer 3. kvartal 2019
Norges Bank har gitt råd til Finansdepartementet om å opprettholde kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent fra utgangen av 2019.
Husholdningenes gjeldsbelastning er fortsatt høy, og eiendomsprisene er høye etter å ha vokst kraftig i mange år. De to siste årene har imidlertid husholdningenes gjeldsvekst avtatt og er nå nær veksten i disponibel inntekt. Samtidig har boligprisveksten vært moderat. Den kraftige veksten i næringseiendomspriser har avtatt det siste året. Avdempingen i gjeldsveksten og boligprisveksten kan ses i sammenheng med krav til bankenes utlånspraksis og renteøkningene det siste året. Bankene har god lønnsomhet, lave tap og god tilgang på markedsfinansiering.
- Vurderingen av finansielle ubalanser er ikke vesentlig endret siden forrige kvartal. Norges Bank har gitt Finansdepartementet råd om å opprettholde kravet til motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent fra utgangen av 2019, sier Øystein Olsen.
Finansdepartementet har i dag besluttet å følge rådet fra Norges Bank.
Norges Banks pressemelding publiseres kort tid etter Finansdepartementets pressemelding er offentlig.
- Pressemelding om motsyklisk kapitalbuffer på regjeringen.no
- Norges Banks råd om motsyklisk kapitalbuffer 3. kvartal 2019 i brev til Finansdepartementet.
- Beslutningsgrunnlaget for rådet er gjengitt i kapittel 6 i Pengepolitisk rapport 3/19 og indikatorer for finansielle ubalanser