Det går bra i norsk økonomi

Etter at oljeprisen falt i 2014 måtte mange bedrifter nedbemanne og arbeidsledigheten økte. Siden 2016 har det vært oppgang i norsk økonomi, og rundt 80 000 flere har kommet i jobb.

Nå ser vi tegn til at det blir mindre ledig kapasitet, og presset i økonomien øker. En del bedrifter sliter med å få tak i ansatte med den kunnskapen og erfaringen som trengs. Stadig flere melder om at de vil ha problemer med å øke produksjonen.

Vi tror kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi nå er nær et normalt nivå. Når kapasitetsutnyttingen blir høyere, vil vanligvis også lønns- og prisveksten øke.

Prisveksten er nær målet

Vår oppgave er å opprettholde en stabil pengeverdi gjennom lav og stabil inflasjon. Målet er at den årlige veksten i konsumprisene er nær 2 prosent over tid.
Samtidig skal vi bidra til at flest mulig har en jobb. Vi påvirker prisstigningen og aktiviteten i økonomien ved hjelp av styringsrenten.

Det siste året har inflasjonen økt og den samlede prisveksten er over 3 prosent. Oppgangen skyldes blant annet høye strømpriser. Ser vi bort fra energipriser og avgifter, får vi et mål på den underliggende prisveksten. Den er nå nær 2 prosent.

Oljeprisen har falt

De siste månedene har oljeprisen falt. En lavere oljepris gjør at oljeselskapenes inntekter blir lavere, og at bedrifter som leverer varer og tjenester til oljeselskapene får solgt mindre. Det kan gi mindre rom for lønnsøkninger.

De siste årene har oljeselskapene kuttet kostnadene mye. Dermed er de planlagte utbyggingene på norsk sokkel lønnsomme selv om oljeprisen blir liggende omtrent der den er nå. Vi venter derfor at de fleste utbyggingene blir gjennomført som planlagt.

Dessuten har fallet i oljeprisen bidratt til at kronekursen har svekket seg. En svakere krone er en fordel for norske bedrifter som konkurrerer med utenlandske. Det gjør at varer og tjenester som norske virksomheter selger til utlandet, blir billigere. Det nordmenn kjøper fra utlandet blir dyrere.

I verdensøkonomien dempes veksten

De siste årene har det vært god vekst i mange av landene Norge handler med. Nå ser det ut til at veksten ute dempes.

Vi er usikre på hvordan økonomien internasjonalt vil utvikle seg. Det er økt uenighet om handel mellom land og fortsatt usikkert hvilke regler som vil gjelde når Storbritannia forlater EU neste år.

Usikkerhet i landene Norge handler med gir også usikkerhet om utviklingen i norsk økonomi.

Vi hever renten gradvis

I september hevet vi styringsrenten fra 0,5 til 0,75 prosent. Vi mener det er best om renten heves gradvis. Sannsynligvis hever vi renten igjen i mars neste år.

Hvis vi holder renten lav lenge, kan det oppstå press i økonomien, og lønns- og prisveksten kan skyte fart. En lav rente kan også føre til at boligpriser og gjeld stiger kraftig. Da øker risikoen for et alvorlig tilbakeslag i økonomien, med fare for at mange mister jobben. Hever vi renten raskt, kan det bremse den økonomiske oppgangen slik at flere blir uten jobb og prisveksten blir for lav. En gradvis renteoppgang vil bidra til en stabil økonomisk utvikling fremover.

Fallet i oljeprisen og svakere vekst internasjonalt taler for en litt langsommere renteoppgang enn vi så for oss i september. Vi venter nå at en boliglånsrente som i dag er på 2,7 prosent, vil øke gradvis til 3,7 prosent i 2021.

Husholdningene får mer å rutte med

Med en gradvis renteoppgang tror vi prisveksten om et par år vil være nær målet på 2 prosent samtidig som arbeidsledigheten fortsatt er lav.

Høyere renter vil gi økte utgifter for dem som har lån. Trolig vil likevel de fleste husholdningene få mer å rutte med i årene fremover. Det skyldes utsikter til at lønnsveksten vil øke og at flere vil ha en jobb å gå til. Vi venter at både forbruket og boligprisene vil stige moderat fremover.

Hvor raskt og hvor mye vi hever renten, kommer an på hvordan økonomien utvikler seg. Ser det for eksempel ut til at oppgangen blir svakere og lønnsveksten lavere enn vi nå venter, hever vi renten mindre.