Målet for pengepolitikken er lav og stabil inflasjon. Inflasjonsmålet er satt til 2½ prosent. Styringsrenten settes ut fra en samlet vurdering av utsiktene for inflasjonen, normalt to år fram i tid.

Analysene i Norges Banks inflasjonsrapporter er, sammen med den løpende vurderingen av pris- og kostnadsutsiktene og forholdene i penge- og valutamarkedene, et grunnlag for beslutningene om styringsrenten.

I sin vurdering i dag la Hovedstyret særlig vekt på følgende forhold:

I Inflasjonsrapport 2/03 ble den underliggende prisveksten anslått til vel 2 prosent på to års sikt med en foliorente på 4 prosent og en kronekurs lik gjennomsnittet i tre -ukers perioden 3. - 19. juni. Rapporten viste videre at en reduksjon i foliorenten ned mot 3 prosent sammen med en viss svekkelse av kronekursen kunne bringe prisstigningen opp mot inflasjonsmålet på to års sikt. Dersom lettelsene av pengepolitikken og veksten i sysselsettingen ikke slår ut i høyere lønnsvekst, kan inflasjonen også med denne utviklingen i renter og kronekurs bli liggende lavere enn målet to år fram i tid. Uten vesentlige lettelser i pengepolitikken ville inflasjonen kunne bli for lav for lenge.

Etter forrige rentemøte 25. juni har den underliggende prisveksten falt ytterligere. I juli var tolvmånedersveksten i KPI-JAE på 0,7 prosent. Dette er lavere enn anslått i siste inflasjonsrapport og vesentlig lavere enn inflasjonsmålet. Det er også utsikter til at prisstigningen kan bli lav en tid fremover. Fallet i prisstigningen skyldes særlig en markert nedgang i prisene på importerte konsumvarer, i tillegg avtar veksten i prisene på norskproduserte konsumvarer påvirket av verdensmarkedsprisene.

Veksten i internasjonal økonomi i 2003 blir lav, særlig i euroområdet. Utviklingen i arbeidsmarkedene er gjennomgående svak. Pris- og lønnsveksten er lav hos våre handelspartnere, og ventes å forbli det. Oljeprisen er på rundt 30 dollar per fat. Lave lagre i USA, usikkerhet om utviklingen i Irak og høy etterspørsel som følge av nedstengte kjernekraftverk i Japan er med på å holde oljeprisen oppe. I perioden fra slutten av juni ble styringsrentene satt ned med 0,25 prosentenheter i USA, Canada, New Zealand, Storbritannia og Sverige. Forventningene til utviklingen i internasjonal økonomi i 2004 har i det siste tatt seg noe opp. Dette gjelder særlig i finansmarkedene og enkelte tillitsindikatorer. Internasjonale aksjekurser er høyere enn for et halvt år siden. Det ventes nå en viss oppgang i rentene ute neste år.

I USA er det nå noe klarere tegn til at det ventede oppsvinget kommer. BNP økte med 2,4 prosent (sesongkorrigert, årlig rate) i andre kvartal. I euroområdet peker indikatorer for bedriftenes og husholdningenes fremtidstro i retning av en stabilisering av aktiviteten, men på et lavt nivå. De løpende indikatorene gir ikke grunnlag for å vente en sterkere internasjonal oppgang enn det som ble lagt til grunn i inflasjonsrapporten. Dette understøttes av at styringsrentene ute, selv om de kan gå litt opp, forventes å ligge på et historisk lavt nivå i lang tid fremover.

I Norge har kapasitetsutnyttelsen falt fra et svært høyt nivå og er nå på linje med nivået i årene 1995-97, før kostnadsstigningen tiltok. Veksten i økonomien har stoppet opp. Sysselsettingen falt i annet kvartal og antallet personer som, i følge Statistisk Sentralbyrås AKU-undersøkelse, søker arbeid har økt. Den registrerte ledigheten har gått litt ned, men det er samtidig flere på tiltak. Utviklingen i industriproduksjonen er svak. Kredittveksten avtar noe, men er fortsatt på et høyt nivå for husholdningene. Foretakenes opplåning er markert svakere. Tallet på konkurser er høyt.

Samtidig er det også tegn til at lettelsene i pengepolitikken og forventningene om ytterligere lettelser nå har begynt å virke. Kronen er 5 - 6 prosent svakere enn før Norges Bank i begynnelsen av juni signaliserte muligheten for større skritt i pengepolitikken, og rundt 2 prosent svakere enn forutsetningen i referansebanen i inflasjonsrapporten. Veksten i varekonsumet tiltok i juni. Boligprisene har tatt seg litt opp etter stagnasjon tidligere i år. Statistisk Sentralbyrås konjunkturbarometer for industrien i annet kvartal indikerer at forventningene til den kortsiktige utviklingen har bedret seg noe. Men samtidig er markedet for næringseiendom svakt. Det er mye ledige kontor- og forretningslokaler, og leieprisene er gått ned. Dette får betydning for utviklingen i investeringene fremover. Aktiviteten i mange offentlige virksomheter er trolig fortsatt preget av at det tar tid å dekke inn de dyre inntektsoppgjørene i fjor og tidligere år.

Utviklingen i norsk og internasjonal økonomi siden forrige rentemøte har vært omtrent som ventet i inflasjonsrapporten, men konsumprisveksten har vært lavere enn ventet. Det er utsikter til at den underliggende prisveksten i Norge vil holde seg svært lav en tid fremover. Samtidig er prisstigningen i andre land lav. I situasjoner hvor det kan være fare for at inflasjonsforventningene festner seg på et for lavt nivå vil det være riktig å ta større skritt i rentesettingen enn hva som er vanlig.

Årets lønnsoppgjør og den informasjonen vi har om lønnsutviklingen lokalt, gir holdepunkter for å vente mer moderate lønnsoppgjør fremover enn i årene fra 1998 til 2002. Med slike utsikter er det tryggere grunnlag for slike større lettelser i pengepolitikken.

Det er Norges Banks vurdering at selv med en rente på 3,0 prosent er det mer sannsynlig at inflasjonen på to års sikt blir lavere enn 2½ prosent enn at den blir høyere.

Figurer brukt i tilknytning til hovedstyrets rentemøte:

Internasjonal økonomi (195 kB)

Finansielle markeder (298 kB)

Etterspørsel og produksjon (100 kB)

Arbeidsmarkedet (70 kB)

Priser (77 kB)