Målet for pengepolitikken er lav og stabil inflasjon. Inflasjonsmålet er satt til 2½ prosent. Styringsrenten settes ut fra en samlet vurdering av utsiktene for inflasjonen, normalt to år fram i tid.

Analysene i Norges Banks inflasjonsrapporter er, sammen med den løpende vurderingen av pris- og kostnadsutsiktene og forholdene i penge- og valutamarkedene, et grunnlag for beslutningene om styringsrenten.

I sin vurdering i dag la Hovedstyret særlig vekt på følgende forhold:

Konsumprisveksten målt ved KPI-JAE var 1,2 prosent fra mai i fjor til mai i år. Dette er lavere enn anslaget i Norges Banks inflasjonsrapport 1/2003 og vesentlig lavere enn inflasjonsmålet. Det er også utsikter til at den underliggende prisveksten kan bli lav en tid framover. Fallet i prisstigningen skyldes særlig et markert fall i prisene på importerte konsumvarer.

Oljeprisen har så langt holdt seg godt oppe i denne internasjonale konjunkturnedgangen. Det skjermer i noen grad norsk næringsliv. Likevel setter utviklingen ute sitt preg på norsk økonomi.

Vekstutsiktene for internasjonal økonomi er fortsatt svake. Krig, terror og spredning av sykdom skaper usikkerhet. Mye ledig kapasitet i næringslivet holder investeringsetterspørselen nede. Veksten er særlig lav i Kontinental-Europa, hvor handlefriheten i budsjettpolitikken også hemmes av høy offentlig gjeld. Det ventes lav inflasjon hos våre handelspartnere, og i flere land er det stigende oppmerksomhet om faren for deflasjon. Styringsrentene er satt ned, og det er forventninger om ytterligere lettelser. Samtidig er det utsikter til at kortsiktige renter vil være lave en god tid framover, og obligasjonsrentene er historisk lave. Finanspolitikken er ekspansiv i USA, og næringslivet der hjelpes av en svakere dollar. Aksjekursene har steget i andre kvartal i år, men det er ikke tydelige holdepunkter for at det varsler et snarlig omslag i verdensøkonomien. Vi venter at blant annet stimulansene fra den økonomiske politikken etter hvert vil gi noe sterkere vekst internasjonalt.

Situasjonen i norsk økonomi er endret det siste året. Kapasitetsutnyttelsen i fastlandsøkonomien, som var svært høy, har falt og er nå på linje med nivået i årene 1995-97, før kostnadsstigningen tiltok. Veksten i økonomien har stoppet opp. Selv om kronen har falt i verdi i år, er industriens konkurranseevne fortsatt temmelig svak. Sysselsettingen i Norge har falt, og arbeidsledigheten har økt. I mange tjenesteytende næringer rasjonaliserer bedriftene. Offentlige virksomheter har hatt begrenset mulighet til å øke tjenesteproduksjonen fordi lønningene har steget. Finanspolitikken virker mer nøytralt på den samlede etterspørselen. Et positivt trekk er at veksten i lønningene har kommet ned. Sterk vekst i husholdningenes inntekter i fjor og nedgangen i renten bidrar til å holde det private forbruket oppe.

Informasjonen fra vårt regionale nettverk indikerer at den økonomiske veksten i øyeblikket er svak i store deler av næringslivet. Men nedgangen i eksporten har stoppet opp. Svekkelsen av kronen har bedret inntjeningen i mange bedrifter.

Lettelser i pengepolitikken har ved enkelte tidligere anledninger hatt stor virkning på etterspørsel og produksjon og på prisstigningen. Selv om pengepolitikken virker med et etterslep, har de første utslagene av lettelsene meldt seg raskt. Det har ikke skjedd i år. Husholdningene og næringslivet gir fortsatt overveiende uttrykk for pessimisme. Bolig og eiendomsprisene har flatet ut og faller, og låneetterspørselen avtar. Kronen falt markert i første kvartal, men styrket seg fra mars til utgangen av mai til tross for utsikter til flere rentereduksjoner. Det skyldes dels at andre land også har redusert sine renter. Men i juni svekket kronen seg igjen.

I Inflasjonsrapporten som legges fram i dag, vurderer Norges Bank utsiktene for norsk økonomi. Med en uendret foliorente på 4 prosent og en kronekurs om lag på dagens nivå, vil den underliggende prisveksten etter anslagene holde seg lavere enn inflasjonsmålet de neste to årene. Rentereduksjonene på til sammen 3 prosentpoeng siden desember i fjor ventes å gi en forholdsvis høy vekst i det private forbruket. Investeringene i næringslivet vil etter hvert begynne å vokse igjen. Med uendret pengepolitikk blir den økonomiske veksten likevel såpass lav at produksjonsmulighetene i økonomien ikke blir fullt utnyttet i årene framover.

Selv om inflasjonen har vært lav den siste tiden, tyder indikatorene på at inflasjonsforventningene hos aktørene i det økonomiske livet er noenlunde stabile rundt 2 ½ prosent. Fall i prisstigningen ute, samt vedvarende lav inflasjon i Norge vil kunne endre det. Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi tilsier derfor at perioden med lettelser i pengepolitikken vil vare ved. Norges Bank tar nå større skritt i rentesettingen.

I penge- og valutamarkedene er det forventninger om lettelser i pengepolitikken både gjennom lavere rente og svakere krone. Forventningene tilsier at foliorenten blir redusert til nær 3 prosent mot slutten av inneværende år, og at kronen gradvis faller i verdi med om lag 3 prosent fram til utgangen av 2005. Lavere arbeidsledighet vil i så fall kunne bidra til at lønnsveksten tar seg opp igjen. Med en slik utvikling kan det være utsikter til at den underliggende prisveksten blir nær inflasjonsmålet på to års sikt. Dersom lettelsene av pengepolitikken og veksten i sysselsettingen ikke slår ut i høyere lønnsvekst, kan inflasjonen også med denne utviklingen i renter og kronekurs bli liggende lavere enn målet to år fram i tid.

Med slike utsikter kan det være grunnlag for en lettere pengepolitikk enn det aktørene i penge- og valutamarkedet nå ser ut til å vente.

Figurer brukt i tilknytning til hovedstyrets rentemøte:

Internasjonal økonomi (182 kB)

Finansielle markeder (295 kB)

Etterspørsel og produksjon (77 kB)

Arbeidsmarkedet (64 kB)

Priser (111 kB)