Målet for pengepolitikken er lav og stabil inflasjon. Inflasjonsmålet er satt til 2½ prosent. Styringsrenten settes ut fra en samlet vurdering av utsiktene for inflasjonen, normalt to år fram i tid. Endringer i renten vil normalt skje gradvis. Analysene i Norges Banks inflasjonsrapporter danner, sammen med den løpende vurderingen av pris- og kostnadsutsiktene og forholdene i penge- og valutamarkedene, et grunnlag for beslutninger om virkemidlene i pengepolitikken. I den inflasjonsrapporten som er lagt frem i dag, er veksten i konsumprisene om to år, med uendret rente, anslått til 2½ prosent.

Dette anslaget er i samsvar med inflasjonsmålet på 2½ prosent. Men som det er redegjort for i rapporten, er det betydelig usikkerhet knyttet til inflasjonsanslaget.

I Norge er de innenlandske prisimpulsene fortsatt sterke. Etterspørselen etter arbeidskraft er stor i skjermet sektor. Økte spenninger i arbeidsmarkedet setter den tradisjonelle lønnsdannelsen under press. I dette ligger en risiko for høyere lønns- og prisvekst enn anslått.

I vurderingen av finanspolitikken har vi tatt utgangspunkt i Statsbudsjettet 2002 slik det ble lagt fram av den forrige regjeringen og en bruk av petroleumsinntektene i tråd med den nye handlingsregelen for finanspolitikken. Den nye regjeringen vil legge fram sitt budsjettforslag 9. november. Dette er det første budsjettet som bygger på den nye handlingsregelen for bruk av petroleumsinntektene.

Usikkerheten om den internasjonale utviklingen er uvanlig stor. Terrorangrepet 11. september kan ha påvirket adferd og reaksjonsmønstre slik at historiske erfaringer ikke gir like gode holdepunkter. I inflasjonsrapporten er det lagt til grunn at veksten i verdensøkonomien vil ta seg opp igjen gjennom neste år. Men det er en klar risiko for at nedgangen i verdensøkonomien kan bli dypere og mer langvarig. Det vil i så fall føre til svakere økonomisk utvikling og lavere prisvekst enn anslått også i Norge.

I lys av det risikobildet som er redegjort for i inflasjonsrapporten, er det, slik Norges Bank nå ser det, mer sannsynlig at inflasjonen på to års sikt blir lavere enn 2½ prosent enn at den blir høyere.

La meg også få nevne at Inflasjonsrapporten fra og med dette nummer har fått en noe annen oppbygging enn tidligere rapporter, en oppbygging vi synes er bedre tilpasset det nye mandat for pengepolitikken.

Nytt er også et sett av vedleggstabeller med lengre tidsserier for referanseformål. Sentralbanksjefen er som før redaktør for rapporten. Hovedstyrets medlemmer blir presentert for og drøfter hovedlinjene i Inflasjonsrapporten før de publiseres. Og, som jeg alt har nevnt er anslagene og analysene i IR et viktig grunnlag når hovedstyret drøfter og setter renten.