Målet for pengepolitikken er lav og stabil inflasjon. Inflasjonsmålet er satt til 2½ prosent. Styringsrenten settes ut fra en samlet vurdering av utsiktene for inflasjonen, normalt to år fram i tid.

Analysene i Norges Banks inflasjonsrapporter danner, sammen med den løpende vurderingen av pris- og kostnadsutsiktene og forholdene i penge- og valutamarkedene, et grunnlag for beslutningene om virkemidlene i pengepolitikken. Norges Banks vurdering av utsiktene for den økonomiske utviklingen ble sist presentert i inflasjonsrapporten 20. juni. Der ble prisstigningen anslått til 2½ prosent i 2003 med forutsetning om uendret rente.

Risikobildet er sammensatt. Norsk økonomi er fortsatt preget av høy kapasitetsutnyttelse. Arbeidsmarkedet er stramt. Konsumprisindeksen økte i juni med 3,8 prosent fra året før. Korrigert for avgifter og energivarer var prisveksten om lag 2,5 prosent. Kredittveksten er høy, og veksttakten i husholdningenes låneetterspørsel fortsetter å øke. Det er en risiko for at presset innenlands etter hvert kan komme til uttrykk i sterkere prisimpulser enn vi anslår.

På den annen side ser det ut til at utviklingen internasjonalt blir svakere enn ventet. Selv om næringslivet så langt har vært skjermet fra avmatningen internasjonalt, kan norsk økonomi etter hvert komme til å bli sterkere påvirket. Lav vekst internasjonalt kan gi lavere etterspørsel etter norskproduserte varer, og dempe presset i norsk økonomi. I tillegg kan den internasjonale avmatningen bidra til å trekke ned den importerte prisveksten. I så fall kan prisveksten bli lavere enn vi har anslått.

Med uendret rente framover er det, slik Norges Bank nå ser det, like sannsynlig at inflasjonen på to års sikt blir høyere enn 2½ prosent som at den blir lavere.