Målet for pengepolitikken er stabilitet i kronens verdi målt mot europeiske valutaer. Norges Bank har ikke virkemidler til å finstyre valutakursen, men legger i rentesettingen vekt på de grunnleggende forutsetningene for kursstabilitet: Pris- og kostnadsveksten må over tid bringes ned mot den stigningstakten eurolandene sikter mot. Samtidig må en unngå at pengepolitikken i seg selv bidrar til nedgangstider med deflasjon.

Analysene i Norges Banks inflasjonsrapporter danner, sammen med den løpende vurderingen av pris- og kostnadsutsiktene og forholdene i penge- og valutamarkedene, et grunnlag for beslutninger om virkemidlene i pengepolitikken. Norges Banks vurdering av utsiktene for den økonomiske utviklingen ble sist presentert 21. desember i fjor.

I rapporten anslås veksten i konsumprisene til 3 prosent i år og 2½ prosent i neste år. For 2003-2004 anslås gjennomsnittlig prisvekst til 2¼ prosent. Prisanslagene er betinget av at renten utvikler seg i tråd med markedets forventninger, slik de kom til uttrykk ved terminrentene 14. desember. Terminrentene viste en såvidt markert nedgang at dette påvirket anslagene for prisveksten og det økonomiske forløpet. Med om lag uendret rente ville anslaget for prisstigningen ligge i underkant av 2 prosent fra utgangen av 2002.

Den importveide effektive kronekursen, som er en indikator for internasjonale prisimpulser til norsk økonomi, har styrket seg noe siden siste rentemøte, men er i underkant av 2 prosent svakere enn ved årsskiftet 1999/2000. Euro har styrket seg betydelig mot amerikanske dollar de siste ukene. Målt mot euro har kronen svekket seg siden siste rentemøte, og er knapt 2 prosent svakere enn ved forrige årsskifte.

Den ventede avmatningen i veksten internasjonalt ser ut til å ha kommet. Amerikansk korttidsstatistikk peker nå klarere i retning av en mer avdempet vekst. For å motvirke en for rask nedbremsing av økonomien, senket den amerikanske sentralbanken målet for federal funds renten med 0,5 prosentpoeng til 6 prosent den 3. januar. Nedgangen i oljeprisen den senere tid bidrar også til å dempe risikoen for et kraftig omslag internasjonalt.

Bildet for norsk økonomi har ikke endret seg vesentlig siden forrige inflasjonsrapport. Prisveksten er høy. Konsumprisindeksen økte i desember med 3,0 prosent fra året før. Den underliggende prisveksten, som korrigerer for avgifter, strømpriser og omleggingen til månedlig husleieindeks, var 2,8 prosent. I gjennomsnitt økte prisene med 3,1 prosent fra 1999 til 2000. Underliggende prisvekst kom opp i 2,9 prosent. Hvis vi også justerer for utviklingen i bensinprisen, var prisveksten 2,4 prosent.

Arbeidsmarkedet er fortsatt stramt. Kredittveksten holder seg høy. Boligprisene kan se ut til å ha stabilisert seg. Veksten i varekonsumet har avtatt. Redusert vekst internasjonalt kan bidra til å dempe veksten også i norsk økonomi.

Tendensen i den økonomiske utviklingen og risikobildet slik vi nå ser det, gjør det like sannsynlig at neste endring i renten vil være en reduksjon som at det blir en økning.