Målet for pengepolitikken er stabilitet i kronens verdi målt mot europeiske valutaer. I rentesettingen legger banken vekt på de grunnleggende forutsetningene for kursstabilitet. Pris- og kostnadsveksten må over tid bringes ned mot det nivået eurolandene sikter mot. Samtidig må en unngå at pengepolitikken i seg selv bidrar til nedgangstider med deflasjon.

Analysene i Norges Banks inflasjonsrapporter danner, sammen med den løpende vurderingen av pris- og kostnadsutsiktene og forholdene i penge- og valutamarkedene, et grunnlag for beslutninger om virkemidlene i pengepolitikken. Norges Banks vurdering av utsiktene for den økonomiske utviklingen ble sist presentert 22. juni i Inflasjonsrapport 2000/2. Norges Bank oppjusterte her anslagene for pris- og kostnadsveksten i årene fremover. Konsumprisveksten ble anslått til 3 prosent i år og 2½ de neste to årene.

Utviklingen både internasjonalt og i Norge siden juni støtter opp om bildet som tegnes i den siste inflasjonsrapporten.

Den internasjonale oppgangen ser nå ut til å ha bredt feste. Dette gir positive impulser til norsk eksport. Den økte veksten og gryende tendenser til økt prisvekst har ført til en markert oppgang i de kortsiktige rentene internasjonalt siden årsskiftet. Sentralbankene har satt styringsrentene opp, og markedsaktørene forventer ytterligere oppgang i flere land.

Kronekursen har styrket seg noe målt mot euro siden siste rentemøte. Norges Bank har ikke virkemidler til å finstyre valutakursen, men legger i rentesettingen vekt på de grunnleggende forutsetningene for kursstabilitet over tid; at pris- og kostnadsveksten over tid må bringes ned mot den stigningstakten eurolandene sikter mot. På kort sikt er den effektive kronekursen mer relevant som indikator for de internasjonale prisimpulsene til norsk økonomi. Målt ved den bredt sammensatt importveide kursindeksen har kronen svekket seg med om lag 3 prosent siden årsskiftet. Kronekursen er dermed noe svakere enn forutsatt i Inflasjonsrapport 2000/2.

Konsumprisene i Norge økte med 3,3 prosent de siste tolv månedene fram til juni. Den underliggende prisveksten, som korrigerer for avgifter, strømpriser og omleggingen til månedlig husleieindeks, var 3,1 prosent.

Arbeidsmarkedet er stramt. Utvidet ferie og økt bruk av ulike pensjonsordninger vil bidra til å dempe tilgangen på arbeidskraft de nærmeste to årene. Veksten i lønnskostnadene vil etter alt å dømme bli høyere enn i eurolandene. Privat forbruk viser oppgang, og kredittilførselen tiltar. Boligprisene steg markert i første halvår.

Produksjonsutviklingen i deler av industrien er svak og investeringsaktiviteten lav, selv om det nå igjen er tegn til økt vekst i kreditten til foretakssektoren. Det høye kostnadsnivået vi nå har fått i næringslivet kan bidra til å dempe veksten i årene fremover. På kort sikt er det imidlertid liten risiko for nedgang i den samlede økonomien.

Etter dagens vedtak er renten satt opp med i alt 1,25 prosentpoeng siden årsskiftet. Med dette vil vi ha tatt vesentlige skritt i den rentetilpasning som er riktig på bakgrunn av analysene i Inflasjonsrapport 2000/2. Fortsatt er det likevel sannsynlighetsovervekt for at neste endring i renten vil være en økning.