Målet for pengepolitikken er stabilitet i kronens verdi målt mot europeiske valutaer. I rentesettingen legger banken vekt på de grunnleggende forutsetningene for kursstabilitet. Pris- og kostnadsveksten må over tid bringes ned mot det nivået eurolandene sikter mot. Samtidig må en unngå at pengepolitikken i seg selv bidrar til nedgangstider med deflasjon.

Analysene i Norges Banks inflasjonsrapporter danner, sammen med den løpende vurderingen av pris- og kostnadsutsiktene og forholdene i penge- og valutamarkedene, et grunnlag for beslutninger om virkemidlene i pengepolitikken. Norges Banks vurdering av utsiktene for den økonomiske utviklingen ble sist presentert 23. mars i Inflasjonsrapport 2000/1. Inflasjonsrapport 2000/2 er under utarbeidelse og vil bli presentert om en uke.

Det er sterke internasjonale konjunkturer.

De kortsiktige internasjonale rentene har økt markert siden årsskiftet. Sentralbankene har satt styringsrentene opp, og markedsaktørene forventer ytterligere oppgang i flere land. Den effektive kronekursen, målt ved den importveide kronekursen mot 44 land, har svekket seg med nesten 5 prosent siden årsskiftet. Målt mot euro har kronen svekket seg med om lag 2,5 prosent i den samme perioden.

Konsumprisene i Norge økte med 2,8 prosent de siste tolv månedene fram til mai. Den underliggende prisveksten, som korrigerer for avgifter, strømpriser og omleggingen til månedlig husleieindeks, var 2,6 prosent.

Arbeidsmarkedet er stramt. Reformer demper tilgangen på arbeidskraft. Lønnsoppgjøret tyder på at veksten i lønnskostnadene vil bli vesentlig høyere enn i eurolandene. Utviklingen i kronekursen kan bidra til at prisene på importvarer tiltar. Privat forbruk viser oppgang, og kredittveksten til husholdningene har økt siden årsskiftet. Boligprisene har vist en markert oppgang.

Oljeinvesteringene ser imidlertid ut til å bli lavere enn tidligere ventet. Investeringstellingen for andre kvartal tyder på at investeringene i industrien vil fortsette å falle neste år. Importen utvikler seg svakt, og støtter opp om inntrykket av lav investeringsaktivitet.

Styringen av statens utgifter og inntekter, slik det kommer til uttrykk blant annet i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett, bidrar til lavere press i den innenlandske økonomien enn vi ellers ville hatt.

Samlet peker endringene i de økonomiske utsiktene mot at det blir et noe sterkere pris- og kostnadspress i norsk økonomi enn vi anslo i inflasjonsrapporten i mars.