Målet for pengepolitikken er stabilitet i kronens verdi målt mot europeiske valutaer. I rentesettingen legger banken vekt på de grunnleggende forutsetningene for kursstabilitet. Pris- og kostnadsveksten må over tid bringes ned mot det nivået eurolandene sikter mot. Samtidig må en unngå at pengepolitikken i seg selv bidrar til nedgangstider med deflasjon.

Analysene i Norges Banks inflasjonsrapporter danner, sammen med den løpende vurderingen av pris- og kostnadsutsiktene og forholdene i penge- og valutamarkedene, grunnlag for beslutninger om virkemidlene i pengepolitikken. Norges Banks vurdering av utsiktene for den økonomiske utviklingen ble sist presentert 16. desember i Inflasjonsrapport 1999/4. Analysene tyder på at prisveksten over tid vil komme ned mot det nivået eurolandene sikter mot. Anslagene gjenspeiler at presset i arbeidsmarkedet vil avta og bidra til at lønnsveksten i år og neste år blir lavere enn i 1999. Risikoen for markert nedgang synes ikke å være særlig stor.

Kronekursen mot euro har gjennomgående vært noe sterkere i februar enn i januar. Målt mot både amerikanske dollar og britiske pund har kronekursen svekket seg. I forhold til konkurransekursindeksen har kronen vært stabil. Det har vært en økning i styringsrentene i mange land. ESB og sentralbankene i USA, Storbritannia, Sverige, Danmark, Sveits, Canada, New Zealand, Australia og Hongkong har satt opp renten med ¼- ½ prosentpoeng. De langsiktige rentene har falt noe både internasjonalt og i det norske markedet.

Veksten i konsumprisene var 2,9 prosent i januar. De siste månedene har prisveksten vært noe høyere enn ventet. I noen grad skyldes dette midlertidige og tilfeldige faktorer. Boligprisene øker fortsatt. Kredittveksten holder seg godt oppe. Kvartalsvis nasjonalregnskap for fjerde kvartal 1999 tyder på at den økonomiske veksten tok seg opp i andre halvår i fjor. Veksten i norsk økonomi inn i 2000 kan derfor ha vært noe høyere enn vi anslo i siste inflasjonsrapport. Også internasjonalt er det tegn til sterkere økonomisk vekst.

På den andre siden er det fortsatt utviklingstrekk som bekrefter den forventede avmatning i norsk økonomi. Arbeidsledigheten øker noe, og oljeinvesteringen faller. Importen viser svak utvikling. Tegn til svak inntjening i bedriftene kan bidra til å holde realinvesteringene nede. Det er også usikkert hvordan den høye oljeprisen vil påvirke utviklingen internasjonalt.

Den informasjon vi har fått siden arbeidet med den forrige inflasjonsrapporten ble avsluttet, synes således å vise en noe sterkere utvikling både internasjonalt og i Norge enn anslått i rapporten.

Norges Banks styringsrenter er holdt uendret siden september i fjor. Med den risikovurdering vi nå har, er det like sannsynlig at neste endring i renten vil være en reduksjon som at det blir en økning.