Målet for pengepolitikken er stabilitet i kronens verdi målt mot europeiske valutaer. Norges Bank har ikke virkemidler til å finstyre valutakursen, men legger i rentesettingen vekt på de grunnleggende forutsetningene for kursstabilitet: Pris- og kostnadsveksten må over tid bringes ned mot den stigningstakten eurolandene sikter mot. Samtidig må en unngå at pengepolitikken i seg selv bidrar til nedgangstider med deflasjon.

Analysene i Norges Banks inflasjonsrapporter danner, sammen med den løpende vurderingen av pris- og kostnadsutsiktene og forholdene i penge- og valutamarkedene, et grunnlag for beslutninger om virkemidlene i pengepolitikken. Norges Banks vurdering av utsiktene for den økonomiske utviklingen ble sist presentert 28. september i Inflasjonsrapport 2000/3.

Anslagene i rapporten tydet på at pris- og kostnadsveksten i Norge etter hvert ville avta. Med de forutsetningene som ble lagt til grunn, kunne konsumprisveksten i Norge komme ned til i overkant av 2 prosent i slutten av 2002. Forløpet i anslagene pekte i retning av at prisveksten kunne bli enda noe lavere i 2003.

Kronen har styrket seg i forhold til euro siden siste rentemøte. Den importveide effektive kronekursen, som er en bedre indikator for internasjonale prisimpulser til norsk økonomi, har også styrket seg noe siden siste rentemøte, men er om lag 2 prosent svakere enn ved årsskiftet.

Ny informasjon om den økonomiske utviklingen gir et blandet bilde. Prisveksten er høy. Konsumprisindeksen økte i september med 3,5 prosent fra året før. Økningen var bredt basert og noe høyere enn ventet. Kredittveksten er sterk. Både kommuneforvaltningen, ikke-finansielle foretak og husholdninger bidrar til kredittveksten. Arbeidsmarkedet er stramt. Det fremlagte forslaget til statsbudsjett kan isolert sett innebære at konsumprisveksten i 2001 og 2002 kan bli noe høyere enn det banken tidligere har anslått. På lengre sikt vil denne virkningen kunne dempes, siden økte arbeidskraftkostnader vil bidra til lavere sysselsetting i næringslivet.

På den annen side er det nå tegn til avdemping i forbruksveksten og utflating i boligprisene. Det er også visse indikasjoner på at veksten i verdensøkonomien kan bli noe lavere fremover, blant annet på grunn av den høye oljeprisen.

Renteøkningene som er gjennomført hittil i år bidrar til å dempe veksten i etterspørselen. Etter hvert vil dette slå ut i lavere konsumprisvekst enn vi ellers ville fått.

Det er usikkerhet om den samlede virkningen på prisveksten fremover av de ulike påvirkningskreftene. Norges Bank vil analysere utviklingen nærmere i inflasjonsrapporten som offentliggjøres i desember.

Tendensen i den økonomiske utviklingen og risikobildet slik vi nå ser det, gjør det like sannsynlig at neste endring i renten vil være en reduksjon som at det blir en økning.