Målet for pengepolitikken er stabilitet i kronens verdi målt mot europeiske valutaer. Norges Bank har ikke virkemidler til å finstyre valutakursen, men legger i rentesettingen vekt på de grunnleggende forutsetningene for kursstabilitet: Pris- og kostnadsveksten må over tid bringes ned mot den stigningstakten eurolandene sikter mot. Samtidig må en unngå at pengepolitikken i seg selv bidrar til nedgangstider med deflasjon.

Analysene i Norges Banks inflasjonsrapporter danner, sammen med den løpende vurderingen av pris- og kostnadsutsiktene og forholdene i penge- og valutamarkedene, et grunnlag for beslutninger om virkemidlene i pengepolitikken. Norges Banks vurdering av utsiktene for den økonomiske utviklingen ble sist presentert 22. juni i Inflasjonsrapport 2000/2.

Det er fortsatt sterk økonomisk vekst hos våre handelspartnere, men den høye oljeprisen kan etter hvert dempe veksten. Utsiktene til økt prisvekst har ført til at rentene er satt opp i blant annet ØMU-landene og deretter Danmark. Det er forventninger i markedene om høyere styringsrenter i euro-området og enkelte andre europeiske land.

Kronekursen har styrket seg noe i forhold til euro siden siste rentemøte. Den effektive kronekursen, som er en bedre indikator for internasjonale prisimpulser til norsk økonomi, har også styrket seg noe, men mindre enn kronekursen i forhold til euro. Den effektive kronekursen er fremdeles svakere enn ved årsskiftet.

Prisveksten har tiltatt. I august økte konsumprisene med 3,5 prosent i forhold til august i fjor. Den underliggende prisveksten, som korrigerer for avgifter, strømpriser og omleggingen til månedlig husleieindeks, var 3,1 prosent i august, opp fra 2,4 prosent i januar i år. Utviklingen i bensinprisen har bidratt til dette.

Arbeidsmarkedet er stramt. Sysselsettingsveksten har vært høyere enn ventet. Ledigheten er omtrent på samme nivå som i første del av 1999. Det er ny vekst i økonomien etter en vekstpause som varte fra sommeren 1998 til sommeren 1999. Importen av tradisjonelle varer øker. Boliginvesteringene har tatt seg opp. Privat forbruk vokser, understøttet av sterk kredittvekst og høye boligpriser. De siste tallene for utviklingen i det privat konsumet kan imidlertid tyde på en viss avdemping. Renteøkningene som er gjennomført hittil i år vil etter hvert bidra til å dempe veksten i etterspørsel og priser.

Inflasjonsrapport 2000/3 er under utarbeidelse og vil bli presentert om en uke. Risikoen for nedgang i økonomien synes å være liten. Det ser ut til at prisveksten neste år kan bli noe høyere enn vi anslo i juni, hovedsakelig som følge av den høye oljeprisen. Videre fremover kan pris- og kostnadsveksten avta noe. Prisveksten i 2002 kan bli lavere enn vi anslo sist. Dette er blant annet basert på en forutsetning om nøytral finanspolitikk. Tendensen i den økonomiske utviklingen og risikobildet slik vi nå ser det, gjør det like sannsynlig at neste endring i renten vil være en reduksjon som at det blir en økning.