Innledning til pressekonferanse 22. desember 1999
Det ble ikke fattet vedtak om renteendring på Norges Banks hovedstyremøte 22. desember. Norges Bank opprettholder dermed sine innskudds- og lånerenter overfor bankene (foliorenten og D-lånsrenten) på henholdsvis 5,5 og 7,5 prosent.
Målet for pengepolitikken er stabilitet i kronens verdi målt mot europeiske valutaer, fra årsskiftet definert som euro. Norges Bank har ikke virkemidler til å finstyre kronekursen. I innretningen av virkemidlene legger banken vekt på de grunnleggende forutsetningene for kursstabilitet over tid. Pris- og kostnadsveksten må derfor bringes ned på det nivået eurolandene sikter mot. Samtidig må en unngå at pengepolitikken i seg selv bidrar til nedgangstider med deflasjon.
Analysene i Norges Banks inflasjonsrapporter danner, sammen med den løpende vurderingen av pris- og kostnadsutsiktene og forholdene i penge- og valutamarkedene, grunnlag for beslutninger om virkemidlene i pengepolitikken. Norges Banks vurdering av utsiktene for den økonomiske utviklingen ble sist presentert 16. desember i Inflasjonsrapport 1999/4.
Kronekursen målt mot euro har styrket seg noe den siste måneden. Kursen har variert mellom 8,07 og 8,14. Målt ved konkurransekursindeksen har kronen vært stabil. De langsiktige rentene er om lag uendret. Veksten i konsumprisene var 2,8 prosent i november. Økende strømpriser trakk prisstigningen opp. Den underliggende prisveksten, som justerer for bidragene fra elektrisitetspriser og avgifter, viste en vekst siste 12 måneder på 2,5 prosent. Veksten i kreditt og pengemengde har tatt seg noe opp de siste to månedene. Den høye veksten kan ha sammenheng med økt likviditetsetterspørsel i forbindelse med årsskiftet.
Foreløpige tall for det kvartalsvise nasjonalregnskapet tyder på at veksten i tredje kvartal var noe høyere enn tidligere ventet. Særlig bidro realinvesteringer og konsum innen tjenesteyting til å trekke veksten opp, mens utviklingen i industrien trakk veksttakten ned.
Norges Banks anslag i den siste inflasjonsrapporten indikerer at nedgangen i veksten i fastlandsøkonomien fremover blir noe mindre enn ventet tidligere i år. Fra 2002 ser det ut til at veksten tar seg opp til veksten i produksjonspotensialet i økonomien. Risikoen for markert nedgang synes også å være mindre nå enn da vi la fram den forrige inflasjonsrapporten. Det ventes ulik vekst i forskjellige deler av økonomien med nedgang i industrien, men fortsatt vekst i deler av skjermet sektor. Anslagene for lønnsveksten er uendret fra forrige rapport.
Analysene i inflasjonsrapporten tyder på at prisveksten på to års sikt vil komme ned mot det nivået eurolandene sikter mot.
Norges Bank har i år redusert sine styringsrenter med i alt 2,5 prosentpoeng. Med den utvikling som våre analyser viser, ser renten nå ut til å være på eller nær bunnen i denne sykelen.