Likviditetsstyringen i Norge er et kvotebasert system. Bankene får forrentet kun en viss mengde reserver – en kvote – til styringsrenten. Innskudd utover kvoten forrentes til en lavere rente, reserverenten.

Videre har systemet såkalte stående fasiliteter, som betyr at bankene kan låne reserver overnatten eller plassere overskuddsreserver overnatten i sentralbanken. Det finnes et regelverk for sikkerheter som angir hvilke typer verdipapirer sentralbanken krever som sikkerhet for å låne reserver til bankene.

Norges Bank tilbyr også en intradagfasilitet, det vil si at bankene gjennom dagen kan låne reserver rentefritt mot sikkerhet.

Mer om:

• Norges Banks stående fasiliteter
• Styring av bankenes reserver: Systemet i Norge

Utviklingen i bankenes reserver

Reservene i banksystemet bestemmes i første rekke av transaksjoner til og fra statens konto i Norges Bank. Når private aktører betaler skatter og avgifter til staten, eller når staten legger ut statspapirer, overføres reserver fra bankenes konto i sentralbanken til statens konto i sentralbanken. Dermed reduseres mengden reserver i banksystemet. Motsatt, når staten overfører penger til publikum (lønninger, trygder og ulike overføringer), og når statspapirer forfaller for utbetaling, overføres reserver fra statens konto i sentralbanken til bankenes konto i sentralbanken. Dermed øker reservene i banksystemet.

Andre faktorer som bestemmer bankenes reserver er beholdningen av sedler og mynt. Når bankene kjøper sedler og mynt fra sentralbanken, betaler de ved å trekke på innskuddene de har i sentralbanken. Dermed reduseres mengden reserver i banksystemet.

Den strukturelle likviditeten er det nivået bankenes reserver ville vært dersom Norges Bank verken hadde tilført reserver til banksystemet eller trukket reserver ut av banksystemet. Norges Bank sikter mot å holde den totale mengden reserver i banksystemet på et visst nivå. Gitt nivået på den strukturelle likviditeten, må Norges Bank tilføre reserver til eller trekke reserver ut av banksystemet for å holde den totale mengden reserver på ønsket nivå.

Mer om Markedsoperasjoner

Bankenes kvoter

Bankene som har tilgang til Norges Banks stående fasiliteter, får forrentet kun en viss mengde reserver – en kvote – til styringsrenten. Innskudd utover kvoten forrentes til en lavere rente, reserverenten. Kvotene baseres på følgende måte:

• Norges Bank fastsetter summen av alle kvotene (totalkvoten).
• Bankene deles inn i tre grupper basert på gruppeinndelingen i Norges Banks Oppgjørssystem (NBO).
• Samlet kvote for hver gruppe fastsettes i forhold til gruppens andel av banksystemets samlede forvaltningskapital.
• Innen hver gruppe får alle bankene tildelt samme kvote.
• Oppgjørsbanker får en tilleggskvote bestemt av størrelsen på oppgjørsbanken i forhold til størrelsen på bankene den gjør oppgjør for (målt ved forvaltningskapitalen).
• Norges Bank vil normalt vurdere totalkvoten og fordelingen mellom bankene to ganger i året.

Nivået på totalkvoten og fordelingen av totalkvoten mellom bankene og hvordan kvotene beregnes, offentliggjøres i rundskriv to ganger i året.

Vedtaket om nytt likviditetsstyringssystem

Fram til 3. oktober 2011 var likviditetsstyringen i Norge basert på et såkalt gulvsystem. Bankene fikk da forrentet alle innskudd i sentralbanken til Norges Banks styringsrente, foliorenten.

Norges Banks hovedstyre vedtok i desember 2010 en endring i "Forskrift om bankers adgang til lån og innskudd i Norges Bank mv." for å endre systemet for styring av bankenes reserver til det kvotebaserte systemet vi har i dag. Hensikten med omleggingen var å motivere bankene til å omfordele reserver seg imellom i interbankmarkedet. Det bidrar isolert sett til at reservene utnyttes bedre, og at pengepolitikken kan implementeres med en mindre mengde totale reserver i banksystemet.

Mer om:

• Bakgrunnen for systemet for styring av bankenes reserver i Norge

Litteratur

• Norges Banks likviditetspolitikk: Prinsipper og utforming (Norges Bank Memo 3/2021)
• Alternative virkemidler i pengepolitikken – den monetære økosirk (Staff Memo 12/2016)
• Penger, sentralbankreserver og Norges Banks likviditetsstyringssystem (Staff Memo 5/2016)
• Negative renter: Sentralbankreserver og likviditetsstyring (Aktuell kommentar 2/2015)
• Liquidity management system: Floor or corridor? (Staff Memo 4/2010)
• Systemer for likviditetsstyring: Oppbygging og egenskaper (Staff Memo 5/2011)
• Norges Banks balanse og resultat (Staff Memo 9/2013)
• Strukturell likviditet (Aktuell kommentar 9/2013)
• Bankenes vurdering av Norges Banks likviditetsstyring (Norges Bank Memo 4/2014)