Långiver i siste instans (S-lån)
Norges Bank kan tilføre ekstraordinær likviditet til hele banksystemet eller enkeltbanker når tilgangen til likviditet fra andre kilder er svekket. Muligheten til å yte ekstraordinær likviditet gjør at Norges Bank kan bidra til å hindre finansielle problemer i å spre seg og dermed hindre at en større krise oppstår.
Likviditet til hele banksystemet
Norges Bank kan tilføre ekstra likviditet til banksystemet gjennom F-lån og D-lån. Dersom likviditetsbehovet er stort, kan lånene gis med annen sikkerhet enn det som følger av forskrift om bankers adgang til lån og innskudd i Norges Bank mv. («låneforskriften») for D- og F-lån, jf. forskriftens § 6.
Likviditet til enkeltbanker
Norges Bank kan tilføre ekstraordinær likviditet til enkeltbanker dersom likviditetsproblemene er avgrenset til én eller noen få banker. Norges Bank yter kun lån på spesielle vilkår (S-lån) dersom finansiell stabilitet er truet hvis et slikt lån ikke gis. Norges Bank kan da yte S-lån for å bedre likviditeten for den aktuelle banken (se Sentralbanklovens § 3-1 fjerde ledd).
Norges Bank skal kreve betryggende sikkerhet for kreditt (se Sentralbanklovens § 3-1 femte ledd). Norges Bank avgjør hvilke sikkerheter som skal stilles av låntaker for S-lån, se omtale «pant for S-lån» nedenfor for mer informasjon. Norges Bank bestemmer også individuelle lånevilkår, der renten på lån skal ligge over normal markedsrente. I tillegg vil innvilgelse av S-lån følge prinsipper vedtatt av hovedstyret (pdf).
Pant for S-lån
Etter sentralbanklovens § 3-1, femte ledd, skal Norges Bank kreve betryggende sikkerhet for lån banken gir. Dersom en bank søker Norges Bank om S-lån, vil banken ofte ikke ha tilstrekkelig sikkerhet til å kunne låne i Norges Banks ordinære lånefasiliteter (D-lån over natten, intradaglån eller F-lån). Banken må da stille andre aktiva som pant. Det kan være verdipapirer eller beholdninger som ikke oppfyller kravene for å kunne brukes som pant i de ordinære lånefasilitetene. Har banken heller ikke tilstrekkelig med slike verdipapirer, må den stille annen type pant.
Pant i verdipapirer eller beholdninger ikke godkjent for de ordinære lånefasilitetene
Som sikkerhet for S-lån kan banken benytte andre verdipapirer enn de som er godkjent som sikkerhetsstillelse for de ordinære lånefasilitetene i Norges Bank, kalt sikkerhet for lån (SIL). Beholdninger i godkjente verdipapirer i SIL større enn det som gir låneverdi, kan også være aktuelle, se reglene for SIL. Verdipapirene får da en tilleggsavkortning utover avkortningssatsene som benyttes SIL. Pantsatte verdipapirer skal ikke ha forfall i låneperioden.
Verdipapirer eller fondsandeler banken stiller som pant skal rapporteres på formatet vedlagt i filen rapportering av verdipapirer og fondsandeler (xlsx).
Boliglån som utradisjonelt pant
Boliglån som ligger i bankens låneportefølje, kan godtas som pant. Etter lov om finansiell sikkerhetsstillelse § 4a kan Norges Bank inngå avtale om å ta pant i deler av en banks låneportefølje og dessuten få sikkerhet i lånenes underliggende sikkerhet, i dette tilfellet boligen. Selv om Norges Bank oppnår rettsvern for sikkerhetene uten særskilt rettsvernsakt, kreves det at avtalen om sikkerhetsstillelse må gjelde en eller flere «angitte» gjeldsfordringer.
Banken som søker om S-lån, må derfor sende Norges Bank en liste over de lånene banken vil stille som sikkerhet.
Denne listen må for hvert enkelt lån inneholde en del nærmere spesifisert informasjon Norges Bank trenger for å behandle S-lånssøknaden. Filen rapportering av boliglån gir en detaljert beskrivelse av hvilke data som skal med i listen. I samme fil gis det også ulike eksempler (i Excel-format) på hvordan den innsendte filen skal se ut i forskjellige situasjoner. Listen skal sendes inn på CSV-format.
Blant annet utfra den anslåtte bokførte verdien av pantet banken ønsker å stille, vil Norges Bank gjøre en avkortning for å komme frem til hvor stort S-lån en gitt pantsatt låneportefølje gir grunnlag for. Hvor stor verdien av det underliggende pantet er i forhold til hvert av bankens boliglån, vil være sentralt når avkortningen bestemmes. I tillegg vil Norges Bank se på andre faktorer, særlig splitting av boliglån til boligkredittforetak.
De fleste banker har overført mange av sine boliglån til et hel- eller deleid boligkredittforetak for å dra nytte av den gunstige finansieringen de kan få gjennom obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) utstedt av boligkredittforetaket. Disse overførte lånene kan naturligvis ikke brukes som pant for S-lån fra Norges Bank. Flere banker har dessuten splittet mange låneengasjement mellom banken (morbanken) og boligkredittforetaket. Med splitting menes at boligkredittforetaket har en del av fordringen på låntaker og har pant for det beløpet i den samme boligen hvor bankens fordring på låntaker også har pantesikkerhet. Som følge av OMF-regelverket har boligkredittforetakets pant i boligen forrang fremfor bankens pant i boligen. Den underliggende sikkerheten for Norges Banks S-lån til banken vil for slike splittede lån kunne være svært liten eller til og med falle ned til null ved en viss nedgang i boligprisene.
Dette kan illustreres ved følgende eksempel:
En bolig er verdt 10 millioner kroner. Banken gir låntaker et lån på 8,5 millioner med pant i denne boligen. Banken splitter deretter lånet ved å overføre 8 millioner av lånet til boligkredittforetaket og beholder 0,5 millioner av det i banken. Boligkredittforetaket har dermed pant for sitt lån på 8 millioner i en bolig verdt 10 millioner. Isolert sett sitter banken igjen med et restpant, som er bankens panteverdi etter at boligkredittforetakets krav på kunden (8 millioner kroner) er blitt dekket gjennom salg av boligen for 10 millioner. Verdien av restpantet blir da 2 millioner (10 millioner - 8 millioner) for et lån på 0,5 millioner.
For Norges Banks S-lån til banken er det bankens restpant som er relevant som underliggende sikkerhet.
Dersom boligprisene faller med 20 prosent, reduseres boligens verdi til 8 millioner. Boligkredittforetaket får akkurat dekket sitt krav dersom boligen må selges, men Norges Bank vil gå fra å ha full dekning i underliggende sikkerhet til å ikke ha noen underliggende sikkerhet.
Desto mer av boliglånsmassen som er splittet mellom boligkredittforetaket og banken, desto høyere avkortningssats måderfor Norges Bank benytte.
Andre faktorer som også vil kunne påvirke avkortningen er: de dominerende eiertypene og boligtypene som er i låneporteføljen som banken stiller som pant, samt hva slags kommuner boligene gjennomgående ligger i.
Utover boliglån som er etterstilt bankens boligkredittforetak, vil ikke Norges Bank godta pant i boliglån som er tinglyst i grunnboken med 2. prioritet eller lavere prioritet.
Når en bank sender inn en liste over de utlånene den vil stille som sikkerhet, må det i forkant inngås en avtale om overføring av porteføljedata mellom banken og Norges Bank. I denne avtalen forplikter banken seg til å sende oppdaterte data for den pantsatte låneporteføljen hver uke så lenge S-lånet løper. Dataene skal sendes inn på samme mal som ved første innsending. Norges Bank forplikter seg til å behandle porteføljedataene som fortrolige, herunder å sørge for et bare ansatte med tjenstlig behov har tilgang til dataene. Når S-lånet er forfalt og fullt ut tilbakebetalt med renter, skal Norges Bank slette dataene fra sine systemer.
Veiledning til søknad om lån på spesielle vilkår (S-lån)
Søknad om lån skal sendes til ledergruppen for finansiell stabilitet i Norges Bank, herunder fstledergruppe@norges-bank.no.
Dersom banken ikke er under krisehåndtering følges veiledningen i punkt 1.
Dersom banken er under krisehåndtering følges veiledningen i punkt 2.
For nærmere informasjon om pant for S-lån se over.
1. For banker som ikke er under krisehåndtering
I lånesøknaden skal ønsket lånebeløp og løpetid oppgis, i tillegg skal informasjon som følger av punkt 1 til 9 under forelegges på ikke-konsolidert nivå. Merk at banken også må gi en beskrivelse av alle vesentlige eksponeringer og forpliktelser som er konserninterne eller eksterne. Alle garantier mv. overfor deleide OMF-foretak skal for eksempel omtales.
- Oversikt over eiendeler som stilles som pant, samt en detaljert opplisting av de ulike panteobjektene, se «pant for S-lån» over for mer informasjon.
- Oversikt over institusjonens resultat- og balansesituasjon med oppdaterte kapitaldekningsberegninger på søketidspunktet, bankens siste ICAAP og eventuell tilbakemelding fra Finanstilsynet på ICAAP (SREP). Banken skal redegjøre for om balansen og kapitaldekningsberegningen på søknadstidspunktet er gjennomgått av ekstern eller intern revisor. Eventuell uttalelse fra revisor skal vedlegges.
- Oversikt over ajourførte framskrivinger av bankenes forventede resultat-, balanse og tilhørende kapitaldekning minst to år frem i tid (periodisert per kvartal), med og uten eventuelle salg av aktiva og hensyntatt behov for endrede nedskrivninger på lån samt andre forhold som påvirker resultatregnskap, balanse og kapitaldekning. Det kan for eksempel være mulige tap- eller inntektsføring på aksje-, rente og valutaposisjoner, økte finansieringskostnader, utvikling i innskuddsmasse og endrede risikovekter. Se også punkt 9.
- En plan for oppkapitalisering av banken og hvordan kapitaldekningen på søketidspunktet og to år frem i tid (periodisert per kvartal) vil bli, se punkt 9. Beskrivelser av andre tiltak for å bedre kapitaldekningen, herunder planer for utbyttebetalinger.
- Oppdaterte likviditetsrapporter knyttet til rapporteringskravene for banken, herunder skjema C.66 (Løpetidsfordeling), C.71 (konsentrasjon av utvidet likviditetsreserve) C.72 (Likvide eiendeler), C.73 (Utbetalinger), C.74 (Innbetalinger) og C.76 (Beregninger). Oversikt over forfall for aktiva det kan være vesentlig usikkerhet knyttet til de neste 6 månedene.
- Informasjon om bakgrunnen for bankens likviditetsproblemer og en vurdering av hvor lenge de nåværende likviditetsbufferne til banken vil vare (eksklusiv S-lån), nedbrutt i de største inn- og utbetalingene.
- En samlet vurdering av bankens finansieringssituasjon, tilgang i ulike markeder, rating, prising ect.
- En vurdering av markedsverdier av verdipapirporteføljer, inkludert aksjer. Det må også gis en vurdering av derivater og andre poster utenfor balansen. Poster som er etablert som sikring for poster på balansen, må vurderes sammen med balansen, og vurderingen må inkludere brutto- og nettoeksponering med utdypning av eventuelle risikoer for at sikringer ikke virker som forutsatt.
- Nedskrivning på lån og øvrige fordringer:
- Redegjørelse for bankens kriterier, beregninger og vurderinger for å klassifisere lån i trinn 1, 2 og 3 samt omklassifisere lån mellom de tre trinnene, herunder hvilke indikatorer og kriterier som benyttes i bankens vurderinger av SICR (Significant Increase in Credit Risk) og hvordan disse beregnes.
- Redegjørelse av forutsetninger, beregninger og vurderinger for å fastsette nedskrivinger på lån klassifisert i trinn 1, 2 og 3. Spesielt bes det om en redegjørelse av framskrivninger som danner grunnlag for størrelsen på nedskrivningene, blant annet beregning av misligholdssannsynlighet (PD – probability of default) og tapgsgrad (LGD – Loss given default).
- Banken bes å redegjøre for samlet utlånsvolum fordelt på trinn 1, 2 og 3 for hhv. bedrifts- og privatkundesegmentene på søketidspunktet. Spesielt bes det om at banken redegjør for sannsynligheten for at en betydelig andel av lånene blir omklassifisert fra trinn 1 til trinn 2 samt fra trinn 2 til 3 de neste tre måneder og det neste året.
- Banken bes å redegjøre for akkumulerte nedskrivninger som andel av totale utlån i trinn 1, 2 og 3 for hhv. bedrifts- og privatkundesegmentene på søketidspunktet, samt faren for en økning i disse.
- Banken skal redegjøre for hvordan økte nedskrivninger på bedriftskunde- og personkundeeksponeringene samt forventede tap og eller gevinster på aksje- rente og valutaposisjoner påvirker budsjettert resultatregnskap, balanse og kapitaldekning. Banken skal redegjøre nærmere for de enkeltkunder og enkelthendelser som forventes å ha størst betydning i så henseende.
- En vurdering av de 10 største tapsutsatte lånene samt de 10 største engasjementene til banken, sistnevnte uavhengig av hvorvidt de anses som risikoutsatte.
- Beskrivelse av scenarier banken bruker for tapsvurderinger/simuleringer.
2. For banker som er under krisehåndtering
I lånesøknaden skal ønsket lånebeløp og løpetid oppgis, i tillegg skal informasjon som følger av punkt 1 til 3 under forelegges på ikke-konsolidert nivå. Merk at banken også må gi en beskrivelse av alle vesentlige eksponeringer og forpliktelser som er konserninterne eller eksterne. Alle garantier mv. overfor deleide OMF-foretak skal for eksempel omtales.
Når vedtak om oppkapitalisering er fattet, skal banken uten opphold oversende til Norges Bank informasjon om oppkapitalisering og et anslag på kapitaldekning og balansesituasjon etter oppkapitalisering.
Det forutsettes at Finanstilsynet har informert Norges Bank om alle elementene i vedtaket om intern oppkapitalisering og verdivurderingen av bankens eiendeler og forpliktelser som ligger til grunn for dette vedtaket (verdivurdering 2).
- Oversikt over eiendeler som stilles som pant, samt en detaljert opplisting av de ulike panteobjektene, se «pant for S-lån» for mer informasjon.
- Oppdaterte likviditetsrapporter, hensyntatt oppkapitaliseringen, knyttet til rapporteringskravene for banken, herunder skjema C.66 (Løpetidsfordeling), C.71 (konsentrasjon av utvidet likviditetsreserve) C.72 (Likvide eiendeler), C.73 (Utbetalinger), C.74 (Innbetalinger) og C.76 (Beregninger). Oversikt over forfall for aktiva det kan være vesentlig usikkerhet knyttet til de neste 6 månedene.
- Informasjon om bakgrunnen for bankens likviditetsproblemer og en vurdering av hvor lenge de nåværende likviditetsbufferne til banken vil vare (eksklusiv S-lån), nedbrutt i de største inn- og utbetalingene.
Kontakt
Avdeling for finansiell stabilitet
Avdelingsdirektør: Torbjørn Hægeland
Tlf. 22 31 65 33
Direktør Bankanalyse: Sindre Weme
Tlf. 22 31 62 65