Systemrisikobufferen
Systemrisikobufferen er en del av det samlede kapitalkravet til bankene og et av virkemidlene i norsk makrotilsyn. Systemrisikobufferen skal gjøre banksystemet mer robust ved å sikre at bankene holder en kapitalbuffer ut fra nivået på strukturell sårbarhet i det finansielle systemet.
Finansdepartementet fastsetter kravet til systemrisikobuffer. Norges Bank har ansvar for å utarbeide beslutningsgrunnlag og gi råd om bufferkravet til Finansdepartementet minst annethvert år.
Beslutningsgrunnlaget skal inneholde analyser basert på relevante indikatorer, anbefalinger og veiledninger fra Det europeiske systemrisikorådet (ESRB) og Norges Banks vurdering av strukturelle sårbarheter og annen systemrisiko av varig karakter. I arbeidet skal det utveksles informasjon og vurderinger med Finanstilsynet.
Prinsipper for Norges Banks råd
Kravet til systemrisikobuffer skal reflektere vurderingen av strukturell sårbarhet i det finansielle systemet. Strukturelle sårbarheter er vedvarende trekk i det finansielle systemet som endrer seg sjeldent eller lite fra år til år. Sårbarhetene kan for eksempel skyldes et høyt gjeldsnivå eller at bankene er sammenkoblet med hverandre. Strukturell sårbarhet øker faren for at negative forstyrrelser får mer alvorlige konsekvenser for det finansielle systemet og norsk økonomi. Systemrisikobufferen skal ikke reflektere sårbarheter som fullt ut kan møtes med andre kapitalkrav.
Systemrisikobufferen skal bidra til at bankene holder tilstrekkelig kapital for å motstå fremtidige tilbakeslag. Kravet til systemrisikobufferen baseres på en vurdering av det samlede kapitalbehovet i banksektoren. I denne vurderingen bør andre kapitalkrav og de samfunnsøkonomiske kostnadene ved kapitalkravene hensyntas. Kravet til systemrisikobufferen kan settes ned ved et kraftig tilbakeslag hvor nedsettelse av kravet til motsyklisk kapitalbuffer ikke er tilstrekkelig. Bufferkravet bør bare settes ned når banksystemet vurderes å ha nok øvrig kapital til å komme gjennom tilbakeslaget.
Kravet til systemrisikobuffer bør som hovedregel gjelde alle eksponeringer i Norge. Det er fordi det er usikkert hvordan strukturelle sårbarheter vil påvirke bankene i et tilbakeslag. I situasjoner med spesielt høy sårbarhet i enkelte sektorer og hvor mer målrettede tiltak ikke er tilstrekkelige eller tilgjengelige, kan imidlertid sektorvis krav til systemrisikobuffer vurderes.
Informasjonsgrunnlag for rådet
Råd om nivået på krav til systemrisikobuffer baseres på fire ulike vurderinger og bygger på prinsippene for bufferen som er beskrevet over. De fire vurderingene er:
- Strukturelle sårbarheter i det finansielle systemet. Vurdere vedvarende trekk i det finansielle systemet som kan utløse eller forsterke et kraftig tilbakeslag.
- Andre makrotilsynstiltak. Vurdere om andre makrotilsynstiltak enn systemrisikobufferen kan være bedre egnet til å møte sårbarhetene.
- Samlet kapitalbehov i bankene. Vurdere om bankene har nok kapital til å motstå tilbakeslag.
- Bankenes tilpasning til en endring i bufferkravet. Vurdere bankenes tilpasning og tilhørende effekter på økonomien før det eventuelt gis råd om å endre kravet til systemrisikobuffer.
De fire vurderingene vil baseres på et bredt sett av indikatorer og analyser. Det vil ikke være en mekanisk sammenheng mellom Norges Banks råd om systemrisikobufferen og utvikling i indikatorer og analyser. Råd om nivå på systemrisikobufferen bygger også på skjønn. Informasjonsgrunnlaget vil bli oppdatert etter hvert som tilgangen til data utvides og nye metoder og indikatorer blir utviklet.
Les om informasjonsgrunnlaget i Rammeverk for råd om krav til systemrisikobuffer (NB Memo 5/2022).