Formålet med Norges Banks DSP-utredning er å finne ut om DSP vil kunne bidra til at betalingssystemet er sikkert og effektivt også i fremtiden, og at det fortsatt vil være attraktivt å betale med norske kroner. Innføring av DSP vil kunne legge til rette for utvikling av nye, effektive og attraktive betalingstjenester ved at det etableres en infrastruktur som kan ha andre egenskaper enn dagens betalings- og kontoholdssystem. På denne måten vil det også kunne bidra til bedre betalingsberedskap. 

Innen utgangen av 2025 vil vi ha et bedre grunnlag for å vurdere om DSP bør innføres.

Nei. Digitale sentralbankpenger (DSP) vil være utstedt av en sentralbank i den nasjonale pengeenheten, og verdien vil være garantert av staten i det aktuelle landet. Kryptovalutaer er utstedt av private og ofte uten en sentral aktør som garanterer for verdien. Teknologien bak vil imidlertid kunne ha noen fellestrekk. Blokkjeder, som blant annet Bitcoin bygger på, er en av teknologiene som testes i den norske DSP-utredningen. 

Nei. Innføring av DSP i Norge vil kreve at flere lover endres, og det er nødvendig med en demokratisk forankring. Norges Banks utredning av DSP skal ende i et beslutningsgrunnlag for og en tilrådning om hvorvidt DSP bør innføres, og i så fall med hvilken utforming. Det vil være Stortinget som tar den endelige beslutningen om eventuelt å innføre av DSP. Den beslutningen ligger fortsatt et godt stykke frem i tid. 

Nei. Vi legger til grunn at fysiske kontanter vil kunne sirkulere parallelt med DSP. Kontanter har noen egenskaper som de elektroniske betalingsinstrumentene ikke har, og som bidrar til et effektivt betalingssystem. For eksempel finnes det grupper i befolkningen som ikke har tilgang til eller har problemer med å bruke elektroniske betalingsinstrumenter. I et effektivt betalingssystem må også slike grupper kunne betale på en tilfredsstillende måte, for eksempel med kontanter. Det er bankenes oppgave å sørge for at kontanter er tilgjengelig for publikum. Norges Banks oppgave er å dekke bankenes etterspørsel etter kontanter.  

Enhver elektronisk betaling vil etterlate seg digitale spor som i tenkte tilfeller kan benyttes til overvåking. Norges Bank har, i likhet med andre sentralbanker, ikke som oppgave å overvåke enkeltpersoners betalinger. Derfor har mange sentralbanker allerede besluttet at de ikke skal ha tilgang til informasjon om enkeltkunders betalinger eller beholdninger av DSP.  I våre analyser tar vi utgangspunkt i at heller ikke Norges Bank skal ha tilgang til slike opplysninger. På samme måte som for andre betalingsformer vil det være behov for å sikre at relevante regler f.eks. mot hvitvasking overholdes.

Det er noe vi jobber med å finne ut av. Norges Bank har sammen med Bank for International Settlements (BIS) og sentralbankene i Sverige og Israel allerede laget og testet en prototype for grensekryssende betalinger. På sikt kan DSP gjøre det billigere og mer effektivt å sende penger på tvers av landegrenser, men det er fortsatt mange spørsmål som må avklares før slike betalingsløsninger eventuelt kommer.

Det er det for tidlig å si noe spesifikt om, men vi legger til grunn at DSP vil være tilgjengelig som betalingsmiddel på de mest vanlige betalingsplattformene. Vi legger også til grunn at du enkelt vil kunne overføre penger mellom din bankkonto og din DSP-lommebok. 

Det er for tidlig å si hvilke betalingsplattformer DSP vil bli tilgjengelig på, men tanken er at DSP også skal kunne benyttes på en enkel måte til person-til-person-betalinger via for eksempel mobilen. 

Norges Bank har ikke tatt stilling til om det skal beregnes renter på eventuelle beholdninger av DSP. 

Formålet med eventuelle DSP vil være betaling og ikke sparing/verdioppbevaring. Blant annet av hensyn til finansiell stabilitet vurderer Norges Bank og mange andre sentralbanker at det er aktuelt med beløpsbegrensninger på beholdninger av DSP.