Om redningsskøyta RS 14 «Stavanger»
Omtalen er basert på tekst av Jo van der Eynden.
RS 14 «Stavanger», som er hovedmotiv på den nye 500-kroneseddelen, er en klassisk redningsskøyte, konstruert av Norges kanskje mest kjente båtbygger Colin Archer. Båten ble bygget på Archers verft på Tollerodden i Larvik, og sjøsatt i 1901. I tillegg til 37 år i aktiv tjeneste for Redningsselskapet, har båten en spennende og mangslungen historie som fritidsbåt og kulturminne.
Det er litt uklart hvorfor båten ble hetende «Stavanger». Redningsskøytene fikk ofte navn etter personer som hadde gjort en innsats for redningssaken, eller fra steder det knyttet seg spesielle hendelser til. Likevel har en del av skøytene bynavn, muligens som følge av at norske redere, de fleste av dem hjemmehørende i byene, ga faste bidrag til Redningsselskapet etter hvor stor tonnasje de hadde. Det kan også tenkes at navnevalget hadde sin bakgrunn i at det var skipsførere i Stavanger som i 1852 rettet en offisiell henvendelse til Marinedepartementet om at det måtte opprettes en redningstjeneste på de mest utsatte stedene langs kysten. En tredje mulighet er at Stavanger hadde utmerket seg under innsamlingsaksjonen som ble satt i verk for å finansiere akkurat dette fartøyet.
RS 14 «Stavanger» er 14,35 meter lang, 4,65 meter bred og stikker 2,35 meter dypt i vannet. Seilarealet er på 110 kvadratmeter, fordelt på storseil, fokk, klyver, mesan og toppseil. Den er bygget for å være «synkefri», takket være en indre, drevet garnering på innsiden av spantene. Ytterkledningen er av halvannen tommes eik. Innvendig er det soveplass til åtte personer. Båten er bygget som et seilfartøy, og fikk ikke installert motor så lenge den var i Redningsselskapets tjeneste.
Mesteparten av tida som aktiv redningsskøyte var RS 14 «Stavanger» stasjonert på Titran i Trøndelag, et lite kystsamfunn som i 1899 opplevde et katastrofalt uvær der mer enn 100 mennesker omkom på havet.
Tjenesten besto hovedsakelig i å være i beredskap og bistå under de store sesongfiskeriene vinterstid. Også frakt av lege, post og matforsyninger hørte med til oppdragene. Om sommeren lå skøyta oftest i opplag for vedlikehold og ettersyn.
I løpet av sine år i aktiv tjeneste reddet RS 14 «Stavanger» og besetningen der 42 mann på 12 båter fra den visse død. I tillegg kommer 2 større skip med til sammen 11 mann. I alt mottok 2.976 båter og 20 skip assistanse i form av slep eller annen bistand.
I 1939 ble «Stavanger» kjøpt av Jul. Nielsen, som ville bruke båten som lystfartøy. Han var en erfaren og lidenskapelig seiler. I familien Nielsens varetekt skulle den pensjonerte redningsskøyta få et nytt, langt liv som både brakte den ut i verden og ga den ry som en av de mest kjente og beundrede veteranbåtene på norskekysten. I tillegg til å bli seilt over Atlanteren, har «Stavanger» vært over Nordsjøen, i Østersjøen og Middelhavet, og den har seilt i de fleste farvann langs norskekysten. I løpet av årene har båten gjennomgått flere nitide restaureringsarbeider for å få til en forsvarlig bevaring, både som kulturminne og museumsfartøy. Båten ble i oktober 2018 solgt til Stiftelsen Tollerodden, som arbeider med å etablere et Colin Archer-senter like ved det gamle verftsområdet på Tollerodden i Larvik.