Omtalen er basert på tekst av Jo van der Eynden

Kystfyrene –
En lysgate langs innfarten til vårt land
Fra holme til holme, fra nes til nes
Og innenfor-
En hær av små lyktemenn
Som vokter de trange innløp
Til menneskenes hjem

Terje Stigen: «De faste lys» (en norsk reise) 1975

Fyrlys deles gjerne inn i tre kategorier ut fra funksjonen de har i farvannet: Landkjenningsfyr eller kystfyr, ledfyr og havnefyr. Den viktigste oppgaven til de store kystfyrene er å gi skipene sikker landkjenning, det vil si en advarsel om at en nærmer seg land, og en indikasjon på hvor på kysten en befinner seg. Ledfyrenes oppgave er å gjøre det mulig å seile om natten i de indre farledene langs kysten, hvor farvannet ofte er trangt og urent. Havnefyrene skal kunne lede skip trygt inn gjennom trange moloåpninger, selv i uvær og nattemørke.

Fra midten av 1800-tallet ble det bygget en rekke mindre, bemannede ledfyr langs kysten. Men disse fyrene kunne ikke hjelpe skipene gjennom urent farvann bare med et hvitt, blinkende lys i natten. For å kunne lede dem trygt gjennom trange sund og mellom holmer, skjær og båer, var det nødvendig å kunne variere lyssignalet – ulik «lyskarakter».

Lyset i de ulike sektorene fikk forskjellige farger: rød, grønn eller hvit, slik at en kunne gi en mer detaljert og avgrenset veiledning i farvannet. Det er samspillet mellom den enkelte fyrlyktens lyskarakter, fargesektor og identifikasjon i sjøkartet i forhold til andre fyrlykter som gjør det mulig å navigere på sektorlys nattestid.

Behovet for sektorskjermede fyrlys varierer med kompleksiteten i kystlandskapet. For å oppnå en korrekt og sikker avskjerming av lyset, må det foretas retnings- og avstandsmålinger og beregning av vinkler på samme måte som for landmålinger og kartografiske registreringer. Det er et nøyaktig arbeid som krever detaljert kunnskap om det lokale farvannet.

I dag er samtlige fyrlykter langs norskekysten automatisert og ombygget til økonomisk og miljøvennlig solcelledrift. De digitale sjøkartene har en bortimot absolutt nøyaktighet. Signalene fra navigasjonssatelittene som går i bane rundt jorden, gjør det mulig å følge både eget og alle andre fartøyer digitalt, uavhengig av fyrlys og visuelle observasjoner. Likevel opprettholdes de klassiske navigasjonshjelpemidlene. Stadig flere fritidsbåter gjør at det er behov for å opprettholde den klassiske sjømerkingen, som også utgjør en viktig beredskap i fall teknologien skulle svikte.

Kystverket, som er en fagetat under Samferdselsdepartementet, har forvaltningsansvaret for den maritime infrastrukturen langs kysten av Norge. Det er etablert flere trafikksentraler for overvåking av skipstrafikken, samtidig som det fortsatt er en rekke lyssignaler i drift som navigasjonshjelpemidler: Om lag 2000 fyrlykter, 4000 lanterner, hvorav ca. 700 med indirekte belysning, og 2000 flytende merker (bøyer), hvorav ca. 100 med lys.