Gjennom Parisavtalen har land, herunder Norge, forpliktet seg til å redusere klimagassutslipp med sikte på å begrense global oppvarming. Norske utslipp skal reduseres med minst 55 prosent av 1990-nivået innen 2030, og Norge har mål om å være et lavutslippssamfunn i 2050. For å nå målet må økonomien omstilles – både gjennom politikktiltak, preferanseendringer og ny teknologi. 

I Norges Bank har klimarisiko, det vil si usikkerheten knyttet til fremtidige, uventede klimarelaterte hendelser, lenge vært et tema i forvaltningen av SPU. For resten av banken er arbeidet med klimarelaterte tema et nyere arbeidsfelt, og det er fortsatt mye vi ikke vet om de økonomiske og finansielle følgene av et endret klima. I tiden fremover vil økt kompetanse på klimarelaterte spørsmål ha fokus innenfor alle bankens oppgaver og mandater.

Klimaendringer og pengepolitikk

Klimaendringene og tilpasningene til en lavutslippsøkonomi påvirker store deler av norsk økonomi, og dermed pengepolitikken. Klimaendringene kan blant annet føre til flere ekstremværhendelser, som tørkeperioder og flommer, som kan ødelegge avlinger, bygninger og infrastruktur. Tiltak for å bremse den globale oppvarmingen kan også virke inn på strukturen i økonomien. Politikktiltak som økte karbonpriser kan eksempelvis påvirke både samlet inflasjon og aktiviteten i flere sektorer.

Klimarisiko og finansiell stabilitet

Klimaendringer og overgangen til et lavutslippssamfunn vil være en av de største utfordringene norske foretak står overfor i årene som kommer. Lånekunder som ikke klarer å håndtere disse endringene godt, vil utgjøre en risiko for bankene. 

Norske banker er primært eksponert for overgangsrisiko gjennom utlån til foretak som har høye utslipp og som derfor har risiko for å bl pålagt økte avgifter eller måtte avskrive eiendeler. Fire næringer skiller seg ut med høye utslipp: transport, industri, internasjonal sjøfart og oljerelaterte næringer. Norske banker har en moderat andel av sine utlån til disse næringene.

Ansvarlig forvaltning av Statens pensjonsfond utland

Norges Bank håndterer klimarisiko innenfor rammene i mandatet, og arbeidet med eierskapsutøvelse er sentralt i vår håndtering av slik risiko. Hovedstyret har fastsatt prinsipper for ansvarlig forvaltning i Norges Bank. Målet for forvaltningen av fondet er å oppnå høyest mulig avkastning med moderat risiko. Ansvarlig forvaltning støtter fondets målsetning på to måter. For det første søkes å fremme langsiktig økonomisk utvikling i investeringene. For det andre søkes å redusere den finansielle risikoen forbundet med den miljømessige og sosiale adferden til selskapene det investeres i. Videre vurderes selskapsstyring, miljø og sosiale forhold som kan ha innvirkning på fondets avkastning over tid. Dette er integrert i arbeidet med standarder, i aktivt eierskap og investeringsvirksomheten.

I Norges Bank Investment Managements (NBIM) årlige publikasjoner om ansvarlig forvaltning av Statens pensjonsfond utland gis det en bred fremstilling av bankens arbeid med klimarisiko som del av det bredere arbeidet med ansvarlig forvaltning.

Network for Greening the Financial System (NGFS)

NGFS er et nettverk av sentralbanker og tilsynsmyndigheter som arbeider for et grønnere finanssystem. Formålet er å utveksle erfaringer, dele beste praksis og bidra til å håndtere miljø- og klimarisiko i finanssektoren. Nettverket ble etablert i 2017 og Norges Bank ble medlem i 2018. Finanstilsynet er også medlem av NGFS.

Rapporter fra NGFS

NGFS har siden oppstarten publisert en lang rekke rapporter knyttet til klimarisiko, finansiell stabilitet og makroøkonomi. 

Se NGFS' nettsider