Norges Bank

1873 Gullstandard innføres

Stortinget vedtok i pengeloven som ble sanksjonert 4. juni 1873 å gå over til gullstandard og bruke benevningen kroner og øre sammen med daler og skilling, der 1 speciedaler = 4 kroner.

Fra nyttår 1874 kunne sedler veksles om i gull. Gullstandard hadde blitt anbefalt av en internasjonal pengekonferanse i Paris i 1867 der også Norge deltok. Hensikten var dels å få en mer stabil pengeverdi (gull ble ansett som sikrere enn sølv), dels å få et internasjonalt system med faste valutakurser overfor gull. Stortinget vedtok imidlertid på dette tidspunkt å ikke slutte seg til den skandinaviske myntunionen som ble etablert med Danmark og Sverige som deltakere. Norge sluttet seg først til 16. oktober1875.

Å bruke kroner, som kunne deles i 100 øre, var en del av overgangen til et metrisk system. Dette omfattet også måling av lengde, vekt og volum.,

Som ved sølvstandarden innebar også gullstandarden at seddelmengden måtte stå i forhold til gullbeholdningen slik loven krevde. Øksendal har imidlertid etter studie av gullstandardperioden 1893-1914 hevdet at Norges Bank i perioden normalt ikke utnyttet seddelutstedelsesretten fullt ut. Dermed hadde man en reserve dersom gullbeholdningene ble redusert som følge av ubalanser i utenriksøkonomien.

Litteratur:

Lars Fredrik Øksendal: Monetary policy under the gold standard - examining the case of Norway, 1893-1914.Working Paper 2008/14, Norges Bank

Jan F. Qvigstad og Arent Skjæveland: Valutakursregimer - historiske erfaringer og fremtidige utfordringer. I Stabilitet og langsiktighet. Festskrift til Hermod Skånland, Oslo 1994

Ragna Alstadheim: Exchange rate Regimes in Norway 1816-2016. Staff memo 2016/15, Norges Bank

Viking Mestad: Frå fot til feste - norsk valutarett og valutapolitikk 1873-2001. Norges Banks skriftserie nr.30, Oslo 2002

Ola Grytten and Arngrim Hunnes: Price stability and inflation persistence during the international gold standard: The Scandinavian case. Working Paper 2009/20, Norges Bank