Pengenes funksjoner som byttemiddel, målestokk og verdioppbevarer, 1986-
1986-
Byttemiddel
Forholdet mellom sedler og mynt og kontopenger fortsatte den fallende tendensen. Kontantbeholdningen utgjorde i 2024 bare vel en prosent av pengemengden. Postgiro og bankgiro ble slått sammen i 1995. BankAxept ble etablert midt på 1990-tallet som betalingssystem for korttransaksjoner. Det ble mindre uttak av kontanter i filial og økt uttak i bankautomater med bankkort. Sjekker i daglighandelen ble erstattet av terminaler på betalingsstedet og bruk av bankkort. De siste årene har trådløs «tæpping» av bankkort, apper og mobiltelefon blitt den vanligste form for betaling (bildet). Et system med girering med nesten umiddelbar overføring mellom konti ble etablert. Betaling til utlandet ble enklere ved hjelp av det europeiske systemet SEPA.
Målestokk
Tidlig i perioden stabiliserte inflasjonen seg rundt 2-3 prosent årlig. Siden 1986 har Norges Bank (bildet) bestemt styringsrenten og gjennomført transaksjoner i pengemarkedet for å bringe de korte pengemarkedsrentene nær styringsrenten. Fastkurssystemet som hadde vært basis for pengepolitikken helt siden Norges Bank ble etablert i 1816, ble fra 2001 formelt erstattet med et pengepolitisk regime basert på inflasjonsstyring og flytende valutakurser. Prisstigningen økte under Covid-19 og like etterpå, men sank etter hvert ned mot inflasjonsmålet på 2 prosent. Kronekursen svekket seg mot euro og en handelsvektet indeks.
Verdioppbevarer
Kredittmarkedet ble deregulert på 1980-tallet. Oljeprisen falt i 1986. Arbeidsledigheten økte. Mange hadde stor gjeld. Gjelden måtte betjenes under et stigende rentenivå. Banker hadde store tap. Den norske bankkrisen som startet i 1987, ble sterkt forverret i 1990. Tre av de fire største bankene fikk kapitalstøtte fra staten. Innskyterne beholdt innskuddene sine. Sentralbanksjef Hermod Skånland forklarte bankkrisen med «bad banking, bad policy and bad luck». Senere har også «bad regulation» blitt tilføyd. Det har blitt vanligere å ha sparemidler i aksje- og obligasjonsfond og indeksfond i tillegg til innskudd i banker (bildet). Det meste av sparingen skjer imidlertid ved sparing i realverdier som bolig og fritidsbolig.