Svein Gjedrem tiltrådte som sentralbanksjef 4. januar 1999.

Helt siden Norges Bank etablering hadde målet for pengepolitikken vært å sikre en stabil kurs først mot sølv, deretter mot gull og så mot andre valutaer som pund, dollar og en kurv av valutaer. I perioder med store økonomiske kriser ble vi av og til tvunget til flytende kurs, men tanken var hele tiden å komme tilbake til fast valutakurs. Fastkursdogmet fikk et alvorlig skudd for baugen 10 desember 1992 klokken 10. Da måtte vi gi opp mot de utenlandske spekulasjonene mot kronen. De neste årene var vi i en mellomsituasjon, kronen fløt, men det var en styrt flyt. En de facto flytende kurs fikk vi 4 januar 1999. Dette ble formalisert da ny forskrift om pengepolitikken ble fastsatt i statsråd 29. mars 2001. Innføring av et formelt inflasjonsmål var et ledd i en omlegging av den økonomiske politikken. Handlingsregelen for bruk av oljeinntekter ble etablert. Det operative målet for pengepolitikken skulle være en årsvekst i konsumprisene som over tid lå nær 2,5 prosent. 

I likhet med i andre land med inflasjonsmål, ble styringen over tid gjort mer fleksibel. Målet om lav prisstigning lå fast, men hvor raskt en skulle nå målet, ble gjort mer fleksibelt. Det avhang av hva slags sjokk økonomien var blitt utsatt for (tilbudssidesjokk eller etterspørselssidesjokk), og det ble lagt større vekt på at pengepolitikken skulle gi en rimelig avveiing mellom forløpet for inflasjon og forløpet for produksjon og sysselsetting.

Inflasjonsmålet ble nedjustert til 2 prosent den 2. mars 2018.