Tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen har denne utbetalingsanvisningen på veggen i sitt arbeidsrom hjemme på Hedmarken. Den 30. mai 1996 ble det satt inn 1.981 milliarder kroner i fondet.

Stortinget vedtok Lov om Statens Petroleumsfond («Oljefondet») i 1990. Fondet, i likhet med andre statlige midler, skulle plasseres på konto i Norges Bank. Med bakgrunn i sin erfaring med forvaltning av valutareservene, var det Norges Bank som skulle plassere midlene i utlandet.

Det tok flere år før det kom penger inn på fondet. Det var en dyp lavkonjunktur de første årene på 1990-tallet. Staten brukte alle sine inntekter løpende, også inntektene fra petroleumssektoren. Fondet forble tomt frem til 1996. I mai 1996 ble de første innskudd gjort i Statens Petroleumsfond. Statsregnskapet for 1995 var gjort opp med et overskudd på knappe 2 milliarder kroner.

Den kraftige økningen i olje- og gassprisene rundt årtusenskiftet førte til en kraftig økning i bytteforholdet og store overskudd i statsregnskapet. Utsiktene til et raskt voksende fond gjorde at det fremsto naturlig å investere fondet forskjellig fra valutareservene. Særlig aksjer fremsto som et godt investeringsalternativ, noe det ble åpnet for etter hvert.

I 2001 vedtok regjeringen den såkalte «handlingsregelen». Uttak av fondet over tid skulle ikke overstige forventet realavkastning av fondet. De første årene antok man at det var 4 prosent i året. I 2017 vedtok Regjeringen å nedjustere forventet realavkastning for fondet fra 4 til 3 prosent.