Devaluering av norske kroner 11. mai 1986. Fra pressekonferansen i Regjeringskvartalet. Fra v.: Sentralbanksjef Hermod Skånland, finansminister Gunnar Berge og statsminister Gro Harlem Brundtland. Foto: Morten Hvaal / SCANPIX. 

I 1986 ble penge- og valutapolitikken lagt om. Det var spekulasjoner mot kronen i begynnelsen av mai 1986, og kronen ble nedskrevet med snaue 10 prosent.  Dette ble den siste i rekken av kronedevalueringer og markerte et viktig skille i norsk valutakurspolitikk. Norges Bank ble delegert fullmakt til å fatte beslutninger om endringer i styringsrenten med sikte på å stabilisere kronekursen. 

Spekulasjonen mot kronen fortsatte utover høsten og det oppstod en situasjon med vedvarende press på valutakursen. Den 2. desember satte banken styringsrenten opp med to prosentpoeng uten at regjeringen kom med innsigelser. Det nye styringssystemet hadde bestått sin første prøve. Pengepolitikkens oppgave var etter dette å gi økonomien et nominelt anker i form av en stabil valutakurs, og Norges Bank ble tildelt oppgaven som vokter av pengeverdien. 

I oktober 1990 besluttet regjeringen at norske kroner ikke lenger skulle ha en fast verdi i forhold til en valutakurv som viste gjennomsnittet av valutakursene mot våre handelspartnere, men skulle i stedet knyttes direkte til den europeiske pengeenheten ECU.