Ny 100-kroneseddel ble utgitt 1949. Motivet var basert på Erik Werenskiolds maleri «Lensekara». Alle sedlene i den utgaven hyller arbeid.

Kredittloven av 1965 ga regjeringen større fullmakt til å regulere kredittpolitikken. Den var et viktig verktøy for regjeringen til å regulere kredittmarkedene. Forslaget til ny lov ble utredet av et utvalg ledet av direktør Knut Getz Wold i Norges Bank.  Lovforslaget ble utformet som en fullmaktslov. Den ga regjeringen rett til å bruke en rekke nye pengepolitiske virkemidler. Frivillige kredittavtaler som hadde vært i bruk i det kredittpolitiske samarbeidsorganet Samarbeidsnemnda, skulle opphøre med den nye loven.

De private kredittinstitusjonene hevdet i sitt høringssvar at lovforslaget gikk for langt i å gi adgang til å regulere de private kredittinstitusjonenes virksomhet. Norges Banks direksjon gikk inn for en mer kompromissvennlig linje. Kredittloven ble likevel vedtatt og senere brukt av ulike regjeringer.

Mange av reguleringene sluttet etter hvert å fungere og ble til slutt illusoriske. Både kapitalbevegelsene ut og inn av landet og den innenlandske kredittilførselen fant nye veier. Derfor måtte stadig nye hull i reguleringene tettes igjen, uten at man klarte å dempe utlånsveksten tilstrekkelig. Bruken av loven ble gradvis avviklet utover på 1980-tallet, og den ble senere opphevet.