1945
På konferansen i Bretton Woods i 1944 ble man enige om utformingen av det internasjonale finansielle systemet og et nytt fastkurssamarbeid. Det ble bestemt at amerikanske dollar skulle ha en fast pris i forhold til gull, mens andre valutaer fikk faste priser i forhold til dollar.
Bretton Woods-avtalen om et nytt internasjonalt fastkurssytem ble fremforhandlet på Mount Washington Hotel i Bretton Woods, New Hampshire i 1944.
Stabile valutakurser ble ansett som en forutsetning for å skape gode handelsforhold, og var dermed en av betingelsene for å skape vekst og velstand. Likevel skilte dette systemet seg fra den klassiske gullstandarden på flere måter. Det ble introdusert mekanismer for å kontrollere spekulative kapitalbevegelser, ettersom disse i mellomkrigstiden hadde virket destabiliserende på kursene. For den daglige omsetningen ble det tillatt å operere med en trang svingningsmargin på +/- 1 prosent.
Norge sluttet seg til det internasjonale Bretton Woods systemet fra 15. september 1946 etter at Stortinget hadde ratifisert IMF-avtalen 19. desember 1945. Før første verdenskrig hadde kronens gullverdi vært 0.40323 gram per krone. Den nye pariverdien for kroner mot gull ble nå redusert til 0.179067 gram gull per krone. Dette var mindre enn halvparten av den gamle gullverdien. Innmeldingskursen tilsvarte en pundkurs på 20 kroner og en dollarkurs på 4.96 kroner.
Det kunne naturlig nok være uklart hva som var de riktige innbyrdes kursforhold etter verdenskrigen. Mange vesteuropeiske land opplevde store underskudd på sine handelsbalanser vis-à-vis USA. Det ble fort klart at de fleste vesteuropeiske kurser var overvurdert i forhold til dollaren.
Konjunkturnedgangen i USA i 1949 ledet til enda større underskudd på handelsbalansen hos de europeiske landene. Presset for justeringer økte. Da britene devaluerte med 30,5 prosent den 18. september 1949 fulgte norske myndigheter etter. Den norske regjeringen tok avgjørelsen uten at direksjonen i Norges Bank fikk anledning til å uttale seg. Formannen i Norges Banks direksjon, Gunnar Jahn, støttet imidlertid kursjusteringen.
Devalueringen på 30.5 prosent i 1949 reduserte kronens gullverdi fra 0.179067 gram gull per krone til 0.124414 gram gull per krone. Siden Norge devaluerte like mye som Storbritannia, forble pundkursen 20 kroner, mens den nye dollarkursen ble 7.14 kroner.