Norges Bank

Pengenes funksjoner som byttemiddel, målestokk og verdioppbevarer, 1920-1946

1920-1946

Byttemiddel

Sedler og skillemynt var de vanligste betalingsmidlene. Under første verdenskrig hadde det på grunn av metallmangel blitt laget skillemyntsedler, 1-kroner («rødegardister») og 2-kronesedler («bolsjeviker»). Disse skillemyntsedlene ble inndratt. Etter avviklingen av den skandinaviske myntunionen var det bare mulig å bruke norske sedler og mynter (bildet). Mange fikk sine bankinnskudd frosset under bankkrisen på 1920-tallet. Det var en vanskelig periode for bankvesenet. Under andre verdenskrig var det seddelrikelighet. Det var mange sedler i omløp, men få varer å kjøpe. Det ble mulig å overføre penger ved bruk av postgiro fra 1943 og bankgiro fra 1946.

Målestokk

Målestokken varierte. Det var deflasjon og et betydelig fall i prisnivået som ble forsterket av paripolitikken (bildet). «Meteren» ble lengre. Kroneverdien styrket seg kraftig og ble lovfestet på gammel pris til gull på førkrigsnivå i 1928. I 1931 ble gullstandarden suspendert. Fra midten av 1930-tallet var det inflasjon. Under andre verdenskrig mistet sedlene mye av sin verdi. Det var streng varerasjonering og priskontroll. De tyske okkupantenes pengetrykking førte til stor pengerikelighet. Da freden kom i 1945, ble det gjennomført en pengesanering der de gamle sedlene måtte veksles inn mot nye sedler innenfor lovbestemte kvoter. Overskytende beløp måtte plasseres på bundet bankkonto eller som riksinnskudd i Norges Bank.

Verdioppbevarer

Under bankkrisen på 1920-tallet ble mange banker satt under administrasjon og senere slått sammen med andre banker eller avviklet. Innskyterne fikk sine innskudd frosset. I denne perioden skjedde det store omfordelinger av verdier. Prisene falt. De som hadde nominell gjeld, fikk en større gjeldsbyrde ettersom realverdien av gjelden vokste. Prisfallet ble forsterket av den hardhendte paripolitikken. I 1936 ble det innført en skatt på bankinnskudd. Mange reduserte derfor sine innskudd og holdt pengene i sedler. Under andre verdenskrig var det sterk direkte og undertrykt inflasjon. Realverdier var den sikreste måten å oppbevare verdier på.