Telt ble brukt som vekslingslokale. Hasvik på Sørøya vest for Hammerfest søndag 23. september 1945. Kasserer Reidar Alexandersen til høyre.

Tyskernes omfattende pengebruk under krigen gjorde det nødvendig med en pengesanering. Dette ble forberedt både i London og i Oslo, men ikke på en samordnet måte. Stortinget vedtok loven om pengesanering i juli 1945. Loven ble sanksjonert onsdag 5. september. De neste dagene ble det gjort travle forberedelser i hemmelighet. Annonsetekster og skjemaer ble trykket og distribuert slik at alle beholdninger av sedler, bankinnskudd og verdipapirer kunne registreres raskt. Hver person kunne fritt veksle 100 kroner i gamle sedler mot samme pålydende i ombyttingssedler. På beløp inntil 5000 kroner ble det utbetalt 60 prosent i nye sedler. Resten ble satt inn på en riksinnskuddskonto og først gjort tilgjengelig for eieren på et senere tidspunkt. Beløp over 5000 kroner ble satt inn på en spesiell konto som bare kunne disponeres etter særskilte forskrifter gitt av Norges Bank. 

Offentliggjøring av loven skjedde klokken 13 lørdag 8. september. Allerede dagen etter, søndag 9. september 1945, gikk startskuddet for omvekslingen. Forberedelse og gjennomføring av saneringen var en betydelig praktisk utfordring for Norges Bank, aller tydeligst i det krigsherjede Finnmark. Om bord i redningsskøyta «Idun» ble Norges Bank-ansatte sendt gjennom minelagt farvann med 6 millioner kroner i ferske sedler i forpiggen. På flere av de mer eller mindre nedbrente stoppestedene blåste det så sterkt at funksjonærene måtte ligge på pengene, registreringsskjemaer måtte spikres fast, og teltet som banken opererte fra, blåste ned.