Bildet viser en tysk okkupasjonsseddel pålydende 2 Reichsmark Reichkreditkassenscheine (RKKS). Seddelen var utstedt av Hauptverwaltung der Reichskreditkassen i Berlin. 

I starten av okkupasjonen betalte tyskerne sine utgifter med Reichkreditkassenscheine (RKKS). Et slikt system ble benyttet i alle tyskokkuperte land. De som mottok RKKS, kunne veksle dem om til norske kroner i bankene til en fast kurs på 60 Reichsmark for 100 kroner. Bankene kunne deretter veksle RKKS inn i Norges Bank som fikk dem på aktivasiden på sin balanse. I praksis ville dette gi et dobbelt sett med pengesedler - norske kroner og tyske RKKS. For å unngå dette insisterte Administrasjonsrådet på at okkupasjonsmakten i stedet skulle trekke på en konto, «okkupasjonskontoen», i Norges Bank. Etter sterk oppfordring fra finansministeren i Administrasjonsrådet, Gunnar Jahn, godtok Norges Bank motvillig et slikt system den 24. april 1940.

Dette vedtaket er omdiskutert i ettertid, blant annet hevder historiker Harald Espeli at vedtaket «smurte» den tyske krigsmaskinen» unødvendig. Tyskerne var svært fornøyd med den norske modellen og kopierte systemet i andre land som var okkupert.

I Norge forsvant dermed RKKS ganske raskt ut av omsetningslivet. Det var ikke mulig å bruke RKKS som betalingsmiddel etter 8. juni 1940.

Bekjentgjørelse fra Norges Banks avdeling i Bergen i Morgenavisen 4. juni 1940.

Reichskommisariat og Wehrmacht ble nå utstyrt med sjekkhefter som de kunne bruke til å finansiere sine utgifter i Norge. Sjekkene ble trukket på kontoen til Hauptverwaltung der Reichskreditkassen (HVRK) i Berlin, men ble utbetalt i norske kroner av Norges Bank og bokført på okkupasjonskontoen som et lån til okkupasjonsmakten ved HVRK. 

Bildet viser et av de siste eksemplene på en sivil "grønn sjekk" som ble trukket på okkupasjonskontoen i Norges Bank under krigen. 

Sjekkene var av to typer, sivile og militære. De militære ble trukket av Wehrmacht og de sivile av Reichskommisariat. Sjekkene ble sendt i kopi til HVRK i Berlin og til Norges Bank i Oslo. I Berlin ble beløpet godskrevet Norges Banks konto der og i Oslo ble beløpet ført som utlån til HVRK over okkupasjonskontoen. Beløpet ble utbetalt i kontanter eller godskrevet en eller flere av de i alt 700 tyske konti som tyskerne etter hvert opprettet i Norges Bank. 

Norges Bank i Oslo tok opp spørsmålet om hvem som stod bak og garanterte for disse utlånene, med Administrasjonsrådet allerede i august 1940. Spørsmålet om garanti ble senere også stilt til statsrådene Sandberg og Prytz under Reichskommisariat uten at dette førte til noen endelig avklaring.