Jødene fikk sine formuer beslaglagt i oktober 1942. Quislingregimet opprettet «Likvidasjonsstyret for inndratte jødiske formuer». Etaten ble lagt under Finansdepartementet. Det ble for hvert bo opprettet et bostyre som fikk i oppgave  å realisere eiendelene. Fast eiendom ble overtatt av Finansdepartementet, mens resten av eiendelene ble realisert av bostyrene. I 1943 ble navnet endret til «Likvidasjonsstyret for inndratte formuer» i forbindelse med at virkefeltet ble utvidet til også å omfatte eiendom fra personer med "fiendtlig sinnelag" eller de som drev såkalt "folkefiendtlig og statsfiendtlig virksomhet", altså motstandsarbeid. Overskuddet etter inndrivelsene ble overført til en felleskonto i Norges Bank.

Enkelte av jødeboene hadde formue i utlandet. Betalingstransaksjoner med utlandet ble under krigen gjennomført innenfor systemet av clearingavtaler. Norges Bank ble derfor i noen grad involvert i bostyrenes arbeid med å realisere verdipapirer som de jødiske familiene eide i utlandet. 

Bodø avdeling henvendte seg til hovedkontoret i Oslo for å få veiledning i hvordan de skulle forholde seg til disse spørsmålene. Etter kontakt med Likvidasjonsstyret sendte hovedkontoret ut skriv undertegnet av Nicolai Rygg om at midler fra bostyrene skulle overføres til hovedsetet. Skrivet presiserte dessuten at det var hvert enkelt bostyre og ikke Norges Bank som var ansvarlig for oppgaveplikt i henhold til forskriftene.

Historikeren Harald Espeli mener at dette eksempelet kan leses som en indirekte instruksjon fra Nicolai Rygg til de ansatte om å vise tilbakeholdenhet. Det understrekes at bankens avdelinger og ansatte ikke behøvde å gjøre mer enn de var forpliktet til. De behøvde ikke gjøre noe aktivt for å etterspørre disse sakene hos bostyrene. Espeli sier videre at dette reflekterte den balansegangen som bankens ledelse fulgte i store deler av okkupasjonen mellom samarbeid og motstand mot de tyske okkupasjonsmyndighetene og det norske NS-regimet (Haagensen, 2022).

Mange sider ved Norges Banks virksomhet under krigen har ikke blitt undersøkt. I forbindelse med arbeidet i Skarpnesutvalget (NOU 1997:22) ble det klarlagt at felleskontoen i Norges Bank ble avsluttet i 1948. Restbeløpet ble overført til Finansdepartementet. Norges Banks arkivmateriale fra denne perioden er i hovedsak avlevert til Arkivverket (Riksarkivet og Statsarkivene).